Kunstner Ivan Storm Juliussen mener Gud reddet ham fra å drukne

Ivan Storm Juliussen lener seg over stuebordet mot tre store lysestaker. Mellom fingrene holder han en lang, tynn sigar. Tuppen av sigaren treffer det ene telyset som er plassert på toppen av lysestakene. Mens han ruller sigaren rundt i flammen sprer lukten av søtlig sigarrøyk seg i et allerede røykfullt rom.

– Jeg må ha sigar nå som det er jul, sier han.

Han hoster tungt og bedyrer at det bare er røykhoste.

76 åringen ble nettopp ferdig med det som skal være hans siste maleriutstilling. Hovedtemaet var som vanlig såkalte marinemalerier. Gammeldagse seilskuter i hard sjø.

Som vanlig var utstillingen på Klepp rådhus, og som vanlig – gjennom 30 år med utstillinger – har maleriene solgt som varmt hvetebrød. Til tross for at anmelderne ikke alltid har vært like begeistret.

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier pΠLine, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh

Altertavlen

Han gjør seg raskt ferdig med sigaren. I samme øyeblikk tennes en sigarett. Lyset fra telysene og en nesten helt neddimmet lysekrone gjør at Juliussen nesten forsvinner i mørket på andre siden av bordet.

Et av de sterkeste lysene i rommet er en gallerilampe. Den lyser opp et maleri på hans høyre side. En overdådig og forgylt ramme omkranser en langhåret skikkelse i hvit kjortel som sitter på en stein.

– Hvorfor har du valgt å å male akkurat dette bildet av Jesus?

– Det er jo lidelseshistorien. Den er så utrolig sterk. Her ser du Jesus som sitter i Getsemane. Han har spurte disiplene om de ville våke med ham, for han visste hva som kom til å skje med ham, men de sovnet.

– Har du malt andre bibelske scener?

– Jada, for eksempel korsfestelsen, sier han, mens han reiser seg opp og finner et trykk av et annet maleri han har malt.

Det et hav i opprør, som ligner marinemaleriene han har laget. Jesus som går på vannet og disippelen Peter holder på å synke.

Når han maler bibelske motiver, er de fra Det nye testamentet.

– Å male fra det nye testamentet er min beskjedne måte å formidle budskapet om Jesus på, sier han.

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier pΠLine, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh

Svart belte i ekteskap

Juliussen bor i en ombygget låve på Jæren i Rogaland. De siste 12 årene har han bodd her alene. Før det har han fire ekteskap bak seg.

– Jeg har svart belte i ekteskap. Det er ikke alltid livet går som man har planlagt, sier han.

Men han har likevel nok selskap. En utstoppet løvinne, en ulv og en bjørneskinnfell – begge med nisselue – og en elefantfot, er blant det som står på stuegulvet hos Juliussen. I tillegg er det en grevling som henger i taket. Opp ned, med beina plantet i taket.

– Han måtte jo ha noe å stå på han og, sier Juliussen når han får spørsmål om hvorfor grevlingen henger opp ned.

På alle kanter er han omgitt av kristne objekter. Krusifikser henger på vegger utvendig og innvendig og over dører.


---

Fakta: Ivan Storm Juliussen

  • Tittel: Kunstner og musiker.
  • Alder: 76.
  • Bakgrunn: Kunstner, opprinnelig fra Rolvsøy utenfor Fredrikstad.
  • Sivil status: Ugift. Ett voksent barn.
  • Aktuell med: Har nylig hatt sin «siste» utstilling.

---

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier på Line, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh

Var uteligger i ett år

Juliussen trekker fram det fra Bibelen som er viktigst for ham. Den gylne regel, som man også har lignende formuleringer av i de fleste verdensreligioner: «Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.».

Viktigheten den gylne regel har fått en ekstra dimensjon for Juliussen.

– Jeg har faktisk levd som uteligger i et helt år. Livet blir ikke alltid slik du tror at det skal bli. Jeg levde et vellykket liv inne i Stavanger med et hus til flere millioner. Men noen ganger kan veien fra å ha et vellykket liv til å bli uteligger være kort.

– Hvordan skjedde det?

– Jeg ble syk, så røykt ekteskapet. Og deretter røyk jobben og helsa. Da var det ingenting igjen. Ikke jobb, ikke penger ingen venner. Ingenting. Etter en sånn periode slutter du å se ned på han på fortauet som sitter der med en flaske brennevin.

Juliussen er fra en «taterslekt», som han kaller det. Moren og bestemoren var romani. Han mener at bevisstheten om opphavet hans hjalp ha å komme gjennom livet på gata.

– Jeg tenkte at hvis mormoren min og mor mi kunne gå et helt liv på gata uten et sted å bo, så måtte jeg også klare å komme meg tilbake til et normalt liv igjen, sier han.

Han ble til slutt lagt inn på sykehus. Han endte på Bryne stasjon på Jæren. Alt han hadde var 300 kroner i lommen og noen malesaker. En bekjent satte han i kontakt med bonden som eide gården han nå bor på. Han fikk låne det lille jærhuset, som står ved siden av låven han når bor i, mot at bonden fikk et lite maleri.

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier pΠLine, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh

Med bror sin

På gårdsplassen mellom jærhuset og låven henger okse- og bukkeskaller på veggen. En rekke forskjellige «retro» skilt med forskjellig budskap henger også der. Blant annet et med påskriften «trespassers will be shot», eller inntrengere vil bli skutt på norsk. Juliussens milde vesen og skiltets «shabby chic»-aktige stil gjør at det ikke virker som en alvorlig trussel. Våpnene som henger på stueveggen ser heller ikke ut som de har blitt avfyrt siden en gang på sent 1800-tall.

Ved inngangen til det gamle jærhuset står det en figur som ligner veldig på Juliussen.

– Det er bror min, sier han. Den musespiste «broren» står og vokter inngangen til det aller helligste – Juliussens atelier.

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier pΠLine, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh

Gammel ertersuppe

Dørhåndtaket er en jesusfigur. Men døren er gått i lås, så han lener seg inn gjennom et knust sidevindu for å åpne døren innenfra.

Innsiden av jærhuset står i kontrast til låven han bor i. Det er mange ting begge steder. Men det ene stedet er varmt og rent. Det andre stedet er iskaldt og rotete.

Inn en dør til venstre står det en kasserolle med en stivnet grønn skorpe oppi.

– Se her, dette er en ertersuppe jeg kokte opp da jeg først flyttet inn hit, for 40 år siden. Skal vi varme den opp og se hvordan det smaker, spør han spøkefullt.

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier på Line, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh

Støvsuger aldri i det aller helligste

Gulvet er svært mykt, som den tørre varianten av leirete sandbunn på havet.

– Jeg støvsuger aldri her inne. Istedenfor legger jeg et nytt teppe oppå det gamle. Nå ligger det syv lag med tepper på gulvet her, sier han.

Han leder oss videre inn i det aller helligste. Atelieret der han har malt alle sine malerier. På dørstokken står farens sko. Inne i rommet er det en rekke saker fra faren.

– Han er alltid på vei inn, men han kommer aldri helt inn, sier Juliussen.

Nå står det ingenting på staffeliet. I tre år jobbet han med den siste utstillingen.

– Nå er jeg helt tom. Men jeg skal gå i gang med andre oppdrag og bestillinger, sier han, som forteller at å gjør det neste maleriet bedre enn det forrige er det som alltid driver ham framover. Han vil ikke avvise at det kan komme flere utstillinger, selv om denne skulle være hans siste.

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier pΠLine, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh

---

4 raske

  • Gud er: – Den allmektige skaper av himmel og jord.
  • Jeg klarer meg ikke uten: Å male.
  • På gravsteinen min skal det stå: I mitt jordiske liv spilte jeg bassgitar. Men i det himmelske liv håper jeg å spille harpe.
  • Boka alle må lese: Bibel. Begynn i nytestamentet.

---

Dryler til hvis han må

Tilbake til det viktigste i Juliussen sin tro. Å gjøre mot andre som du selv vil at de skal gjøre mot deg.

– Du vil ikke at noen skal dra til deg, stikke av gårde med kona di og tenne på bilen din. Ikke sant? Du vil jo ikke det. Du vil leve et så godt liv som mulig. Dermed har du ingen grunn til å ville gjøre noe vondt mot andre mennesker. Du kan heller tenke på å gjøre noe godt for andre.

Han forteller at han hver dag prøver å leve bedre enn den forrige.

– Er det viktigste for deg at vi er gode med hverandre?

– Ja. Jeg vedder på at ikke du sitter her og pønsker på noe faenskap mot noen andre.

– Det kan ikke du vite.

– Det kan jo hende at du ønsker noen til helvete. Jeg har jo opplevd det noen ganger jeg også. Jeg har vært i noen slagsmål før i tiden. Det har helst vært for å forsvare meg selv. Jeg er oppvokst blant tatere, så jeg har lært å slåss.

– Angrer du på noe av det?

– Angrer og angrer. Jeg var nødt til å forsvare meg. Ellers hadde jeg fått bank sjøl.

– Men hvis vi tenker på dette med gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg?

– Jeg ville jo ikke at noen skulle slå ut tennene mine. Så jeg ga han en på trynet først.

– Istedenfor å vende det andre kinnet til?

– Nei, så mye tenner har jeg ikke. Det kommer jo litt i konflikt med prinsippet om å gjøre mot andre som man selv vil at andre skal gjøre mot deg, men du må kunne forsvare deg.

Poenget til Juliussen er uansett at hvis alle oppførte seg mot andre som de selv vil at andre skal oppføre seg mot dem, så ville det ikke vært nødvendig å gi noen en på trynet.

– Men hvis noen var iferd med å ta livet av ungen min, så ville jeg nok funnet det beste jeg kunne fått tak i, og drylt til ham i skallen.

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier pΠLine, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh

Døde nesten som barn

Juliussen har blitt en troende mann fordi han ble oppdratt slik, av sin farmor. Moren hans døde da han var halvannet år. Av tuberkolose.

Juliussen ble også innlagt på et tuberkolosesanatorium. På den tiden var det ikke kommet medisiner for tuberkulose. Han ble lagt på enerom for å dø. Lungekapasiteten var blitt så dårlig at han ikke kunne reddes, ifølge ham selv.

– Jeg var hardt angrepet, akkurat som mor mi. Jeg var kommet så langt at livet visstnok ikke sto til å redde. Men så ble jeg faktisk bedre likevel. Uten at leger eller familie skjønte hva som hadde skjedd. Det kan jeg bare takk Vår Herre for.

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier pΠLine, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh

Tror Gud reddet ham

Juliussen mener han hadde vært død 23 ganger. Minst. Hvis ikke det var for Vår Herres inngripen.

Han trekker fram to episoder til hvor han mener at Gud reddet ham. En gang hang han fra en fjellvegg med 40-50 meter ned. Ifølge Juliussen besvimte han rett før han holdt på glippe taket og våknet opp trygt oppe på berget igjen.

– Jeg våknet opp med nesa ned i fjellet. Akkurat som noen løftet meg opp og la meg ned på fjellet.

– Og det var Gud, tror du?

– Ja, enten var det han, eller så sendte han ned en engel som tok tak i meg og løftet meg opp. Jeg var på vei ned, jeg.

Den andre historien var noen år senere. Han satt fast under sammenbundet tømmer i Glomma og holdt på å drukne. Han hevder at et lys viste ham veien ut.

– Jeg slo hodet i tømmeret og så ingenting i grønska under der. Jeg prøvde å svømme til høyre og venstre, men dunket hodet uansett.

– Kan ikke dette bare være tilfeldigheter – at du har hatt flaks?

– Det er en mening med alt. Både med det du og jeg gjør i livet. Man kan jo lure på hvorfor noen dør og andre ikke dør. Det står i Bibelen at Herrens veier er uransakelige. Vår Herre tenkte nok at «Storm, du skal begynne å male en gang i livet. Jeg får holde liv i deg litt til».

Ute på plassen igjen kan man skimte et lite hvitt trekors inne i et skogholt.

– Hvem er det som ligger begravet der? Er det bikkja?

– Der ligger jeg begravet, sier Juliussen og forteller at han allerede har prøveligget kista.

BRYNE 14.12.2021: Ivan Storm Juliussen
marinemaler
i sitt hjem og atelier pΠLine, Time kommune.

Foto: Marie von Krogh