På 70-tallet står Ralph Henk Vaags foran et salongbord stablet med bøker i en stor villa på Bestum i Oslo. Navnet til den franske filosofen og matematikeren Blaise Pascal er fullstendig fremmed for han, men melder sin ankomst i 15-åringens liv når blikket hans scanner over bokstabelen.
Villaen tilhører en nylig avdød grandonkel. Etter at de voksne har fordelt arveoppgjøret seg imellom, har turen kommet til barna, og Ralph og de to søstrene hans får plukke med seg hva de måtte ønske fra dødsboet. At Ralph stopper opp ved to bøker av Blaise Pascal, blant annet Tanker om kristendommens sannhet, handler verken om interesse for filosofi eller kristendom, men om noe så arbitrært som at hovedpersonen i en TV-serie han likte som gutt hadde samme navn – Pascal.
Bøkene blir med ham hjem. Når han åpner dem et par år senere, åpner han også døra til en helt ny måte å se virkeligheten på.
– Hadde du vært kristen i dag hvis du ikke hadde plukket ut den boka?
– Man kan jo ikke utelukke det. Men jeg ser ingen annen grunn til at jeg skulle innta det standpunktet. Det Pascal skrev provoserte meg, og fikk meg til å tenke over disse tingene. Ateismen jeg trodde på var grei ved første øyekast, men etter hvert så jeg at den var veldig tynn.
En kristen filosofi
---
Ralph Henk Vaags
- Født i Oslo i 1956
- Bor i Kristiansand
- Førsteamanuensis ved institutt for religion filosofi og historie, ved Universitetet i Agder
- Har skrevet boken Guds eksistens og Jesu oppstandelse – en kristen filosofi (2020)
---
Han bor et steinkast fra Strandpromenaden i Kristiansand, et ferieparadis for mange nå om sommeren. Men i motsetning til alle de bekymringsløse badeløvene som dupper seg i vannkanten på Bystranda, sitter filosofen på kontoret med vann langt over hodet. Vaags er lavmælt og nøktern, uten noen store fakter, men han rister litt på hodet når han snakker om alt arbeidet som skal fullføres før semesterstart ved Universitetet i Agder, hvor han er førsteamanuensis. Dessuten jobber han med en ny bok om den nevnte filosofen Blaise Pascal.
Boken er til dels en biografi og til dels en drøfting av Pascals såkalte «veddemål», et argument for at man har mer å tjene på å velge en kristen tro enn på å avvise den.
Tematikken passer utmerket godt inn i Vaags filosofiske prosjekt: Kristen filosofi.
– Noen kan si at det er selvmotsigende å kalle det filosofi hvis det bygger på kristne forutsetninger?
– All filosofi kommer med forutsetninger. De som ikke tror på Gud har også et livssyn som de tar med seg inn i filosofien. Men det som gjør det til filosofi, er at man tester ut forutsetningene sine. Jeg går inn i filosofien med mitt kristne livssyn og spør: Kan dette bli stående som filosofi?
Kvitter seg med det som ikke holder
Mens enkelte filosofer har forvist religion til den blinde troens rom, argumenterer Vaags for at kristendommen er rasjonell. Det vil si: Den kan formuleres på en slik måte at den oppfyller strenge filosofiske krav, mener han.
I fjor ga han ut boken Guds eksistens og Jesu oppstandelse – en kristen filosofi (2020). Her gjorde han troen på at Gud finnes og at Jesus stod opp fra døden til gjenstand for filosofisk refleksjon.
Det har vært et risikabelt prosjekt.
– Man må starte med åpenhet, for ingen garantier er gitt på forhånd. Jeg kunne for eksempel ha funnet ut at man ikke har god nok filosofisk grunn til å tro på oppstandelsen, sier Vaags.
Hvordan skulle han forholdt seg til det? Han kunne fremdeles holdt det for å være sant, hatt en «tro» på oppstandelsen, sier han.
Men uten tilstrekkelig begrunnelse ville ikke troen hatt en plass innenfor en filosofi.
– Folk må jo bare tro på det det vil, vi har tross alt trosfrihet her i landet, sier Vaags og humrer litt.
– Men det holder ikke som filosofi, legger han til.
Fornuftsstridige trosoppfatninger som ikke tåler filosofiens test, de bør man kvitte seg med, mener han. Det kan høres brutalt ut, men som filosof har Vaags blitt vant til å endre mening.
– Ateismen min var gjenstand for den samme kritiske tenkingen. Det gikk dårlig, og jeg ble en kristen.
Jeg går inn i filosofien med mitt kristne livssyn og spør: Kan dette bli stående som filosofi?
— Ralph Henk Vaags
Var ute av kontroll
Ingen i nær familie var kristne da han vokste opp i Oslo og senere på Fjellhamar. Med unntak av grandonkelen, han som hadde Pascal i bokhylla. Allerede som 12-åring var Ralph en sterkt overbevist ateist, noe Vaags husker at han erklærte høyt og tydelig ved middagsbordet hjemme.
– Var det viktig for deg å si?
– Ikke spesielt. Vi diskuterte alltid rundt middagsbordet, og det ble naturlig å si ut fra sammenhengen, hvor jeg snakket om at gudstro hadde en psykologisk forklaring.
Familien bekymret seg ikke over Ralphs ateisme. Det var nok av andre ting å ta av.
– Som barn var jeg nok litt ute av kontroll. Jeg lagde fallskjermer og strikkhopp, som jeg testet fra taket. Og jeg hadde et laboratorium i kjelleren. I 11-12-årsalderen var jeg opptatt av sprengstoff, og da gikk det litt galt.
Han var alene hjemme og kokkelerte med en ladning for å sprenge et modellhus, da en gnist kom borti en kolbe og veggen tok fyr – inkludert Ralphs finger. Brannen slokket han med en brannslange, men forbrenningen gjorde fryktelig vondt.
– På cowboy-filmer hadde jeg sett at folk drakk whiskey for å døyve smerte, så jeg gikk til barskapet og fant vin og likør som jeg blandet sammen og drakk. Det hjalp ikke.
Fingeren ble lappet sammen av en nabo, men laboratoriet ble stengt. Ralph flyttet tankene opp fra kjelleren og ut i universet.
Jeg oppdaget at min egen avvisning av Gud i stor grad var bygd på fordommer.
— Ralph Henk Vaags
Ble stilt til veggs
Hvor kommer universet fra? Og hva er meningen med livet? Og med døden?
I midten av tenårene kunne Vaags gå kveldsturer under stjernehimmelen og forundre seg over tilværelsen. Vaags følte seg mindre og mindre tilfreds med troen på at det materielle universet er alt som finnes. Han spilte i band, festet utagerende og diskuterte med sine jevnaldrende, men ingen av dem utfordret ham like kraftig som Pascal, den franske filosofen han tilfeldigvis hadde plukket med seg fra grandonkelens villa.
– Han stilte meg til veggs. Pascal refset de som var likegyldige til spørsmålet om Guds eksistens. Jeg oppdaget at min egen avvisning av Gud i stor grad var bygd på fordommer. Men et så viktig spørsmål bør man tenke grundig igjennom, og ikke ri på fordommene, sier Vaags.
Verden ble fremmed
En dag satt han alene foran TV-skjermen hjemme på Fjellhamar og så et intervju med en naturviter, som fortalte at han var kristen. Noe tok tak i Vaags og berørte ham sterkt.
– På det punktet sa jeg: «Det er jammen sant, det der». Så skjedde det noe merkelig med meg.
Vaags ble skjelven, nesten slått i bakken. Han var redd, det føltes som om han kunne dø. Så forlot han TV-en og ba en bønn. Han husker ordene godt:
«Du må være tålmodig med meg».
– Det var en svimlende opplevelse. Jeg fikk et nytt ståsted for refleksjonene mine. Hvis Gud fantes, noe jeg fikk en konkret erfaring av, hvordan var verden da?
Den var definitivt annerledes enn for bare noen øyeblikk siden. Verden kjentes fremmed, og Vaags måtte spørre seg om han var i ferd med å bli gal.
– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle justere hele livssynet mitt. Det tok tid, men samtidig gikk det så raskt at jeg egentlig ikke hadde full kontroll over det. Alt fikk en ny mening. Tenk at det du ser rundt deg, hele tilværelsen din, er villet av Gud. Du er ikke bare et faktum, men du er faktisk intendert. Det var en stor forskjell, sier han.
Man bør ikke holde fast ved erfaringer hvis det er sterke nok argumenter som taler imot dem.
— Ralph Henk Vaags
Erfaring og evidens
Når han ser tilbake, var det en prosess i to trinn som førte ham til kristen tro. Rasjonelle argumenter gjorde først at han åpnet for troens mulighet, men den personlige erfaringen virkeliggjorde den for ham.
– Jeg skjønner godt de som har hatt en gudserfaring, og derfor sier at filosofi ikke er viktig. Det ligger personlig evidens i en sånn erfaring, og det holder egentlig det. Men man bør ikke stoppe der, man må også vite hva man tror på og hvorfor. Og som filosof må jeg stille en del krav i tillegg for at det skal være rasjonelt.
– Personlige opplevelser har man i alle religioner, så hvordan kan det være evidens for noe?
– Ja, det har man, og man bør ikke tro blindt ut fra en slik erfaring. Man bør undersøke om den kan bli stående og om ens egen tolkning av den er rimelig. Man bør ikke holde fast ved erfaringer hvis det er sterke nok argumenter som taler imot dem.
Han har fremdeles ikke funnet grunn til å betvile erfaringen av det han mener var Gud. Til støtte for det kristne livssynet sitt, kan han blant annet trekke fram nyere versjoner av klassiske argumenter for Guds eksistens. Han viser gjerne til historiske fakta om omstendighetene rundt Jesu død, som Vaags mener forklares best dersom Jesus ble levende igjen. Dessuten mener han at kristendommen gir troverdige svar på eksistensielle spørsmål.
– Pascal argumenterer for at man bør forvente av en sann religion at den beskriver menneskets eksistensielle situasjon på en sann måte. Dobbeltheten vi opplever i menneskenaturen, hvor vi dras mellom det gode og det onde, den finner vi beskrevet i kristendommen. Jeg kan ikke se at en annen religion har gjort det like godt, sier Vaags.
Gud i alle kirker
Etter en kort karriere som kjemiker, som avsluttet brått da Vaags ble allergisk mot kjemikaler, begynte han å studere teologi og filosofi. Senere tok han også en doktorgrad i religionsfilosofi ved Uppsala universitet. Han tenkte lenge at han måtte bli munk for å realisere et godt, kristent liv, men kom aldri så langt. Istedenfor ble han gift og fikk seks barn.
– Hva er kjernen i troen din?
– Det er Jesus.
– Hva da med Jesus?
– For meg er Jesus kilden framfor noe annet til en forståelse av hvem Gud er. I dette har oppstandelsen en svært sentral plass. Men også barmhjertigheten og kjærligheten er sentral i kristendommen, og Jesus lyser av begge deler.
Det var en bølge av kjærlighet som møtte meg. En konkret erfaring, som kom og som vedvarte
— Ralph Henk Vaags
«Dette klarer jeg ikke»
Kjærligheten og barmhjertigheten er ikke bare noe han har en teoretisk interesse av. For noen år siden døde søsteren hans brått og uventet i en husbrann. De hadde stått hverandre nær. Hun var alenemor, og etterlot seg en åtte år gammel datter, som senere skulle vokse opp hos Vaags.
To dager etter dødsfallet ble Vaags overveldet av sorg i bilen på vei til jobb. Han måtte stoppe opp og be: «Gud, dette klarer jeg ikke».
– Det er ikke ofte jeg får direkte og klare bønnesvar. Men det var en bølge av kjærlighet som møtte meg. En konkret erfaring, som kom og som vedvarte.
I flere år hadde han vært opptatt av det ondes problem, som han oppfatter som det kraftigste argumentet mot Guds eksistens.
– Hvis man ser all lidelsen og ondskapen i verden, blir spørsmålet: Hvor er Guds kjærlighet? Men det som møtte meg, fortalte meg at «bak alt er kjærligheten».
Ingen meningsløs lidelse
---
Fire raske
- Gud er: Mye, men hvis man skal lande på ett ord må det bli kjærlighet.
- Klarer meg ikke uten: Vi er alle avhengig av Gud, metafysisk sett. Men i dagliglivet: Kaffe og frokostblanding.
- På gravsteinen min skal det stå: Jeg trodde med god grunn
- Boka alle må lese: Bibelen er en samling av mange bøker, så hvis jeg må velge én er det kanskje Johannesevangeliet.
---
Opplevelsen har forundret ham i alle år etterpå, og han klarer ikke helt å redegjøre for det, sier han. Men han tenker annerledes om forholdet mellom Gud og lidelse enn før.
Vaags protesterer når han hører prester si at det finnes meningsløs lidelse. Dersom Gud er allvitende, allmektig og kjærlig, så kan det ikke det være tilfellet, mener han.
– Jeg mener ikke at Gud vil eller ønsker at verden skal inneholde lidelse og ondskap. Det er ikke slik at Gud hadde til hensikt å la søsteren min omkomme i husbrannen og la datteren hennes vokse opp sammen med meg, sier Vaags.
Men som mange har påpekt, så må Gud ha visst hva han satte i gang da verden ble skapt, med all smerten og lidelsen det ville innebære.
– Ingenting av dette er meningsløst eller noe som skyldes et feiltrinn fra Guds side, eller en form for maktesløshet eller uvitenhet om hva skapelsen ville innebære, sier Vaags.
Derimot mener han at Guds allmakt, allvitenhet og kjærlighet gir grunn til å tro at Gud har hatt en hensikt med skapelsen. Denne hensikten må ha vært forferdelig viktig, når prisen skulle bli så stor, mener Vaags.
– Bakenfor alt dette, i et evighetsperspektiv, tror jeg målet for alt er kjærligheten. Selv om jeg ikke fatter helt hvordan. Jeg ender opp med tillit til Guds kjærlighet, for det er slik jeg møter Gud i Jesus Kristus.
[ Torhild Bransdal (KrF) har uhelbredelig kreft: «Livet er blitt mer dyrebart» ]
