Aktivismen som ble ­fortiet

Først i dag ­snakker man høyt om hvilken­ rolle katolske ungdoms­bevegelser spilte i maidagene 1968. Men kampen deres er 
på ­ingen måte over.

Heidi Marie Lindekleiv
Publisert Sist oppdatert

Le voilà! Le voilà! Regardez! Sangen til det røde flagg stiger opp fra Møllergata i Lille, men flaggene de bærer på selv er hvite. Med tre bokstaver: JOC. Det er 1. mai og den lille gruppen setter kursen mot Barthélémy Dorez-plassen. De slutter seg til togpersonell, fabrikkarbeidere, studenter, kommunister, og andre som marsjerer gjennom den gamle industribyen med harde rop mot Emmanuel Macron. Folk er sinte på den franske presidenten. Derfor protesterer de – ikke bare i dag.

– Arbeiderne streiker, og på universitetene ­demonstrerer studentene. Jeg vil si at vi nesten er i samme situasjon i dag som i 1968, sier Guillaume Fache, en av «jocistene». Han hører til Jeunesse ouvrière chrétienne, kristen arbeiderungdom.

Blindflekken

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

reportasje