Denne artikkelen ble publisert 10. august 2023. Den er også den 2. mest leste saken blant Vårt Lands abonnenter i 2023. På 3. plass: Rune Larsen snakker om troen, musikken og skilsmissen. På 4. plass: Dette er historia om ein profilert pastor, men også ei historie om svik og mørke. På 5. plass: Lærer sagt opp etter å ha gitt elev smekk på kristen skole. På 6. plass: Prester mener norsk salme inneholder orientalisme. På 7. plass: Freddy Kalas om bruddet med Brunstad Christian Church: – Sterk påkjenning. På 8. plass: Han anmeldte forstanderen: – Måtte få stoppet ham. På 9. plass: Dette tjente kristen-toppene i 2022. På 10. plass: Brødresangen som stilnet – nå har livskriser ført dem sammen igjen.

Sotra, nederst i en vei med utsikt til havet. Her bor gründer-paret som har drevet den kristenkonservative avisa Norge Idag i 24 år. I oppkjørselen står det stabler med Pepsi Max, handlet inn til sommerstevnet som er rett rundt hjørnet.

Vi treffer Finn Jarle Sæle tuslende utenfor huset. Kona Anita Apelthun Sæle er inne, stadig på telefonen. Når hun kommer ut, er hun et stort smil.

Det er bare ett tema som skal få smilet til å blekne i løpet av de neste timene.

Og det var for Anita... Det var som enhver mor som mister en sønn

—  Finn Jarle Sæle

Ekteparet har akkurat kommet hjem fra Florida, hvor de har drevet husutleie i ti år. Nå har de flyttet tingene på lager. Dollarkursen har blitt for høy.

– Den første og største staten for en ny kristen æra som kommer i verden, er Florida, sier Finn Jarle Sæle.

Den siste tiden har det republikanske flertallet i Florida vedtatt innstramminger på abort og undervisning om det Sæle kaller «pride-propaganda» i skolen.

Norge Idag-redaktøren skryter av den republikanske guvernøren og presidentkandidaten Ron DeSantis, som han mener har gjennomført en kristen revolusjon i solskinnsstaten. Men hans foretrukne presidentkandidat er fortsatt Donald Trump, understreker han.

Kaps-metoden

Sæle har trukket i «Trump 2020»-kaps for anledningen. Han går ikke bare med den for komforten, vedgår han, men for å gjøre eksperimenter med folk.

– Jeg hadde lenge en Jesus-kaps. Det var den beste kapsen i verden, sier han.

På Ipsos’ målinger går det frem at kun 30 prosent av nordmenn tror på Gud. De målingene tror ikke Sæle noe på.

– Jeg har jo ikke tid til å spørre dem, men du får alle de interessante blikkene, sier han om eksperimentet.

– Og hvordan tolker du dem?

– Nei, jeg tolker det sånn at de har en voldsom interesse for Jesus.

Han var som rett ut av motebladet, så fantastisk

—  Anita Apelthun Sæle om unge Finn Jarle Sæle

Filosofen Arne Næss skal ha pleid å forsyne seg med en matbit fra andre folks fat, bare for å se hvordan de reagerte. Det er den samme typen sosialt eksperiment Sæle driver med kapsen, forklarer han.

– Kapsen er en uskyldig måte å se hva slags verdier som svømmer omkring i det norske landskapet, og det kan korrigere gallupene, for jeg har kommet til at det er mer enn 30 prosent som tror på Gud i Norge, men det er ikke mer enn 30 prosent som tør å si det!

– Med kapsmetoden?

– Ja, med kapsmetoden.

– Kan ikke vente på Finn Jarle

På den andre siden av Bergen by, i Credokirkens lokaler i Fyllingsdalen, sitter Bjarte Ystebø. Her har hans nye selskap kontor – i etasjen under kontoret til Norge Idag.

– Jeg bestemte meg veldig tidlig for at jeg ikke kan vente på Finn Jarle. Da hadde jeg brukt flere uker av mitt liv på å vente på ham, sier Ystebø og ler.

I over 20 år har Sæle og Ystebø jobbet sammen som sjefredaktør og assisterende redaktør i Norge Idag. Om der var problemer, var de først og fremst av praktisk art, forklarer Ystebø.

Han beskriver Sæle som en distré mann, men insisterer på at han bare syntes det var sjarmerende. Store uenigheter har det ikke vært, før i fjor.

– Vi har nok sett forskjellig på ting fra tid til annen, men han har vært sjef og jeg har innordnet meg i rekkene. Jeg har ikke hatt noe ubehag ved det.

Det er derfor jeg sitter her, fordi han satset på meg den gangen

—  Bjarte Ystebø om Finn Jarle Sæle

Den tidligere assisterende Norge Idag-redaktøren har vokst opp her i Fyllingsdalen. Faren var Asbjørn Odd Ystebø, en kjent kristenkonservativ aktivist og kulturformidler.

Da 13.000 mennesker marsjerte ned Karl Johans gate i Oslo for å protestere mot fri abort den 10. mai 1986, hadde far Ystebø en sentral rolle, sammen med profilerte abortmotstandere som Børre Knudsen, Ludvig Nessa – og Anita Apelthun Sæle.

– Jeg gikk der, og min søster var i barnevogn, forteller Ystebø.

– Har det alltid vært gitt at du skulle velge den samme veien som din far?

– Det å tro på Gud og gå i kirka, det har aldri vært noe spørsmål for meg. Men at jeg skulle ende opp med å være interessert i mange av de samme tingene som pappa, det var ikke gitt. Men sånn er det. Man er et produkt av sin familie.

Ystebø hadde ingen klar plan annet enn en drøm om å kunne leve av å spille fotball. Men på vårparten i 1999 var familievennene Finn Jarle og Anita Apelthun Sæle i søsterens konfirmasjon. Der ble det snakk om at Sæle kanskje skulle starte en ny avis, og når Norge Idag ble et faktum den sommeren, spurte 20 år gamle Ystebø om jobb.

Det fikk han – som telefonselger.

Bakgrunnen for det nye avisprosjektet var at Finn Jarle Sæle hadde blitt avsatt som sjefredaktør for den kristne avisa Dagen den våren. Grunnlaget skal ha vært en undersøkelse blant de ansatte om ledelse og arbeidsmiljø. Det var ansatte som mente at det hersket en fryktkultur under Sæle.

Jeg tenkte kanskje at den datoen Finn Jarle hadde i tankene, var den som skulle stå på gravstøtten hans

—  Bjarte Ystebø

Slik har det ikke vært i Norge Idag, slik Ystebø ser det. Han synes at arbeidsmiljøet har vært veldig fint.

– Finn Jarle var en utrolig raus og tillitsfull sjef, sier han.

– Det har vært mye humor og moro. Finn Jarle kunne ringe meg og snakke i telefonen i to-tre timer. Jeg måtte skaffe meg handsfree så jeg kunne jobbe mens han snakket. Samtalen ble ikke avsluttet fordi vi skilte lag, men fordi han gikk tom for strøm på mobilen.

«Vill Vest-fasen»

Etter at han fikk sparken fra Dagen, fikk Finn Jarle Sæle ny jobb som redaktør for magasinet til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Men da flere av kristenlederne som hadde støttet ham gjennom konflikten i Dagen, foreslo å starte ny avis, var ikke Sæle vond å be.

Kona var overbevist om at prosjektet ville gå ad undas økonomisk, men hun sa ja.

Kristenlederne som sto bak dem den gangen, kaller ekteparet Sæle for «høvdinger». De kom fra ulike bevegelser i Kristen-Norge, og flere av dem fikk plass i Norge Idags første styre.

Fra Vestlandet hadde Norge Idag støtte fra Kjell Furnes fra Sunnmøre, kretssekretær i Indremisjonen og tidligere stortingsrepresentant for KrF, Kåre Landro fra Misjonssambandet, forkynneren Johannes Leikvoll og vekkelsespredikant Henrik Røykenes.

Fra øst og sør var det Leif Wellerop, som var direktør i Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, KrF-topp Kåre Kristiansen og vekkelsespredikant Steinar Harila. Vekkelsespredikanter som Emanuel Minos og Norvald Yri sluttet seg også til.

– Vi bygde noen bruer som ikke hadde vært der før. At man kunne samles som kristenfolk og stå sammen om det vi var enige om, og så var det greit at man hadde forskjellige teologiske syn. Jeg kunne møte kristenledere på gata, og de var så begeistret for at vi skulle kjempe åndskampen, sier Anita.

– Det var en helt vanvittig stemning. Det var det var som … når bevegelser blir født, altså, det virker langt utover det du skulle tro, sier Finn Jarle.

Jeg spurte om jeg kunne få låne Lenins samlede verker

—  Anita Apelthun Sæle

Begeistringen blant høvdingene gjorde at de fikk særbehandling i mange sammenhenger. Slik er det ikke lenger, forteller de to. I dag har flesteparten av høvdingene som var med fra starten, gått bort.

– Vi har gått fra høvdingvelde til sekretærvelde. Høvdingveldet regjerer med inspirasjon og glød og salvelse og Den hellige ånd. Sekretærveldet styrer etter det de har satt opp på papiret, sier Finn Jarle.

Vi flytter oss inn i stua, men får ikke lov til å ta bilde av rot, sier Anita før hun forsvinner i en telefon igjen. Finn Jarle står ved et knust glass i inngangen. Kulehull, sier han, fra den tida de levde med trusler.

– Vi vil ikke kvitte oss med vår fortid. Vi ser tilbake med gode følelser på alt som har hendt. Nostalgisk, heter det, sier han.

Ekteparet forteller at vindusviskere ble knekt av og hakekors og abort-slagord risset inn i lakken på bilene. Båtene fikk hull over natta, og de fikk drapstrusler på telefon. Finn Jarle kaller det «Vill Vest-fasen».

– Vi har vært utsatt for litt på grunn av det vi kjemper for. Det var en urolig tid. Men det var også en beveget tid. Så vi kan ikke klage.

En ny bevegelse

Fra telefonselger steg Ystebø raskt i gradene i avisa, først til salgsleder og så til assisterende redaktør. Han hadde ikke mye erfaring fra arbeidslivet, men i ettertid har han forstått at det var en helt spesiell tid, forteller han.

Kombinasjonen av at Norge Idag klarte å fylle en etterlengtet nisje, og sympatien for Sæle etter at han fikk sparken fra Dagen, ga eventyrlige salgsresultater.

– Det var et helt segment i kristenlivet som ville være uavhengig av organisasjoner, generalsekretærer og gamle maktkonstellasjoner. De ville gå etter det som var levende kristendom, uansett hvor de fant det. Og Finn Jarle hadde veldig nese for det, sier Ystebø.

Vi kjemper en åndelig kamp mot makter og myndigheter i dette mørket

—  Bjarte Ystebø

Ystebø beskriver Norge Idags grasrot som et lappeteppe: Pinsebevegelsen var sentral, bedehusland, Misjonssambandet, Indremisjonen og trosbevegelsen. Høvdingene, eller som Ystebø kaller dem, «bjellesauene», var sentrale for å få med miljøene på det nye prosjektet.

Selv ble Ystebø først en nøkkelperson etter noen år i jobben, mener han.

– Finn Jarle ga meg mye tillit veldig tidlig, og den prøvde jeg å ta vare på.

– Han ansatte meg på et tidspunkt der jeg aldri ville fått tilbud om å jobbe i Dagen eller Vårt Land. Det er derfor jeg sitter her, fordi han satset på meg den gangen.

Parallelt med salget av abonnement, ble det også rekruttert aksjeeiere som kunne skyte inn kapital til prosjektet. Noen få rike ble spurt om å gå inn med beløp av betydning, men de aller fleste var vanlige folk som kjøpte noen få aksjer til 100 kroner per stykk. Resultatet ble ei avis med flere tusen små eiere.

Selv om de hadde «bjellesauer», var det ikke slik at avisa hadde pastorer eller hele menigheter som støttet opp om prosjektet.

– Det har vært et savn at man ikke har hatt menigheter som aktivt går ut og sier «kom her og ha Norge Idag-møter», slik man kunne ha Dagen-møter på bedehuset i gamle dager, og Korsets seier-møter i Pinsebevegelsen.

Ystebø kaller Norge Idag-prosjektet for en tredjedelsbevegelse:

– I mange menigheter har det vært rundt en tredjedel som har støttet Norge Idag. De aller fleste tenker at det er fint med Israel, men det er de færreste som har vært i Israel 20 ganger. Det er den gruppen i lavkirkeligheten som støtter Norge Idag.

Samme hva vi sier om det, så er det dømt til å bli feil

—  Finn Jarle Sæle

«En raring» og den peneste jenta

Det var ikke åpenbart for Finn Jarle Sæle at kristenmedia skulle bli livsprosjektet. Han vokste opp som et typisk drabantbybarn i Laksevåg utenfor Bergen, ovenfor Bergen Mekaniske Verksted og hammerslagene fra skipsindustrien.

Faren var sjømann og moren skjemte ham bort. Hun var som de andre mødrene i drabantbyen, opptatt av at barna skulle studere og komme seg opp og frem. På den tida var han den mest beskjedne gutten i klassen, påstår han.

Sæle fremstår ikke særlig beskjeden nå, men kona bekrefter.

– Egentlig har han en slags beskjedenhet, men samtidig sto han på talerstolen og…

Anita lager en lyd som indikerer at talene han holdt, hadde en viss kraft.

– Hvor kom den personen fra?

– Den kom ifra kallet, da, sier Anita.

Hun forteller om første gangen hun gikk ut med sin fremtidige ektemann. Finn Jarle var student da, og skulle intervjue henne for Dagen.

– Han var altså så moderne kledd. Oransje dress og ribbestrikket svart genser med belte på. Han var som rett ut av motebladet, så fantastisk. Og ryktet om mannen var at han var veldig intellektuell og gløgg. Så jeg syntes at det var bra.

Det gode førsteinntrykket var egentlig et lykketreff. Samme uka hadde Finn Jarle vært ute og kjøpt klær uten sin mor for første gang.

Foranledningen var at gutten hadde deltatt i en debatt i en kirke. Finn Jarle satt med den lurvete jakken han alltid gikk med. Da sa soknepresten: «Kan ikke du ta av deg den fæle boblejakken før debatten begynner?»

– Jeg fikk jo sjokk. Var det sånn de så meg? Da tenkte jeg, ok, jenter har vel samme oppfatning. Så da får vi gå inn i dette skuespillet, sier Finn Jarle.

– Du snakker om påkledningen som et skuespill. Er det noe du gjør ofte, spiller skuespill?

– Alle spiller roller hele tiden. Det er bare at de ikke vet det.

– Det er ikke for ingenting at jeg tenkte at jeg skulle bli professor i psykologi eller filosofi. Jeg satt og leste Sartre på båten til Sunnfjord og Freud på båten til Øygarden. Jeg var vel en raring, sier Finn Jarle.

Anita forteller at interessen for bøker var en av tingene de fant sammen om. Første gang hun var hjemme hos Finn Jarle, var det én ting som imponerte ham:

– Jeg spurte om jeg kunne få låne Lenins samlede verker, sier hun.

Han spurte om hun ikke også ville lære det hebraiske alfabetet, og det ville hun.

– Da visste jeg at hun var den rette. Og så var hun den peneste også. Når hun både var den peneste, og ville lære det hebraiske alfabetet, da brant det inni meg.

Kallet til å drive åndskamp kom ikke av seg selv, forteller Finn Jarle. Han ba, gikk i kirken og leste Hans Nielsen Hauge, uten at det gjorde den store forskjellen til å begynne med. Planen var å bli lege, psykolog eller filosof.

– Og så skjedde det merkelige da. Fra å ha alle disse tankene, så erfarte jeg …

Sæle går tom for ord for første gang på to timer. Han blir blank i øynene. Det virker ikke som skuespill.

– Det er sprøtt. Nei, debatten var over. Altså, Gud bare kom og fylte hele meg. Fra å være tanker, så ble det salvelse og salighet.

Sæle bestemte seg da for å begynne på teologistudiet. Og for å legge vekk beskjedenheten.

– Jeg skulle ut i Øygarden, spille rollen som ungdomsleder og pastor, og ha 200 møter i året.

– Nå bruker du de ordene igjen, roller og skuespill …

– Folk tror at skuespill er uekte, men det er ikke sant. Vi har ingen eksistens utenfor de roller vi har, enten bevisst eller ubevisst. Og de rollene som kommer til oss ubevisst, med kulturen, tidsånden og mediene, de er litt skumle. For da har andre kontroll over deg.

– Så det dere har gjort, er å velge roller bevisst for å utfordre?

– Jeg har valgt motkulturene hele tiden. Da blir du mer bevisst på hvem du er i forhold til hvem du kunne vært, hvis du gikk med strømmen, sier Anita.

Begge hadde de en posisjon hvor de følte at de sto litt utenfor og kunne betrakte resten av samfunnet. Finn Jarle fordi han var «en raring» og Anita fordi hun kom fra en læstadiansk familie.

– Mine foreldre var opptatt av at vi skulle forstå frelsens fantastiske muligheter, men samtidig hadde de en åpen holdning. Det var ingenting som var forbudt å mene eller tenke, forteller hun.

Det var kanskje ikke gitt at en luthersk prest og en læstadianer skulle gå sammen om å grunnlegge en avis som appellerer til det karismatiske landskapet. Men for Sæle gir ikke disse skillene nødvendigvis mening.

– De første store karismatikerne i Norden var læstadianerne, slår han fast.

– Hvis du leser bøkene fra 1850-tallet om deres samlinger i Nord-Norge, så var det mer karismatisk enn Azusa street. De sier at det var dans i ånden så de svevde ned gjennom kirkegangen. At de talte med andre tunger og kom med alle slags budskap fra Gud. De sier at det var en rørelse sånn at biskopen ville stanse alt sammen og ikke ha noen ting med det å gjøre.

Kronprinsen

Slik Ystebø husker det, ble han utropt til «kronprins» ganske tidlig i karrieren. Lenge hadde han ikke hastverk med å innta sjefsstolen, bedyrer han. De følelsene kom først rundt 2019.

Da tok han opp med ekteparet Sæle at han ville ha en dato for når han skulle overta. Det fikk han ikke.

– Da kjente jeg at det ble litt … det kanskje gikk litt på motivasjonen løs.

– Begynte du å tvile på om de hadde tenkt å tre til side i det hele tatt?

– Nei da. Det tvilte jeg ikke på. Men jeg tenkte kanskje at den datoen Finn Jarle hadde i tankene, var den som skulle stå på gravstøtten hans.

Rundt et år etterpå bestemte Ystebø seg for å slutte. Men før han rakk å gå, fikk han en sms fra Anita hvor det sto at han skulle få overta i 2022, når Finn Jarle ble 75 år.

Hele den høsten hadde han samtaler med Anita, forteller han. Og det var i disse samtalene det kom opp at Finn Jarle ville beholde en rolle som publisher.

– Det forsterket mine mistanker om at dette ikke var en reell overtakelse, sier han.

Jeg har sikkert vært litt sint

—  Bjarte Ystebø

Rundt nyttår fikk Ystebø et tilbud han mener ikke svarte til forventningene. Han takket nei. Den nye ordningen ville ikke innebære en reell endring, mener han.

Ifølge Ystebø var det ikke kampen om sjefsstolen som gjorde at han i fjor vår gikk til åpen kamp mot gründerne. Det var at styret hadde planlagt en aksjeemisjon som Ystebø mente ville snu opp ned på hele avisas verdigrunnlag.

Ystebø mistenkte at Sæle-familien ville kjøpe opp de nye aksjene som skulle legges til i emisjonen, og slik få økt eierprosent og dermed kontroll over avisa.

– Det ville slutte å være en grasrotavis der gamle tanter har betalt inn små beløp fordi dette skulle være hele kristenfolkets avis, sier han.

Ystebø trekker frem lederartikkelen i den første utgaven av Norge Idag, hvor følgende visjon ble lagt frem: «I denne avisen kan alle kristne kjøpe de aksjer de ønsker. Det er en kristen avis med åpent eierskap og der styringen er lagt i hendene på kristenfolket, ikke to-tre aksjonærer».

– Bakgrunnen var de erfaringene Finn Jarle hadde gjort seg i Dagen, der tre-fire organisasjoner og enkeltpersoner hadde snakket sammen, og så var han ute. Det skulle ikke skje igjen.

På nyåret 2022 begynte Ystebø å kontakte store aksjonærer med sine bekymringer. Så la han bekymringene frem for ekteparet Sæle. Da styret ikke ville trekke emisjonsforslaget, startet det store racet etter fullmakter fra aksjonærene.

På generalforsamlingen 29. juni 2022 troppet begge sider opp med bunker på hundrevis av fullmakter. Gründernes bunke veide tyngst, og resten er historie.

Det har gått ut at vi har vært stygge med Bjarte. Det har vi ikke

—  Anita Apelthun Sæle

Aksjeeierboka for 2022 viser at Sæle-familien nå kontrollerer om lag 27 prosent av aksjene, hvis man regner med Kristenfolkets Pressestøttefond, hvor familien har flertall i styret.

– Det gikk sånn som jeg trodde. Nå er det familien som har flertallet, sier Ystebø.

– Det er et stykke fra 27 til over 50 prosent?

– Ja, men litt av dynamikken med de 3.000 aksjonærene er at ingen av dem kommer på generalforsamlingene. Så med 20 prosent av aksjene har du stålkontroll på Norge Idag. Vi fikk en stresstest i fjor da det ble mobilisert fra begge sider. Da viste det seg at i en ekstrem situasjon, må du kanskje ha 30 prosent.

Som en sønn

Før intervjuet har ekteparet Sæle varslet at de ikke ønsker å gå inn på konflikten som utspant seg i fjor. Men kunne vi snakket litt om Bjarte Ystebø, om hvordan det var før alt ble satt på spissen?

– Nei. Det blir feil. Det må bli feil. Samme hva vi sier om det, så er det dømt til å bli feil, sier Finn Jarle.

– Vi kan si at han var assisterende redaktør og gjorde en kjempejobb. Og så sa han nei til å bli redaktør. Det var det, sier Anita.

– Nå sa du det ikke helt avslappet, kommenterer Finn Jarle.

Anita har smilt fra vi kom inn oppkjørselen og helt til navnet Bjarte kom opp. Nå ser hun sørgmodig ut.

– Hun er jo mamma. For alle ansatte. Hun brukte et år, som om det var hennes egen sønn, på å prøve å få Bjarte til å bli redaktør. Hun strevde og hun strevde for å få Bjarte videre i den stillingen, for han var høyt elsket. Og det var for Anita … Det var som enhver mor som mister en sønn, sier Finn Jarle.

Det er ikke bare forholdet mellom dem og Bjarte som gjør vondt, forklarer han. Bruddet kjennes også for de ansatte i Norge Idag.

– Vi prøver å ta oss av folk som har det vondt, men det betyr ikke at alle blir fornøyd. For vi har berøvet noen Bjarte. Han var som en sønn for Anita og som en far for dem.

Det går an å vinne selv om man taper

—  Bjarte Ystebø

Ifølge Finn Jarle har teorien om at familien ønsket kontroll med Norge Idag, «ingenting med virkeligheten å gjøre». For dem handlet emisjonen om å få inn frisk kapital. Årsaken var at Norge Idag hadde gått inn med kriselån til pengesluket Q42, Filadelfia Kristiansands prestisjebygg.

I en emisjon får alle eksisterende aksjeeiere tilbud om å kjøpe seg opp tilsvarende det de eier fra før. Men i realiteten er det ikke rift om Norge Idag-aksjene, sier Finn Jarle Sæle. Når familien forberedte seg på å kjøpe flere aksjer, var det for å hjelpe avisa med å få inn kapital.

Publisher-rollen ser ekteparet på som en naturlig profesjonalisering etter at avisa hadde gått forbi gründerfasen. Det var også det styret mente, sier Anita, men Ystebø var uenig.

– Jeg tror at han misforsto. Og det prøvde jeg å si til ham. Det har gått ut at vi har vært stygge med Bjarte. Det har vi ikke.

«Ingen av de våpen»

I vinter snakket Bjarte Ystebø ut om prosessen på programmet «Live med venner», som hans nåværende selskap produserer. Der fortalte han at han under konflikten opplevde å få detaljert veiledning fra Herren.

– Jeg opplevde langt på vei at jeg fikk et helt manuskript om hvordan jeg skulle forklare dette med emisjon, og hvordan jeg skulle legge det frem for aksjeeierne, utdyper han til Vårt Land.

– Kan du forklare hvordan du mottar en slik veiledning?

– Nei, man vet jo ikke helt. Det var ikke noe skriften på veggen, og jeg hørte ikke noen stemme. Men jeg opplever at Herren har ledet meg gjennom livet.

Ystebø forteller om et bibelvers som kom til ham, Jesaia 54,17. Verset kom mange ganger fra forskjellige hold, på e-post, sms og muntlig, forteller han.

– Kan du forklare hvordan dette skjer? For de som ikke er i miljøet, sender dere bibelvers til hverandre hele tiden?

– Nei, det var det som var så påfallende. Jeg har ikke vært vant til å ha det sånn.

Verset lyder slik: «Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra meg, sier Herren.»

– Når du nå velger å trekke frem verset offentlig, så er det vel en spiss mot din tidligere sjef?

– Det forstår jeg. Vel å merke tok jeg dette opp lenge etter at konflikten var avgjort. Så det var ikke for å adressere konflikten, men for å fortelle mitt vitnesbyrd. Hvis noen synes at det setter dem i et dårlig lys, så får det komme i andre rekke.

– Du brukte ikke verset når konflikten stod på?

– Nei, ikke i det hele tatt. Men vi brukte det hjemme. Jeg brukte det til trøst, sier han.

– «Ingen av de våpen som smis mot deg, skal ha fremgang», sier han lavt.

Det lyder innøvd, som om han har sagt det til seg selv mange ganger.

Like før generalforsamlingen i fjor sa Jan Hanvold om Bjarte Ystebø på TV Visjon Norge: «Hva skal vi med Satan når vi har sånne venner?». Ekteparet Sæle var gjester på programmet.

– Hva tenkte du når du så det?

– Da satt vi hjemme og så på, Linda og jeg, og følte at vi var vitne til noe som ikke angikk oss. Jeg satt og smilte bort til henne, og hun smilte tilbake. Det var spesielt, for det var jo et karakterdrap.

– Hvorfor gikk det ikke inn på deg?

– Jeg vet ikke. Jeg forklarer det som Guds godhet mot meg. Det står i Bibelen om Guds fred som overgår all forstand, og bevarer hjertet og tanker i Kristus Jesus.

– Hele det halvåret var så ellevilt at det skulle være nok til å ta freden, hjertet og tankene. Jeg kjenner mange som har vært gjennom sånne sentrifuger, og trenger minst et år på å komme seg til hektene. Jeg våknet neste dag «good to go». Det er ikke fordi jeg er et overmenneske. Jeg kan ikke se det som noe annet enn at Gud har beskyttet meg.

Det var en urolig tid. Men det var også en beveget tid

—  Finn Jarle Sæle

– Finn Jarle og Anita har vært familievenner og du har jobbet for dem hele ditt voksne liv. Det kan kanskje være vanskelig for noen å forstå at det ikke skal røre deg når de sitter og hører på mens du blir sammenlignet med Satan?

– Ja, det er veldig spesielt. Jeg er flink til å skille sak og person, så det tror jeg kanskje har bidratt. Så jeg har aldri vært sint på dem i denne prosessen …

– Nå ja, nå var jeg kanskje litt for from. Jeg har sikkert vært litt sint. Men jeg bærer ikke nag til dem for det som har skjedd. Jeg har ingen vonde følelser mot dem nå, verken Jan Hanvold, Anita eller Finn Jarle.

– Det ligger nesten en makt i å være så uberørt. Hvis ikke personer som står deg så nær, kan røre deg, så er det jo ingenting som kan det?

– Nei, det kan du si. Jeg har ikke tenkt sånn på det, men det har du jo rett i. Jeg føler meg ikke spesielt sterk da. Jeg føler meg egentlig veldig sårbar. Særlig nå etter at jeg skulle starte egen virksomhet.

Bare Gud i himmelen

– Dere må ikke lage noen slags fiendebilde mot Bjarte, for det er ikke reelt, sier Anita.

– Bjarte har kalt dere mentorer, og for deg var han som en sønn. Er det noen vei til forsoning?

– Forsoning er et kristent prinsipp…

Finn Jarle hopper inn.

– Vi begynte med forsoning fra første dag!

– Hva skal til?

– Det vet bare Gud i himmelen. Her er mange personer involvert. Også folk som aldri kommer i media, sier Finn Jarle.

På andre siden av byen forteller Ystebø at han ser for seg at de på et tidspunkt skal finne sammen igjen, være venner og legge det vonde bak seg.

– Men det må skje naturlig. Det må bare komme når tiden er inne, sier han.

En annen bibelhistorie Ystebø har sett seg selv i, er den om David og Goliat. Først tolket han det slik at han var ment å vinne kampen om Norge Idag. Men siden har han sett på det slik at det egentlig handlet om å bli fri.

– Det går an å vinne selv om man taper. Det er kanskje det jeg har opplevd, at jeg har vunnet min frihet og en ny fremtid, sier han.

– På «Live med venner» snakket du om at du så kampen om Norge Idag som Davids kamp mot løven og bjørnen, og at Goliat ligger frem i tid. Tenker du fortsatt det? At du har en Goliat å kjempe mot?

– Ja. Goliat var en nasjonalfiende, han representerte filisterne mot jødefolket. Og jeg tenker kanskje at det arbeidet vi nå holder på med, skal bety mye i nasjonen på et eller annet tidspunkt.

– Har du noen ideer om hvem som er fienden, hvem som er Goliat?

– I denne sammenheng er det alle de kreftene som vil ta bort kristendommen fra landet vårt og rive ned mye av det som er godt. Så står det i Bibelen at vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod. Vi kjemper ikke mot folk. Vi kjemper en åndelig kamp mot makter og myndigheter i dette mørket.

---

Norge Idag

• Kristen ukeavis stiftet i 1999. Opplaget i 2022 lå på rett under 11.000.
• Finn Jarle Sæle har vært sjefredaktør fra starten, etter at han fikk sparken som sjefredaktør i Dagen. I 2022 ble han sidestilt sjefredaktør sammen med Trine Overå Hansen.
• Bjarte Ystebø har vært assisterende sjefredaktør i over 20 år. Han har også arrangert Oslo Symposium siden 2011, en kristenkonservativ politisk konferanse løst tilknyttet Norge Idag.
• I 2022 oppsto en strid om kontrollen over avisa mellom Sæle og Ystebø. Sæle gikk seirende ut, og i august samme år sluttet Ystebø i avisa.
• Avisa har siden starten fokusert på temaene Israel, motstand mot abort og skepsis mot makt og myndigheter.

---