Dokumenterer kirkens plass i endret landskap

Kommunalt planarbeid er den største trusselen mot kirkelandskapet. 
– Planleggere og politikere må ta hensyn til at kirkene er en viktig del av kulturhistorien, sier Lars Ole Klavestad.

Publisert Sist oppdatert

Med boka Kirken i kulturlandskapet vil landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad vise de verdiene som er knyttet til kirkene og landskapet rundt. I et årtusen har kirkene vært både samlingspunkt og landemerke. Enkelte steder som ved Tune kirke i Østfold, har nærliggende næringsområder gjort den sentrale ­kirken mindre synlig.
– Nedbygging er ikke til å komme utenom, men det må gjøres på riktig måte. Planleggere og politikere må ta hensyn til at kirkene er viktige bygg og en del av kulturhistorien. At det ikke lenger er så mange som går i kirken, endrer ikke det faktum at kirkebygg og kirkebakke er eldgamle bygdesentra, sier bok-aktuelle Klavestad.

Omringet

– Men lovverket har en 60-meters grense. Er ikke det en sikring god nok?
– Min erfaring er at når det gjelder kulturminnevern og landskap så er reglene mindre viktig. De sikrer for eksempel ikke nødvendigvis at et kirketårn i en by får lov til å rage. Du bør ikke bygge ei høyblokk inn til en kirke. Også ute på landsbygda gjelder det at man ikke bygger kjøpesenter eller lagerhall i synslinja til en kirke, sier Klavestad.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP