– Har dokke smørt dokke?
Sola står høyt på himmelen når Lars Magne Ullvang stiller spørsmålet på klingende Tysvær-dialekt. For ja, det steiker godt på brygga til Oslo Kajakklubb, innerst i Oslofjorden ved Bygdøy, hvor Ullvang snart skal gjennomføre dagens andre treningsøkt.
Han har på seg en tettsittende treningstrøye med lange armer, som Ullvang sier at forhåpentligvis kan kompensere for manglende solfaktor.
Varmen får han ikke gjort noe med. Senere i dag skal han uansett tilbringe en god økt i Olympiatoppens varmerom, for å tilpasse seg klimaet i Tokyo. Han reiser dit som Norges eneste håp i kajakkpadling under sommer-OL.
– Det er ganske stort å få reise og representere landet sitt. OL er det største du kan gjøre, og jeg har alltid jaget etter det, sier han.
At han klarte å kvalifisere seg i et år med krevende sykdom, kaller han et bønnesvar og et mirakel.
[ «Norges tøffeste»-Martin trudde han måtte vera ei grå mus for å vera kristen ]
---
Lars Magne Ullvang
- 26 år gammel, født 1. august 1994
- Oppvokst i Tysvær, bor på Høvik i Bærum
- Har vunnet VM-gull i maraton padling for juniorer og gull på 500-meter i U23-EM
- Skal representere Norge i OL i Tokyo, i klassen K1 1000 meter
---
Smuglet inn kajakk
OL har vært målet helt siden han gikk på toppidrettsgymnaset på videregående. Her bestemte han seg for å gjøre et fullverdig forsøk på å nå toppen i kajakkpadling, og han utmerket seg raskt med å vinne VM-gull i maratonpadling for juniorer. Senere har han også vunnet gull på 500-meter i U23-EM.
Treningsiveren hans kom tydelig til uttrykk da han deltok i TV 2-programmet Farmen i 2016. Ullvang meldte seg på for å vise at han kunne gjøre andre ting enn å padle, forteller han. Men selv om han skulle leve seg inn i livet på en gård for 100 år siden, smuglet han med seg en kajakk til området der innspillingen foregikk.
Alt dette skjedde bak ryggen på TV 2s produksjonsteam.
– Like før innspillingen begynte, klarte jeg å finne ut hvor gården lå. Faren min leverte en kajakk til en gård i nærheten, slik at jeg kunne trene.
Det var en god grunn til at han ville holde seg i form. I 2016 var han bare én plassering fra å bli tatt med til sommer-OL i Rio de Janeiro. Dersom en konkurrent ble diskvalifisert, ville Ullvang måtte forlate Farmen-innspillingen og ta årene fatt i OL. Det skjedde ikke.
I etterkant viste det seg at plassen burde vært hans.
– Etter OL ble en av konkurrentene for Russland tatt for doping, så jeg skulle egentlig vært med. Det var tøft å svelge. Men det har gjort at jeg fikk et ekstra driv til å klinke til videre og gå for dette OL.
Her skulle det vise seg at marginene var på hans side. Mer om det senere.
Vil vokse i troen
«Egleskit». Det var karakteristikken de to eldre brødrene ofte brukte om han under oppveksten i Tysvær, Rogaland. Den utløsende faktoren var som regel at minstemann Lars Magne terget på seg storebrødrene, noe som igjen utløste juling. Det var vel og merke ikke av det alvorlige slaget, snarere av det kameratslige.
– Jeg har sett andre søsken som har fått mer juling enn meg, sier Ullvang og ler, før han legger til at det var et kjærlig og åpent hjem.
Det var også et kristent hjem. Ullvang forteller at troen alltid har vært en grunnmur i livet, som gjør at han føler ro, fred og trygghet i noe større enn ham selv.
– Jeg har alltid hatt med meg grunnverdiene jeg fikk som liten. At alle er elska uansett hvem de er, at man alltid kan få tilgivelse. Og at det ikke er de gode gjerningene mine som avgjør om jeg er kristen, men troen og relasjonen min til Jesus.
Dette med tro er ikke bare et tilfeldig vedheng som han sleper med seg fra barndommen. Det har fått et sterkere feste i ham med årene, og er noe han vil utvikle og vokse i videre.
– Jeg er ikke ferdig utlært, men vil fremdeles bli en mer tydelig og bedre disippel.
– Hva innebærer det å være en kristen disippel når du er toppidrettsutøver?
– På en måte handler det mye om å være sårbar. Jeg legger alt jeg gjør i hendene til Jesus og ber om at han skal være med på veien. På den måten blir jeg bevisst på at dette ikke er noe jeg gjør alene.
Jeg har fått mye frihet og ble aldri pushet inn i en tro. Men jeg tror den kristne oppveksten muliggjorde troen for meg
— Lars Magne Ullvang
Kajakk eller fotball
Bordbønn, kveldsbønn og andakt var en naturlig del av hverdagen hans under oppveksten på Tysvær i Rogaland, slik det fremdeles er i dag. Familien var medlemmer av Den norske kirke og aktive på bedehuset.
– Jeg har fått mye frihet og ble aldri pushet inn i en tro. Men jeg tror den kristne oppveksten muliggjorde troen for meg. Det fins folk som har lyst til å tro, men som ikke klarer. For meg faller det mer naturlig.
Rommet for å velge var mindre når det kom til idrett. På Tysvær var det bare to alternativer, ifølge Ullvang: Fotball og padling. Det ble padling, både på grunn av den gode treningskulturen padlerne hadde, men også fordi:
– Jeg var litt tjukk. Samtidig hadde jeg mye energi, og jeg tror moren min ville at jeg skulle finne en fysisk aktivitet hvor jeg kunne få utløp for dette. Padling ble en sånn arena, sier han.
Det har åpenbart gitt resultater med tanke på kroppsfasong. For et par år siden ble Ullvang kontaktet da TV-serien Hvite gutter trengte statister. Jobben hans skulle være å gå i bar overkropp på en strand og vise frem den veltrente kroppen sin. Poenget med scenen var tilsynelatende at de mindre trente hovedpersonene i serien skulle bli forlegne av å se ham.
– Det var en liten rolle, men morsomt at jeg fikk muligheten, sier Ullvang.
Altoppslukende
Som ungdom ble Ullvang raskt dedikert til idretten, og søkte seg inn på toppidrettsgymnas etter ungdomsskolen.
– Visste folk rundt deg at du var kristen?
– I tenårene var det kanskje ikke det jeg skreik høyest om, men flere visste nok at jeg kom fra en kristen familie. Selv om jeg hadde en personlig tro, var jeg ikke så flink til å snakke om det åpenlyst.
Før tenårene var han en ivrig deltaker på kristne leirer, og senere var han med i styret til den lokale KM-klubben. som tilhørte den kristne ungdomsorganisasjonen KFUK-KFUM. Men etter hvert ble idretten altoppslukende.
Verdien av den kristne troen har blitt mer tydelig for ham i voksen alder. Etter videregående flyttet han til Oslo, hvor han har fullført en bachelorgrad i pedagogikk. De siste årene har han fått et godt trosfellesskap gjennom Filadelfiakirken Oslo og en bibelgruppe, som har blitt viktig for ham.
– Ikke minst har hun jeg er forlovet med betydd mye for meg. Jeg har blitt enda tydeligere og sikker på at kristendommen er noe jeg vil stå for, sier han.
Da jeg skjønte at jeg skulle til OL, tenkte jeg at det var et bønnesvar, et mirakel. Jeg føler at det er en mening med at jeg skal delta
— Lars Magne Ullvang
Revmatisk diagnose
Det har blitt bedt mange bønner i bibelgruppen det siste året. Høsten 2020 var Ullvang i toppform og skulle satse alt på OL-deltakelse. Men i november fikk han en revmatisk diagnose med betennelse i ankel, tær, knær, håndledd og tommel.
– Det likner veldig på leddgikt. Å ta det inn over seg var tungt, og det ble en brutal periode. Egentlig hadde det vært lett å bare si «nå er det nok», og legge fra seg toppidretten. Men jeg ville likevel prøve å kvalifisere meg til OL, sier han.
Ullvang begynte på behandling, samtidig som han trente frem mot kvalifiseringen. Han hadde ikke forutsetninger for å trene like godt som konkurrentene sine, men presterte likevel best i de avgjørende konkurransene.
I den siste europeiske kvalifiseringsrunden skulle det bli delt ut to plasser. Ullvang ble nummer tre – slått med et halvt sekund.
– Det kjentes tungt. Jeg kan ikke si at jeg taklet det særlig bra.
Så kom sjokkbeskjeden: Frankrike hadde kvalifisert én deltaker for mye. Dermed måtte en av plassene deres vike for Norge og Ullvang.
– Jeg fikk veldig vondt av franskmannen som mistet plassen sin. Men da jeg skjønte at jeg skulle til OL, tenkte jeg at det var et bønnesvar, et mirakel. Jeg føler at det er en mening med at jeg skal delta.
Ting jeg ikke trodde var mulig har skjedd før, og kan skje igjen
— Lars Magne Ullvang
En lys vei ut av mørke
Han går fremdeles på cellegift. Selv om kroppen ikke er den samme, klarer han likevel å prestere på banen – av en eller annen grunn, sier han.
– Medisinen hjelper. Og jeg vet at det har vært mye forbønn for sykdommen. At det egentlig går bra nå, det gir jeg Gud æren for, sier han.
– Hvis det er en mening med at du skal delta, hva tenker du den meningen kan være?
– Jeg vet ikke. Jeg tror bare ikke det er tilfeldig at jeg har havnet her. Det at jeg har klart dette midt i leddgiktsituasjonen kan kanskje vise folk at ting er mulig selv på det mørkeste, som det jo har vært for meg i perioder. Det finnes en vei ut, og det kan være en lys vei også.
– Hva hvis du flopper helt under OL?
– Da var det kanskje ikke meninga at jeg skulle vinne. Men det er heller ikke sånn at jeg ber til Gud om at han skal knuse alle konkurrentene mine og gi meg seieren. Jeg ber om at det skal være rettferdig og etter Guds vilje.
---
Fire raske
- Gud er: God
- Klarer meg ikke uten: Mat, blir veldig raskt hangry
- På gravsteinen min skal det stå: Verdens heldigste mann, gift med May
- Boka alle må lese: Bibelen selvsagt, ellers er Factfulness av Hans Rosling veldig god
---
Trenger hjelp fra Gud
Ved bryggen til Oslo kajakklubb firer Ullvang seg elegant ned i en kajakk. Det neste punktet på det fullstappede programmet fram mot avreise er en økt trening på 1000-meter sammen med en sparringspartner.
Til Tokyo tar han med seg en av favorittekstene sine fra Bibelen, Jesaja 40, 29-31. Her står det blant annet at Gud «gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke.»
– Jeg vet at jeg ikke klarer alt selv, og trenger å ha Gud med meg for å prestere mitt beste. Jeg er ikke noe one man-show, men er velsignet med masse folk rundt meg som heier på meg og vil meg det beste. Det gjør at ting er mulig.
– Men er det ikke rimelig å tenke at du gjør det bra fordi du selv har trent utrolig hardt?
– Selvfølgelig, men jeg hadde ikke klart det uten all den hjelpen jeg har fått fra andre. Og jeg tror ikke det er tilfeldig at jeg har fått et så godt støtteapparat rundt meg.
Når Ullvang lander i Tokyo følger to uker med trening og forberedelser. 2. august skal han i ilden og padle 1000-meter K1, altså enmannskajakk.
– Hvordan ser du på vinnersjansene dine?
– Jeg er ingen favoritt. Men OL er OL, det skjer ofte at andre enn favorittene tar gull. Det første målet mitt er å komme til en finale, og i en finale kan alt skje. Ting jeg ikke trodde var mulig har skjedd før, og kan skje igjen.
