Kicket som var bedre enn dop

Vinteren 2008: På ti dager har Merethe Lindstad hatt hjertestans tre ganger. Alle på grunn av overdoser. Ved det siste tilfellet sa en sykepleier på Ullevål Sykehus rett ut til henne:

«Du dauer nå om du ikke legger om».

25 år med dop er mer enn helsen til de fleste tåler. Samtidig: Har man holdt det gående så lenge, tåler man heller ikke abstinensene.

Merethe er der. Hun har ingen plan. Men en dag skjer det noe helt tilfeldig på gata. Hun går rett på sin gamle psykolog.

«Du ser sliten ut», melder damen. Hun tar henne med opp på kontoret. Der tilbyr hun seg å hjelpe til med en søknad om avvenning. To uker senere er Merethe på plass på Tyrili behandlingsinstitusjon på Lillehammer.

Idet hun kommer dit, tenker hun at det er nå eller aldri. Hun sier til terapeutene at hun skal legge om på tre måneder.
Ti år senere er hun der fortsatt.

Men hun har lagt om.

Våpen i lomma

Den første tiden befant hun seg i en boble av subutex og andre medisiner. På det meste fikk hun 21 piller hver morgen og 11 om kvelden. Alt for å erstatte avhengigheten av stoffer som var enda verre.

– Kroppen skalv og svetten rant. Et stykke ut i denne tøffe prosessen skjønte jeg at jeg var like mye hekta på kriminaliteten som fulgte med, som av rusen i seg selv.

– Jeg drev med pengeinnkreving, og dette hjemsøkte meg. Jeg har sett ting jeg ikke skulle ha sett og gjort ting jeg ikke skulle ha gjort. Jeg skal være ærlig å si at det også ga et kick. Det var et adrenalinrush å gå med et våpen på innerlomma. Jeg ble hekta på den følelsen også.

Merethe var en av få jenter i torpedomiljøet. Hun var sterk og kunne sette seg i respekt. Dessuten var hun dyktig til å spille ut «grinekortet» overfor politiet om det trengtes for å slippe billigere unna. Der hadde hun et ess i ermet som ikke funka like bra for gutta.

Med livet i hendene

Tyrili-stiftelsen var tidlig ute med å bruke risikosport som terapi for rusavhengige. Merethe ble utfordret til å jobbe i klatresenteret.

– Det er en helt rå virksomhet de driver her. Man kommer hit og er oppgitt av alle, og så får man tillit til å sitte i kassa og ta i mot penger. Eller man får ansvaret for å sikre noen som er ti meter over bakken. De legger livet sitt i mine hender. Tenk på det!

Merethe Lindstad får tårer i øynene når hun forteller. Om respekten fra kundene. Om tilliten fra kollegene. Om det å holde kurs for barn. Se hvordan høydeskrekk blir erstattet av mestringsfølelse.

– Jeg så at jeg kunne bety noe for andre. Og selvtilliten min vokste dag for dag. Det hadde ikke skjedd om behandlingen hadde bestått av samtaler dagen lang. Men her skal man stå opp om morran og gjøre et dagsverk med arbeid. Rutiner og stabilitet. Det er nøkkelen for en tidligere rusmisbruker.

---

Merethe Lindstad

• • Alder: 50
• • Bosted: Lillehammer
• • Familie: Singel
• • Yrke: Dørvakt på Cafe Stift i kulturhuset Lillehammer, standup–komiker og lokalpolitiker for Rødt
• • Hobbyer: Historienerd, fisking
• • Utmerkelse: Kåret til Østlandets nye standup-stjerne i 2016 av Reis deg komikerklubb og Radio Metro

---

Kunsten å overbevise

Merethe Lindstads foreldre skilte seg da hun var seks. Faren flyttet til USA. Moren hennes ruset seg. Selv var hun et urolig barn, men dette var før ADHD-diagnosen var oppfunnet.

Hun testet grenser og røyka hasj allerede som 11-åring. Da hun begynte med amfetamin som tenåring, var det som om bitene falt på plass. Hun fant roen.

– Plutselig sitter jeg her og er 50 år. Dét lå ikke i kortene sånn som jeg har levd. Men nå har jeg faktisk tenkt å bli 60 og 70 også. Ja, jeg sitter med huslån som har avdrag helt til jeg er 98.

Merethe Lindstad drar historien om hvordan hun fikk banken til å gå med på så lang nedbetalingstid.

Kunstene fra gamle dager er ikke glemt når hun havner i situasjoner der det gjelder å være overbevisende.

Bitt av basillen

Det har også tilskuerne på standup-showene hennes merket seg. Nok til at hun i 2016 ble kåret til årets nykommer på scenen på Østlandet.

Det hele startet med en temadag i faget menneskekunnskap på Tyrili. Merethe fikk spørsmålet: «Er det ikke noe du har drømt om å gjøre?»

Hun svarte: «Jeg har jo alltid vært litt svær i kjeften, så jeg har tenkt på hvordan det ville være å drive med standup».
Alle oppfordret henne til å forfølge ideen. Merethe satte seg ned og skrev en mail til Elina Krantz i Stand Up Norge. Hun videreformidlet kontakt til Reis deg komikerklubb. Det ene tok det andre og etter noen måneder fikk hun prøve seg på scenen på Josefines.

– Jeg husker ennå den responsen jeg fikk. Latteren og applausen ga et kick som var bedre enn noen rus noen gang har gitt meg. Jeg ble hekta med en gang.

Kokain med bismak

Et av numrene til Merethe er å spørre om noen i publikum har vært i Frognerparken. Noe de fleste har vært. Så forteller hun historien om den tiden hun pusha kokain bak Monolitten. Hun pleide å gjemme stæsjet sitt på Vestre Gravlund under en stor gravstøtte som kunne skyves til siden, slik at hun kunne gå ned en trapp til urnerommet under. En dealer som var med Merethe en dag misforsto litt og gjemte klipsposene med pulver oppe i selve urnen.

«Så hvis noen av dere ikke ble den samme etter at dere hadde sniffa kokain på 90-tallet, kan forklaringen være at dere sniffa dop som burde vært DNA-testa».

Alle burde øve på å le av seg selv. Det er frigjørende.

—   Merethe Lindstad

Frigjørende

På sin egen 50-årsdag tidligere i år hadde Merethe Lindstad Oslo-premiere på soloshowet Karma som fortjent.

Hun åpnet med å fortelle publikum at hun hadde fått en noe spesiell venneforespørsel på Facebook på sin runde dag. Den var fra hennes egen mor, som hun ikke hadde hørt fra på 32 år!
«Hvis jeg står på scenen i 32 år til, kommer hun kanskje på showet», spøkte hun – og stirret intenst ut over salen. Lenge.

– Fra å ligge på en sofa i fosterstilling i mange år, til å stå på en scene – det er en enorm overgang. Jeg har stått opp for meg selv, bokstavelig talt. Og jeg har vokst på det. Jeg bruker min egen historie. Jo mer selvironi, jo mer latter – og jo mer selvtillit får jeg. Jeg tuller med ting som jeg før regnet som veldig personlige. Det er terapi for meg. Alle burde øve på å le av seg selv. Det er frigjørende.

– Er det noe du ikke kan tulle med?

– I prinsippet ikke. Det fine med standup er at enhver samtale jeg overhører på butikken eller enhver nyhet på radioen kan brukes i showet. Jeg er mye mer våken og nysgjerrig enn før. Samtidig må jeg innrømme at dette også kan være litt slitsomt. Jeg er stadig på jakt, lissom.

Liv eller død

Merethe Lindstad har laget en femårsplan for livet sitt. To ting er allerede krysset av: Hun har kjøpt seg leilighet. Og hun har satt opp soloshow.

Neste steg er å gå ned i vekt. I likhet med mange andre som har sluttet med dop, har hun lagt på seg ganske mye. Kanskje ikke så rart, de fleste narkomane er jo ganske tynne. Sukker ble en periode det nye dopet for Merethe. Hun stoppet på 160 kilo. Nå er hun kommet ned i 120. Men planen er å bli å bli lettere. Målet? Det er hemmelig.

– Hvilke erfaringer er du glad for å ha, selv om det har kostet å få dem?

– Jeg tror jeg må si mangelen på frykt. Jeg har vært i tøffe miljøer, og jeg har slåss for min plass. Før levde jeg i en konstant krig, det var liv eller død. Jeg lærte å beskytte meg selv, og den erfaringen bruker jeg nå til å passe på andre. Jeg vil være en omsorgsfull person.

– Hva er dine idealer?

– Jeg har vært på søken, jeg som alle andre. Jeg har lest Bibelen, Koranen og Buddhas lære. Men jeg ber ikke til noen gud. Og jeg husker en kristen rusterapeut som sa at djevelen hadde tatt bolig i meg. Da løp jeg min vei. Jeg misliker sterkt når folk pusher sin egen tro på andre. Men jeg kjenner også rusbrukere som har fått hjelp av å tro.

– Hva har du skjønt som du gjerne skulle visst før?

– Jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg at det nyktre A4-livet ikke var så ille likevel. Og at jeg hadde trodd på det. At Lindstad kunne bli en person som sto opp klokka åtte om morgenen og betalte sine regninger – og hadde glede av det.

Strikkhopp

Apropos glede: Merethe Lindstad forteller gjerne om den gangen hun kom seg ut av Oslo og ut på Tusenfryd. Der prøvde hun strikkhopp. Det ga et enormt kick.

«Men det skyldtes nok mest kokainen jeg var høy på før jeg kasta meg ut».

PS: Det har hendt at pårørende har kontaktet Merethe Lindstad for å si de ikke liker at hun spøker med rusmisbrukere og glutenallergi. Hun sier hun forstår hva de mener, at rusbrukere selvfølgelig har samme rett på glutenfritt som alle andre. Hun syns likevel ironien i scenen er ganske morsom, og det gjør publikum også.