Forsvarsspilleren

Rikshospitalet ligger badet i høstsol, og inn en av sidekorridorene kommer Espen Ottosen. Klokka er 08.15 og han har kjørt sønnen hit. Det er ikke første gangen. I fjor høst fikk 20-åringen blodkreft.

– Det var et sjokk. Kreft har alltid gjort meg vettskremt.

Faren døde av kreft da Ottosen var fem. Det har preget ham. Da han var 18, mistet han to kamerater som begge døde av kreft.

Han var på bokmesse i Tyskland i fjor høst da han fikk beskjed om at sønnen var lagt inn på sykehus, og at det kunne være alvorlig. Han sov ikke den natten.

Da han gikk av flyet formiddagen etter, fortalte kona at sønnen hadde fått påvist leukemi. Behandlingen startet få dager etter.

– Jeg har faktisk ikke dvelt ved hvilken rolle Gud har i dette nå. Det har vært godt.

Sykehuset sa tidlig at sykdommen kan behandles. Men det blir mer enn to år med tøff behandling.

– Det har vært en stor påkjenning, også for oss som står rundt. Men jeg har tenkt på at kontrastene jeg har opplevd er interessante.

MIN TRO MED RASMUS HANSSON: En gudløs fyr

Omtrent hver dag i over tre uker var han på Rikshospitalet hos sønnen. Plutselig sa en sykepleier til sønnen: Nå kan du ta permisjon og dra hjem et par dager.

– Å få sette seg i bilen og kjøre hjem med ham i helt grei form, ta en ganske vanlig helg med familien og se fotball på TV, det var en fantastisk opptur. Dette har på mange måter vært det tøffeste året i mitt liv. Men det har også vært dager da jeg har vært aller mest glad. Det er noe ved livet som ikke går opp.

Debattanten

Mange kjenner ham som den konservative kristne stemmen i debatter på TV.

– Hvorfor skriver og debatterer du så mye?

– Nei, det er ... Av og til tenker jeg: Hvorfor gjør ikke andre det? Er det ikke naturlig når man mener noe, blir engasjert eller synes et argument mangler i debatten? Jeg tror jeg genuint synes det er interessant, morsomt og viktig.

– Føler du at du får formidlet noe, eller blir det mye slagsmål?

– Jeg føler ikke at jeg får utrettet så mye. I mange av debattene representerer jeg minoritetens perspektiv. Politikere kjemper for konkrete endringer. Jeg ønsker å skape en forståelse for den konservative kristne tankegangen. Jeg regner ikke med å få det norske flertallet på min side.

MIN TRO MED ASLE FINNSETH: Ble båret ut av depresjonen

Han synes det er viktig at kristne er synlige i den offentlige debatten. Selv har han slitt mye med at Gud ikke er synlig. Men Espen Ottosen er synlig.

– Jeg har lyst til å slåss mot fordommer og det jeg opplever som misforståelser. Noe er vi kanskje skyld i selv. Jeg tror at bedehusbevegelsen har isolert seg og vært for anti-intellektuell. Det tror jeg ikke er bra. Vi trenger å få utfordringer og et utenfraperspektiv for å justere noe på kursen.

Alvoret

Kjernen i Ottosens tro er Jesus som frelser.

– Jeg har en sterk tanke om at jeg bare kan møte Jesus gjennom Bibelen. Jeg er redd for at man står i fare for å lage sitt eget Jesus-bilde.

– Noen sier at de møter Gud i naturen eller i møte med andre mennesker. Kan det likevel være rom for det?

– Ja, det tror jeg.

MIN TRO MED FRANK AAREBROT: – Behovet for religion blir større jo mer du vet

Ottosen skiller mellom Guds kjærlighet og Guds nåde. Han mener at Guds kjærlighet omfavner alle, uansett tro, livsstil eller seksuell legning.

– Men Guds nåde handler om Jesus. Den må man på et eller annet vis ta imot.

Det er særlig dette skillet Ottosen kjemper for. Han vil ikke at det skal blandes slik at man kan si at fordi Gud er glad i alle, frelser han alle.

– Munken Wilfrid Stinissen har skrevet at kristenheten har lagt for stor vekt på forsoningslæren og glemt at Jesus var der fra begynnelsen av, før syndefallet. Kan det spille inn på hva det vil si at Jesus er verdens frelser?

– Det var et godt spørsmål. Det har jeg ikke tenkt mye over. Men det er nok en betoningsforskjell mellom meg og Stinissen. Jeg tror at bedehusbevegelsen har vært så snevert opptatt av frelse, Jesus og det å ta imot, at skaperverket og Gud som skaper har kommet i en skygge. Jeg tror vi skal ta selvkritikk på det og jobbe med balansen.

Jeg tror at alle mennesker synder, og at jeg selv gjør det daglig

– Espen Ottosen

Men Ottosen synes for mange går i den andre grøfta.

– Det er alvorlig å si nei til frelsen. Da kommer spørsmålet om fortapelse.

Han synes det er vanskelig å tro på en fortapelse, men kommer selv ikke unna at den ligger som en undertone gjennom hele Det nye testamentet, og at Gud en dag skal dømme levende og døde.

– Men jeg er nok blitt raskere de siste 20 årene til å si at dommen hører Herren til. Jeg vil virkelig prøve å unngå å foregripe Guds dom.

Helvete

Vårt Land skrev fredag om talen som indremisjonslederen Ole Hallesby holdt i Storsalen i Oslo 25. januar 1953. Den ble kringkastet på radio, og er senere blitt kalt helvetestalen. Ottosen tror ikke han kunne holdt den.

– Jeg tror Ole Hallesby sa senere at han ikke tenkte nok over at radioen kunne stå ved en sykeseng. Han møtte ikke en forsamling, men et enkeltmenneske foran sin radio. Å forkynne dommens mulighet er utrolig krevende. Men jeg er enda mer kritisk til de som bare sier at vi skal forkynne alles frelse.

– Hvor mye tror du at din lesing av Bibelen er preget av bedehusbevegelsen?

– Vi går alle til en tekst med en forutforståelse. Jeg har hatt nytte av å lese tanker fra andre tradisjoner. Ofte handler det om å få flere nyanser og større helhet, ikke at jeg har endret grunnleggende teologi.

Situasjonen for mennesker som ikke tror på Gud, er noe av det han har fått nytt syn på.

– Siden Guds kjærlighet omfatter alle, tenker jeg ikke at et menneske som ikke tror på Jesus, er verdiløst fordi det er syndig. Dette tenkte jeg ikke over da jeg var en aktiv, kristen ungdom. Jeg ble sosialisert inn i noe annet.

Tolleren og fariseeren

En tekstene i Bibelen han ofte kommer tilbake til, er lignelsen om tolleren og fariseeren.

– Det er en fantastisk fortelling. Den sier noe usedvanlig viktig om hva som skal til for at et menneske skal bli frelst. Tolleren sier de fem ordene: Herre, vær meg synder nådig. Det er nok.

Ottosen får ofte høre at han og Misjonssambandet er fariseerne. Det håper han virkelig er feil. Men han vil gjerne ha under huden denne lignelsen og andre tekster der Jesus refser fariseerne.

– Jeg tror at fariseisme er en fare, kanskje for alle.

– Fariseeren var vel også opptatt av å ha rett?

– Ja, og det mest tankevekkende er at han starter sin bønn med å takke Gud for at han ikke er som andre mennesker. Det er noe selvgodt med ham som faktisk stenger ham ute fra Guds rike. Akkurat den teksten handler ikke om meninger, men om du mener at du har kontroll på Gud.

MIN TRO MED ANNE ENGER: – Det har vært mye turbulens

Ottosen er mer redd for at kritikken treffer bedre der Jesus i Matteusevangeliet refser fariseerne.

– Jesus sier at de legger tunge byrder på menneskenes skuldre som de ikke vil røre med en finger. Det er jeg redd for når jeg går inn i etiske debatter, at det kan virke som jeg ikke vil gi mennesker hjelp.

– Hvor viktig er etikken for frelsen?

– Det er det vanskeligste med engasjementet mitt i samfunnsdebatten, at det kan oppfattes som kristendom handler om å ha de rette meningene og leve et rett liv. Jeg tror at alle mennesker synder, og at jeg selv gjør det daglig. Dermed kan folk spørre: Hvorfor i alle dager er du så opptatt av noen synder? For meg er nok svaret at jeg dypest sett er mer opptatt av hva mennesker står for, enn hva de gjør. Ansikt til ansikt med mennesker vil jeg si at du har dine synder, jeg har mine, og det aller viktigste er om synden er tilgitt.

Uten detaljstyring

Det ondes problem har opptatt ham helt siden faren døde. Han har også vært redd for å dø.

– Men det betyr mye for min tro at jeg tenker at Gud tar meg imot når jeg dør.

Faren jobbet som vaktmester, og satt i formannskapet og kommunestyret for Arbeiderpartiet. Ottosen har lurt på hvordan faren var.

Da han var 10-12 år gikk han rundt og solgte lodd der de bodde utenfor Tønsberg. Noen spurte hvem han var sønnen til.

– Jeg sa at jeg var sønnen til Rolf, og da var det mange som sa: Å, han var en flott mann. Han var nok ganske kjent i lokalmiljøet. Det betydde mye for meg at folk snakket pent om ham og at det virket genuint.

Hvis man forkynner at alle blir frelst, synes jeg man driver korrektur på mange bibeltekster

– Espen Ottosen

For noen år siden møtte han en kvinne fra samme sted som fortalte at det hadde vakt oppsikt da faren hans ble kristen.

– Det har jeg tenkt mye på, at han må ha vært ganske modig som valgte å gå aktivt inn på bedehuset da han var i begynnelsen av 40-årene.

Rett etter at han fylte 50, døde han.

– Jeg tror jeg vokste opp med tanken at det må være en mening med det. Det er litt skummelt å si at jeg lærte det hjemme, for det er ikke sikkert at min mor ville vært enig. Jeg oppfattet at hun mente at Gud kunne ha helbredet, og når han ikke gjorde det, var det gode grunner for det. At det på en eller annen måte var best at far døde.

MIN TRO MED SVALBARD-PRESTEN: Ble prest på i tax-free-kassa på danskebåten

Selv reagerte han mest da noen mente at faren døde fordi de ikke hadde bedt nok.

– Jeg tror både på en Gud som har kontroll og kan gripe inn og helbrede. Men jeg tror også at vi lever i en verden der det er synd, død og forgjengelighet. Gud ønsker ikke å spesialbehandle sine barn.

At sønnen fikk kreft, tror han ikke er et resultat av en detaljstyring fra Guds side.

– Det er mye jeg ikke vet noe om. For meg er hovedsvaret på det ondes problem at vi lever i en verden der det kommer jordskjelv og sykdommer. Når det skjer, er det en del av naturen, ikke Guds detaljstyring.

Rød tråd

Ottosen er husvarm på Rikshospitalet. Han har funnet plass i personalkantina og tygger på et smørbrød som frokost. Det går sakte. Det er ikke lett å tygge og snakke.

Det viktigste skillet i kristenheten nå mener han går mellom de som mener at Bibelen skal ha siste ord i spørsmål om liv og lære, og de som avviser det.

– Du vil vel finne folk som mener at Bibelen har siste ord, men som lander på en annen konklusjon enn deg, for eksempel i spørsmålet om kirken skal vie homofile. Mener du at de setter Bibelen til side?

– Ja, jeg mener at man blir vel kreativ i bibelbruk eller retorikk. Spørsmålet om livets to utganger blir for meg det samme. Hvis man forkynner at alle blir frelst, synes jeg man driver korrektur på mange bibeltekster.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Noen teologer sier at det er motsetninger i Bibelen, og at man ikke alltid kan lese ting bokstavelig. At man da må veie ting og lande på noe. Er du enig?

– Nei, jeg har mer tro på at det er en rød tråd gjennom hele Bibelen som gjør at ting henger sammen. Men det er krevende å ha min holdning til Bibelen. Det er bare det at jeg synes det blir enda mer håpløst å ha som holdning at Bibelen kolliderer med seg selv, for da blir det rent tilfeldig hva vi mener er en hovedsak.

Evigheten

Han husker ikke så godt sin far. Men han husker dagen da faren døde. Da var han hos en dagmamma og moren kom og fortalte det.

– Jeg husker godt at vi ba for far, hver eneste kveld. Jeg tror at mor aldri mistet håpet om at det kunne snu.

Han har blitt fortalt at han ikke fikk være med i begravelsen.

– Det tror jeg ikke ville skjedd i dag. Som liten gutt drømte jeg ofte at far kom hjem – og overrasket mor. En begravelsesagent jeg fortalte dette til, sa at det kanskje skyldtes at jeg ikke fikk tatt skikkelig farvel, siden jeg ikke var med i begravelsen.

Ottosen tenkte aldri som barn at Gud passer på og at ikke noe ondt vil skje.

– Men jeg ble møtt av budskapet om at vi skal ses igjen. Det synes jeg å erindre svakt at far snakket om, at han gikk i forveien. Det har nok preget min tro. Det viktigste Gud har å gi, er ikke et bedre liv eller et mirakel, men et evighetshåp.

[ LES FLERE MIN TRO-INTERVJUER HER ]