Arne Viste sier Gud har bedt ham om å bryte loven

Vinteren 2012 ber 3.000 ungdommer i IMI-kirken for de papirløse asylsøkerne. Arne Viste mener han er bønnesvaret.

Min tro

‘Jeg har ikke vist frem Gud med ord, men med gjerning.’

Arne Viste står i bønnerommet i IMI-kirken i Stavanger. Det er lyst og stort. På gulvet står et trekors som rekker nesten til taket, på gulvet ligger puter og tepper fra IKEA.

Her har Arne Viste ligget på ryggen og bedt til Gud om klarhet. Var det hans kall å kjempe for ­papirløse asylsøkere? Var oppgaven for stor for ham?

Mandag må han møte i Oslo tingrett for å ha gitt arbeid til 70 ureturnerbare asylsøkere. Han risikerer to år i fengsel.

– Hvis jeg taper saken og får fengsel, blir slått konkurs eller dømt til å betale saksomkostninger, vil det ramme min personlige økonomi sterkt.

Stemmen er fast når han fortsetter, rolig, men likevel intenst.

– Målet med livet er ikke å få nedbetalt huslånet, eller etterlate meg en stor arv til barn eller barnebarn. Målet er å leve det gode, riktige livet, fylt av mening. Og å stole på Gud.

Skjebnemøtet

I desember 2012 er livet til familien Viste preget av usikkerhet for framtiden. Arne har sagt opp den trygge jobben fordi han gjennom noen år har opplevd et sprik mellom egne verdier og selskapets.

Men familien har det etter forholdene godt. Den norske velferdsstaten har et sikkerhetsnett som tar imot innbyggerne når de havner i vanskeligheter.

De bestemmer seg for å lage en adventskalender med gode gjerninger. Én hver dag. En av lukene har teksten: «Invitér en asylsøker på middag.»

Det er bakgrunnen for at Arne tropper opp på IMI-kirkens språkskole. Der møter han en asylsøker fra Eritrea, med kone og to barn på Dale asylmottak.

Andre søndag i advent er familien på besøk hos Viste. De forteller om livet sitt. Det er ekstremt vanskelig. Etter at staten endret reglene for opphold får ikke faren engang jobbe for å forsørge familien.

Dette er Arne Vistes første møte med en tilværelse han ikke visste eksisterte i trygge Norge.

Han blir sjokkert. At det finnes mennesker som var tvunget til å gå sultne og uten muligheter til arbeid, provoserer ham.

Hans egne vanskeligheter blir små i forhold.

Teologisk konservativ

Arne Viste har alltid visst at han er «privilegert». Han vokste opp i et trygt hjem i Kristiansand og utdannet seg til sivilingeniør ved NTNU i Trondheim.

Da han flyttet til Stavanger med kona Oddlaug ble han etter hvert introdusert for IMI-kirken. Det var en overgang for den trauste sørlendingen. Selv om menigheten er tydelig karismatisk, er ikke Arne den som vrikker mest på dansefoten under allsangen. Men han står gjerne med armene utstrakt og tar imot Guds gaver sammen med de 800 andre medlemmene.

– Jeg ser på meg selv som kristenkonservativ, men jeg anerkjenner at andre kristne har sine egne tolkninger. De kan være like gyldige som mine. Hadde jeg ikke vært kristen, hadde jeg vært naturalist. Jeg tror på naturlovene, men tilværelsen er ikke begrenset til bare dem. Uten Gud har livet ingen mening, sier han.

---

Arne Viste

  • Født i 1967, gift med ­Oddlaug, to barn. Medlem av IMI-kirken Stavanger.
  • Utdannet sivilingeniør. Daglig leder av Plog AS og nettbutikken pbok.no, der han gir arbeid til papirløse flyktninger.
  • Stevnet Justisdepartementet for retten i 2014 for brudd på Grunnloven og menneske­rettighetene. Saken ble avvist.
  • I 2017 aksjonerte politiet mot IMI-kirken på grunn av ansettelsen av en papirløs flyktning gjennom Plog AS. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.
  • Sommeren 2019 ble Viste siktet og tiltalt for å ha gitt arbeid til papirløse.
  • Rettssaken starter mandag 30. september og er berammet til fire dager.
  • Arne Viste har beskrevet engasjementet sitt på nettstedet dyktige.no.

---

Vegret seg

Med en kortklipt grå lugg, blå ruteskjorte og ­rogalandsdialekt, fremstår Viste på mange måter som en helt ­alminnelig norsk familiefar.

Men møtet med den eritreiske familien har tent en brann i ham.

Han begynner å stille kritiske spørsmål til hvordan Norge behandler ureturnerbare asyl­søkere. Han graver i Grunnloven, og skriver e-poster til departementer og myndigheter. Han ­hører om andre i tilsvarende situasjoner. Og jo flere historier han hører, jo sterkere blir ønsket om å gjøre noe for å rette opp urettferdigheten.

Samtidig vil han ikke engasjere seg for mye.

– Grunnloven sier at alle ­arbeidsdyktige mennesker skal ha mulighet til arbeid. Men jeg skjønte at det ville ta mye tid å gjøre noe med saken. Derfor sa jeg til meg selv: «Dette er for ressurskrevende».

I ettertid mener han at Gud hadde et annet syn på saken.

LES MER: Risikerer fengsel for papirløse

LES MER: Endelig blir han tiltalt

Ungdommer som ba

IMI-­kirken har utmerket seg med sitt sterke engasjement for mennesker som faller utenfor. Nesten ett år før familien Viste møter den eritreiske familien er 3.000 ungdommer samlet til ungdomskonferansen Impuls. Der ber de til Gud for de papirløse flyktningene.

Deretter sender de hvert sitt postkort til justisministeren og ber om en regelendring, slik at asylsøkerne får mulighet til å forsørge seg selv.

Viste vet ingen ting om denne konferansen når han får kallet fra Gud.

Det skjer i 2013. Han er en av søndagsskolelærerne i menigheten. Denne søndagen forteller han barna om David og Goliat.

– Jeg har fortalt denne fortellingen mange ganger uten å tenke så mye over det, men nå slår alvoret inn i meg: Her sitter jeg og lærer de minste at de kan være som David, men selv våger jeg ikke å ta opp kampen for asylsøkerne.

Han opplever erkjennelsen som et tegn på at Gud ønsker at han skal stå opp for disse menneskene – slik Jesus sto opp for de fattige.

Arne nøler. Han tviler på at han kan gjøre en forskjell. Derfor legger han det fra seg nok en gang.

– Jeg tenkte at for å vinne over Justisdepartementet trengtes det en stor organisasjon med advokater og penger til, som for eksempel Noas. Det hele føltes «litt crazy».

LES MER: Gunnar Stålsett: Jeg har brutt utlendingsloven

LES MER: Kjefter på biskop etter ulovlig ansettelse

LES MER: Politiet vil undersøke Stålsett

---

4 raske

  • Gud er nådig, men også rettferdig. Han vil gi frihet til alle undertrykte og stanse all verdens urett, også den vi begår.
  • Jeg klarer meg ikke uten: Vet ikke om jeg skal svare Oddlaug eller Jesus her? Men sjakk-appen på mobilen er jeg blitt hektet på, og er det jeg helst skulle klart meg uten. Jeg fascineres veldig hver gang en bonde tar et skritt fram, og setter kongen sjakkmatt
  • Boken alle bør lese heter De elendige av Victor Hugo. Generelt bør gamle bøker leses mer. De har kvaliteter man ikke finner ved kun å velge fra Topp 10-listene.
  • På min gravstein skal det stå noe som de etterlatte finner riktig. Jeg bryr meg ikke så mye. Det er heller ikke viktig for meg hvor stor arv og formue jeg etterlater meg. Men så lenge jeg lever vil jeg gjerne leve det spennende livet Gud har for meg. Det ber jeg om.

---

Vi er opptatt av å forsvare K-en i KRLE, men vi er ikke opptatt av å forsvare de som lider nød.

—   Arne Viste

‘Gud tok initiativet’

Til slutt søker han råd hos sin kone Oddlaug. Sammen kommer de frem til at «hvis Gud vil at Arne skal føre denne kampen, må han si det på en tydeligere måte».

Tre uker senere, står Arne foran søndagsskolen på nytt. Teksten handler om brødmirakelet. Fortellingen om den lille gutten som ga fem brød og to fisker til Jesus, slik at Jesus kunne mette 5.000 mennesker, blir et tungt symbol for ham.

– Jeg fant ut at 5.000 var tallet på antall mennesker som satt i asylmottak i Norge på den tiden.

– Gud må ha hørt ungdommenes bønn for de papirløse, og inviterte meg til å være mannen til å ta kampen, sier han.

– Hvor mye av dette kom fra Gud, og hvor mye kom fra deg selv?

– Det var ikke slik at jeg en dag plutselig hørte stemmer i hodet som sa at jeg skulle ta opp kampen for asylsøkeres rettigheter, forklarer Arne.

– Jeg fikk en klar tanke og strategi som jeg tror ikke var fra meg selv. Jeg ba, drøftet med familien­ min, jeg sov på det og visste at det stemte med Guds hjerte. Dessuten kjente jeg at jeg hadde lyst. Etter noen uker var jeg klar til å ta valget. Det var et nøye gjennomtenkt valg, men jeg tror det var Gud som tok initiativet.

Blir tiltalt

Nå går Arne fra tanker og ord – til handling.

Han starter opp bemanningsbyrået Plog AS for å gi jobb til papirløse asylsøkere. Dessuten begynner han å selge brukte bøker på nettet, og ansetter papirløse for å gjøre jobben.

En viktig målsetting med engasjementet, er å få saken prøvd for retten. Derfor har han flere ganger anmeldt sitt eget selskap. Saken er blitt avvist hver gang.

Først etter fem år, i november 2018 lyktes han. En morgen blir familien vekket av fire politifolk. De gjennomsøker huset for å finne bevis på ulovlig ansettelse av asylsøkere.

– Vi kristne har lett for å sitte på vår høye hest og si hva som er rett og galt, men det er gjerne stor avstand mellom liv og lære. Kristelig Folkeparti sier for eksempel at mennesker er verdifulle. Men skal de få jobbe, slik at de faktisk føler seg verdifulle? Nei, da blir partiet utydelig.

Viste mener dette ødelegger inntrykket folk får av Jesus, og av den kristne troen.

– Vi er opptatt av å forsvare K-en i KRLE, men vi er ikke opptatt av å forsvare de som lider nød, sier han.

LES MER: Ap: – Amnesti for ureturnerbare asylsøkere er ikke til forhandling

LES MER: De lever på utsiden i blant oss

Vinner hvis han taper

Viste har lånt så mye som mulig på huset for å finansiere virksomheten. Han har byttet ut bilen med en billigere variant. Barna har mange ganger opplevd at pappas hode har vært et helt annet sted enn der de var.

Likevel har familien stått ved hans side gjennom tykt og tynt.

– Hvordan vil det prege troen din hvis du taper i retten?

– For meg er fengsel eller frihet et underordnet spørsmål. Det handler om å være lydig mot de ­bibelske prinsippene om kjærlighet og barmhjertighet. Det handler om å følge Guds ord til meg om å ta opp denne kampen, sier Arne.

– Du føler at Gud har sagt at dette er en kamp du skal ta. Føler du også at han har lovet deg å vinne den?

– Nei. Men hvis jeg taper, så føler jeg likevel at jeg har vunnet, på en eller annen måte. Kanskje vinner saken folkeopinionen. Kanskje vinner jeg en nærere relasjon til Gud, et sterkere trosliv. Tilliten min til Gud handler ikke om å vinne, menneskelig sett. Det handler om at jeg vinner det gode livet. Uavhengig av dommen så vil Gud gjøre noe godt ut av dette.

– Og hvis du må i fengsel, hva vinner du da?

– Da vinner jeg tid med Gud i fengselet. Det kan være at jeg får et rikt liv der. Eller at en million nordmenn står opp og sier at det ikke er riktig at jeg skal i fengsel, og at vi må endre loven i ettertid. Det kan komme noe godt ut av det òg, men det ligger i Guds hender.

«Dette er Guds kamp»

Så langt har Arne blitt tildelt Zola-prisen for sitt engasjement. Han har hjulpet mange asylsøkere med jobb. Han har satt papir­løse på sakskartet, og flere kristne­ ­­profiler i Norge har stått frem for å støtte ham.

– Jeg startet med hundre tusen­ på en firmakonto, og begynte med å ansette én ureturnerbar asylsøker. I dag har jeg betalt ut over ti millioner kroner til 70 ­papirløse, slik Jesus startet med fem brød. Utfallet av rettssaken kan avgjøre om det blir mat til alle til slutt, sier ingeniøren.

– Hvorfor tvilte du på kallet i begynnelsen?

– Gud har gitt mennesker fri vilje, og for meg har det å ta mine egne valg vært viktig i troen. Da det første kallet kom, tenkte jeg at jeg, som et lite menneske, umulig kunne klare kampen mot justisdepartementet.

Selv om troen er en viktig beveggrunn i kampen for å endre loven, har Arne tonet den ned i offentligheten.

– Mediene vil veldig gjerne vinkle på troen min, og meg som David. Jeg har prøvd å bremse det, og heller flytte fokuset på de papirløse. Samtidig har jeg forsøkt å være helt åpen, og vist at det er min kristne tro som har trigget meg, sier han.

LES MER: LO-topp krev at regjeringa må la papirlause få rett til å jobbe

Ubetalelig støtte

Han omtaler IMI-kirken som et anker i livet. Menigheten har gjort at han har vært stabil i stormene.

– Da bemanningsselskapet Plog først ble til, spurte jeg kirken om de var villig til å ansette en papirløs asylsøker. Det var risikofylt, og jeg visste at det kunne skape konflikter, både innad i ­menigheten og med politiet.

Menigheten svarte uten å nøle.

– De sa: «Selvfølgelig kan hun jobbe hos oss.» Da ble jeg veldig rørt. Å vite at menigheten min var med meg i denne kampen betydde veldig mye.

IMI-kirken har i ettertid også tatt opp kollekt til Arnes utgifter. Da pengene ble talt opp var det kommet inn over 100.000 kroner.

– Jeg står ikke alene. Jeg står med Gud og med min familie. Hvis utfallet blir fengsel får IMI-­kirken begynne med en fengselstjeneste, og besøke meg, smiler han.

– Hva skjer videre etter rettsaken i Oslo?

– Hvis jeg ikke vinner, så tar jeg det videre til Høyesterett. Hvis jeg taper der, blir neste stopp Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Min tro