Denne artikkelen ble publisert 11. februar 2023.

I august 2016 var Jenny Marie Kvisler Lillevold på ferie med familien. På stranda i Hellas ringte Tros- og livssynskorpset i Forsvaret. I lengre tid hadde Lillevold søkt på stillinger som feltprest. Nå fikk hun tilbud om det hun selv kalte drømmejobben.

Halvannet år senere, i januar 2018, mottok Forsvarssjefens internrevisjon elleve varsler fra personer tilknyttet én del av Tros- og livssynskorpset. Minst fem av dem var feltprester. Flere av varslerne Vårt Land har snakket med, sier de først forsøkte å ta opp problemene gjennom systemet – eller i linja, som det heter i Forsvaret. Varslene handlet om arbeidsmiljøet i denne delen av korpset, og om lederne. Lillevold var en av dem som varslet.

Varslingssaken pågikk i over to år.

Forsvaret konkluderte med at ingen av enkeltpersonene som ble varslet på, hadde handlet kritikkverdig. Forsvaret har gitt oss flere svar i denne saken. Les svarene lenger ned i artikkelen.

Alle varslerne Vårt Land har snakket med, har nå sluttet i Tros- og livssynskorpset.

Dette er deres historier.

---

Dette er saken

1. Jenny Marie Kvisler Lillevold og flere feltprester i Forsvarets tros- og livssynskorps har varslet om arbeidsmiljøet og lederne i korpset.

2. Varslingssaken har pågått i over to år, og totalt elleve personer med tilknytning til korpset har varslet om forholdene.

3. Forsvaret har konkludert med at ingen av de påvarslede har handlet kritikkverdig, men flere av varslerne har sluttet i korpset.

4. En ekstern granskning av varslingssystemet i Forsvaret, utført av konsulentselskapet PwC, avdekket betydelige feil og mangler i håndteringen av varslinger.

5. Det har vært debatt om varslingshåndtering i Forsvaret, og det er anbefalt å opprette en ny sentral enhet for varsling.

Dette sammendraget er laget av kunstig intelligens. Teksten er lest gjennom av en journalist.

---

Drømmejobben

Høsten 2016: Helt siden Jenny Marie Kvisler Lillevold var i praksis i militærleiren på Rena under teologistudiet, hadde hun visst at det var i Forsvaret hun ville jobbe. Hun forteller at det var praksisen fra Forsvaret som gjorde at hun ikke sluttet på prestestudiet. Derfor betydde det ekstra mye å få sjansen som feltprest.

Jobben som feltprest ville innebære samtaler med soldater, undervisning i etikk, gudstjenester og andre liturgiske handlinger, og etisk rådgivning for den lokale sjefen.

---

Har du tips til denne saken?

Ta kontakt med Caroline Teinum Gilje (913 44 896) eller Lena Caroline Stordalen (992 90 549) via e-post, telefon eller den krypterte meldingstjenesten Signal.

---

De fleste ansatte i Tros- og livssynskorpset hadde sitt daglige arbeid i lokale avdelinger i Forsvaret, men arbeidsgiveransvaret lå hos korpset. Det var her prestene hadde sine linjeledere.

Lillevolds nærmeste linjeleder var en av prestene i lederstilling i Forsvaret.

– Vanskelig å forsvare meg

I Forsvaret var det jevnlige samlinger for prestene. Etter kort tid i jobben ba lederen Lillevold om å bli igjen etter en slik samling, forteller hun.

I møtet forstod Lillevold det slik at lederen ikke var fornøyd med jobben hun gjorde. Hun sier at lederen hevdet at den lokale avdelingen ikke likte henne, og at hun heller ikke var likt i korpset. Hen sa hun tok for stor plass, forteller Lillevold.

---

Tros- og livssynskorpset

• Forsvarets tros- og livssynskorpset het tidligere Feltprestkorpset.
• Korpset tilhører Forsvarets fellestjenester, som er en felles stab og administrasjon for flere av Forsvarets avdelinger.
• Feltprestene, felthumanistene og feltimamen tilhører korpset, men arbeider i lokale avdelinger. Korpset består av omtrent 50 medarbeidere. Korpset er organisert i flere deler. Alle grenene er egne deler.

Kilder: Forsvaret, Wikipedia

---

Hun hevder at hun sa det var vanskelig å forsvare seg uten å vite hvem som hadde sagt dette. Det skal hun ikke ha fått svar på.

Dette var, ifølge Lillevold, det første av flere slike møter. Lillevold forteller at hun på dette tidspunktet var så bekymret at hun tok opptak av møtene for å dokumentere det som ble sagt. Vårt Land har hørt ett av disse opptakene.

Vårt Land har gitt lederen mulighet til å bli forelagt påstandene som fremkommer i denne saken. Vedkommende ønsker ikke dette. Hen vil heller ikke uttale seg, da varslingssakene er unntatt offentlighet. Hen viser også til at hen er bundet av arbeidsgivers taushetsplikt. Etter avtale med lederen er påstander sendt til Forsvaret.

Ble holdt igjen

Lillevold følte seg etter hvert kontrollert og mistrodd av lederen. Det ble krevende å gå på jobb, forteller hun. Lillevold måtte flere ganger stoppe på vei til arbeidsplassen for å gråte. Hun hadde vondt i magen, og gruet seg, forteller hun.

Hun forteller at hun ikke snakket med noen om møtene med lederen. Lillevold var redd andre syntes hun gjorde en dårlig jobb. Hun hadde ikke vært lenge ved arbeidsplassen og sier at hun kjente få. Hun forteller at hun jobbet overtid hun ikke registrerte, jobbet for flere avdelinger og sa ja til oppgaver hun egentlig ikke hadde kapasitet til. Hun sier at hun gjorde dette for å bevise at hun var god nok i jobben. Da hun trengte fri for å være sammen med et nært familiemedlem på sykehuset, skal lederen ifølge Lillevold ha svart nei.

Etter hvert gikk Lillevold til to personer i den lokale ledelsen og beklaget at hun ikke hadde møtt forventningene deres. De sa at de ikke forstod hva hun mente. Hun fortalte dem om møtene med lederen. Sammen snakket de om mulige løsninger.

Vårt Land har snakket med de to tidligere kollegene. De bekrefter at Lillevold fortalte at hun ble holdt igjen i kapellet for å snakke med lederen, og at hun var svært preget av dette. En av dem sier at de vurderte å sende et trakasseringsvarsel på lederen.

Lillevold orket ikke belastningen ved å sende et trakasseringsvarsel. Hun forteller at hun sluttet å møte lederen alene.

[ Knut Jostein har båret på en mørk hemmelighet. Helt til nå ]

Flere feltprester reagerte

Sent på høsten 2016 ble det ansatt en mellomleder i Tros- og livssynskorpset. Mellomlederen ble Lillevolds nye overordnede, og skulle rapportere til personen som hadde vært Lillevolds nærmeste leder. Nå hadde Lillevold to sjefer, mellomlederen og lederen.

Mellomlederen og lederen hadde en svært nær familiær relasjon til hverandre. Flere feltprester reagerte på denne relasjonen. Lillevold var blant dem.

Mellomlederen ble etter hvert tatt ut av linja, og skulle i stedet rapportere direkte til den øverste lederen i korpset. Vårt Land har snakket med vedkommende, som ønsker å bli omtalt som Sjef FPK (Feltprestkorpset).

Ettersom mellomlederen hadde en relasjon til lederen, ville ikke Lillevold dele med mellomlederen hva hun hadde opplevd i møter med lederen, eller hvordan hun syntes det var å møte hen i arbeidssammenheng. Lillevold opplevde etter hvert kommunikasjonen med mellomlederen som krevende. Hun mener blant annet at hun fikk motstridende beskjeder og informasjon, og urettmessig kritikk for hvordan hun utførte jobben sin.

Vårt Land har gitt mellomlederen mulighet til å bli forelagt påstandene som fremkommer i denne saken. Vedkommende ønsker ikke dette. Hen vil heller ikke uttale seg, da varslingssakene er unntatt offentlighet. Hen viser også til at hen er bundet av arbeidsgivers taushetsplikt. Etter avtale med lederen er påstander sendt til Forsvaret.

---

Varsling

• Varsling i arbeidslivet er at en arbeidstaker sier fra om et kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass.
• Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med lover og regler (rettsregler), skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten og/eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, ifølge Arbeidsmiljøloven.
• Alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass.
• Alle arbeidsplasser med minst fem ansatte skal ha rutiner for intern varsling.
• Kilde: Arbeidstilsynet

---

Var ikke alene

Lillevold hadde sagt fra til den lokale avdelingen, men var redd for å si fra til Tros- og livssynskorpset. Hun trodde det kunne bety slutten for hennes karriere i Forsvaret.

– Jeg fikk støtte fra kolleger, men noen sa at dersom jeg varslet ville karrieren bli ødelagt, forteller hun.

– Hvis man sier fra, så er man jo på et vis et problem. Jeg fikk høre at det ville bli vanskelig å bli leder hvis jeg varslet.

Lillevold bestemte seg for å varsle likevel.

– Jeg forventer særlig to ting av en prest: Nestekjærlighet og integritet. Hvordan skal jeg stå i yrket mitt og forkynne dette, hvis jeg ikke står opp for meg selv og mine kolleger?

Hun kaller valget gjennomtenkt.

– Jeg syntes det var tungt, for jeg var veldig glad i å være feltprest og offiser.

I utgangspunktet skulle Lillevold varsle i linja, som det heter i Forsvaret. Det kunne hun ikke. Det var hennes egne linjeledere hun ønsket å varsle mot. Hun hadde likevel prøvd å si fra gjennom den lokale avdelingen.

Jeg syntes det var tungt, for jeg var veldig glad i å være feltprest og offiser

—  Jenny Marie Kvisler Lillevold

I januar 2018 sendte Lillevold et omfattende varslingsbrev til Forsvarssjefens Internrevisjon, Forsvarets sentrale varslingskanal.

Det viste seg at hun ikke var alene.

– En vond følelse

Totalt elleve personer med tilknytning til Tros- og livssynskorpset varslet den samme måneden. Tallet kommer frem i et utkast til en rapport om varslingssakene fra Forsvarssjefens internrevisjon, som Vårt Land har fått tilgang til. Varslene skal i all hovedsak ha kommet fra én del av korpset, står det i rapporten.

Lillevold ble sjokkert, men også lettet.

– Alle hadde hatt det vanskelig, og få andre hadde visst det. Det var en vond følelse.

Vårt Land har vært i kontakt med fem av feltprestene som varslet. Avisen har fått innsyn i varslene til fire av de fem.

Flere av varslerne Vårt Land har vært i kontakt med, forteller at de syntes det var utfordrende å være Forsvarets etiske rådgivere når de opplevde at etiske normer ikke ble etterlevd internt i korpset. Noen av varslerne mener frykten for at Tros- og livssynskorpset skulle miste sitt eksistensgrunnlag i Forsvaret, ble brukt for å skremme feltprester til taushet.

Kommenterer ikke varslingssaker

Lederen for Forsvarssjefens internrevisjon, Helene Solem, skriver i en e-post til Vårt Land at de ikke uttaler seg om varslingssaker.

Det siste året har det vært mange mediesaker om varslinger i Forsvaret. Det har blant annet ført til en stor debatt om varslingshåndtering både i og utenfor Forsvaret. Derfor ba Forsvaret om en ekstern gransking.

Konsulentselskapet PwC fikk oppdraget, og la i november 2022 fram sin rapport: Den viser store feil og mangler i hvordan Forsvaret håndterer varslinger. Selskapet la fram en rekke tiltak, blant annet anbefalte de å opprette en ny sentral enhet for varsling.

---

Internrevisjonen i Forsvaret

• Det er flere måter å varsle på i Forsvaret; til linjeleder, bedriftshelsetjenesten, fagforeninger eller Forsvarets sentrale varslingskanal, også kalt Forsvarssjefens internrevisjon (FSJ IR).
• FSJ IR vurderer to vilkår i forbindelse med varsling. Det ene er om vedkommende som fremmer påstandene er ansatt eller nevnt i personkretsen (vernepliktig, lærling, innleid, student med mer). Videre vurderes det om påstandene defineres som kritikkverdige forhold.
• Dersom disse vilkårene er oppfylt er vedkommende som gir informasjonen å anse som en varsler, og forholdet et varsel.
• FSJ IR er direkte underlagt forsvarssjefen (FSJ).
• Etter undersøkelse av større og komplekse saker fremsendes en rapport til FSJ med konklusjoner og eventuelle anbefalinger.
• I et flertall av sakene, både varslingssaker og henvendelser, som FSJ IR har mottatt de siste årene, er det konkludert med ikke kritikkverdige forhold.
• Oppfølging av tiltak knyttet til anbefalinger etter en varslingssak tillegges Forsvarsstaben.

Kilde: Forsvarssjefens internrevisjon

---

Vårt Land har søkt innsyn i dokumenter knyttet til varslingssakene i Forsvarets tros- og livssynskorps. Forespørslene er avslått.

Avisen har likevel fått tilgang til noen av delrapportene som Forsvarssjefens internrevisjon har utarbeidet. Ikke alle rapportene er endelige.

I en av disse rapportene står det at Internrevisjonen tidlig ga beskjed om varslingssaken til Sjef FPK, hens overordnede i Forsvarets fellestjenester og andre ledere i Forsvaret.

Internrevisjonen mottok, ifølge rapporten, henvendelser fra elleve personer. Til sammen registrerte varslingskanalen 45 påstander fra de elleve varslerne denne måneden.

Rapporten tydeliggjør at varslene både handler om generelle forhold i Tros- og livssynskorpset og om konkrete lederes oppførsel.

[ Prest Helge Fisknes fulgte mange av ofrene for aids-epidemien. Nå følger han kona Liv gjennom demenssykdom ]

Kalte inn til møte

I slutten av januar 2018 kalte Sjef FPK inn til et møte. Det opplyser flere varslere til Vårt Land. Ifølge Lillevold ble varslerne også invitert til samtaler med vedkommende.

Lillevold sa ja til dette, og trodde hun skulle få snakke med hen alene. Det fikk hun ikke.

Hen skal ha hatt med seg deler av staben sin, i tillegg til representanter fra Internrevisjonen.

Det har Sjef FPK bekreftet til Vårt Land. Hen sier at alle deltakerne var informert på forhånd om hva møtet skulle omhandle og hvem som skulle delta.

I møtene bekreftet Lillevold overfor ledelsen at hun var en av dem som hadde varslet.

Hun forteller at hun gråt flere ganger under møtet. Hun følte seg utlevert og opplevde møtet som svært ubehagelig, forteller hun.

– Jeg sa til prosten at jeg ikke var der for å være misfornøyd, men fordi jeg ville si fra om noe som hadde vært kjempevanskelig og som gjorde at jeg vurderte å si opp jobben, sier hun.

– Jeg følte at jeg satt på tiltalebenken.

Hun sier at hvis hun hadde visst hvordan møtet ville være, hadde hun ikke møtt opp.

Jeg sa til prosten at jeg ikke var der for å være misfornøyd, men fordi jeg ville si fra om noe som hadde vært kjempevanskelig

—  Jenny Marie Kvisler Lillevold

«Mina» sluttet mens varslene ble undersøkt

Feltprest «Mina» var i 2018 i et engasjement i Forsvaret. Hun var en av dem som varslet. Vårt Land har snakket med «Mina» flere ganger. Hun ønsker å være anonym. Noen av spørsmålene har hun valgt å svare på skriftlig.

Hun bekrefter at det ble invitert til et møte i januar 2018, som hun selv ikke deltok på. I invitasjonen skal det ha blitt informert prestene om at Sjef FPK kunne ta enkeltsamtaler med dem.

«Mina» forteller at flere av varslerne undret seg over at det ble kalt inn til fellesmøter og enkeltsamtaler med Sjef FPK.

«Vi lurte på om det var for å finne ut hvem varslerne var. For å røyke dem ut, så å si», skriver «Mina» i en tekstmelding til Vårt Land.

Hun forteller at hun følte seg som en belastning fordi hun varslet.

«Vi lurte på om det var for å finne ut hvem varslerne var. For å røyke dem ut, så å si»

—  «Mina»

«Man begynner å sette spørsmålstegn ved egne evner, og om man kanskje har oppfattet situasjoner feil», skriver hun videre.

Hun forteller at hun varslet blant annet fordi hun mente Sjef FPK burde gjort mer for at korpset skulle være en god arbeidsplass.

«Mina» peker i varselet på det hun mener var manglende informasjon, fravær av struktur i organisasjonen, forbigåelser i ansettelser av feltprester, og mangel på kursing av nyansatte.

Det er ikke så lett å få frem alle nyanser av virkeligheten i et varsel, mener «Mina».

«Varsling er en veldig formell prosess, der man ikke får videreformidlet egne følelser og tanker, fordi det bare er konkrete ting som er brudd på regelverk, som kan behandles», skriver hun.

«Mina» sluttet før varslene var ferdig undersøkt. Hun skriver til Vårt Land:

«Hvem orker i lengden å bruke så mye energi på konflikter og diskusjoner?»

Et åpent varsel

Jenny Marie Kvisler Lillevold fikk etter hvert kontakt med flere av de andre varslerne. En av dem var Stian Keyn Elysian. Han startet som feltprest i korpset omtrent et halvår etter Lillevold.

I dag er han prest i Den norske kirke.

– Jeg varslet først og fremst fordi jeg så hvordan kolleger hadde det. Jeg var genuint bekymret for mange av dem, både fysisk og psykisk.

Han mener det var noen i korpset som ble favorisert.

– Hersketeknikker ble brukt overfor enkelte prester hvis man ikke passet inn i det jeg kaller «klikken».

Keyn Elysian var i en midlertidig stilling da han varslet. Han ser på seg selv som en åpen og ærlig person som tåler at folk er uenige med ham. Mens flere andre varslet anonymt, valgte Keyn Elysian å varsle ved navn.

Hersketeknikker ble brukt overfor enkelte prester hvis man ikke passet inn i det jeg kaller «klikken»

—  Stian Keyn Elysian

Mens varslingssaken pågikk, søkte han flere faste stillinger i korpset, forteller han. Han fikk ikke tilbud om noen av dem. Da hans midlertidige stilling løp ut, sluttet Keyn Elysian som feltprest. To ledere i hans lokale avdeling ønsket at han skulle fortsette. De satte stor pris på jobben han gjorde, bekrefter de til Vårt Land.

– Selve stillingen som feltprest, når du er på bakken, er helt fantastisk. Konfliktene i korpset lå i kommunikasjonen mellom ledelsen og feltprestene, sier Keyn Elysian.

– Jeg har ikke noe ønske om å ta enkeltpersoner. Det jeg vil, er at Forsvaret og Tros- og livssynskorpset skal se på ledelsen og organiseringen av korpset.

Han mener det var utfordrende for feltprestene å ha to linjer av ledelse, en i den lokale avdelingen og en i korpset.

Varslet internt allerede i 2016

«Hans» var fast ansatt feltprest i avdelingen da Lillevold og Keyn Elysian begynte i tjenesten. Vårt Land kjenner «Hans» sin identitet. Han ønsker ikke å bli identifisert.

Allerede høsten 2016 varslet han til øverste leder i korpset om det han oppfattet som overdreven kontrollering av enkelte feltprester, fra lederen sin side. Han beskriver i sitt varsel hvordan noen prester må sende detaljerte tidsplaner over arbeidstid, planlagt arbeid, og hvilken hensikt arbeidet har. «Hans» syntes det var rart at det kun gjaldt noen av prestene. Selv ble han ikke bedt om dette.

En av prestene som sendte inn detaljerte arbeidsplaner var Lillevold.

Hun visste ikke om varselet «Hans» sendte i 2016.

«Hans» uttrykker i sitt varsel en bekymring for at det kan bli mangel på feltprester og vanskelig å rekruttere nye – fordi ledelsen ikke tar godt nok vare på ansatte.

Noen av eksemplene han gir i varselet sitt, er at stillinger lyses ut og trekkes tilbake uten forklaring, at ledelsen ikke tar ordentlig avskjed med feltprester som avslutter sin tjeneste, og at det kan synes å mangle en plan for hva man skal gjøre når stillinger er ubesatt.

Han var også en av dem som stilte kritiske spørsmål til ansettelsen av mellomlederen i 2016, både i sitt varsel og i kontakt med ledere.

I 2020 fikk han tilbud om en sivil jobb med høyere lønn enn han hadde som feltprest. Han ba ledelsen i korpset om lønnsøkning dersom de var interessert i å beholde ham, forteller han.

Ledelsen svarte med å sende en avtale på e-post som «Hans» kunne velge å signere.

Vårt Land har sett e-posten og avtalen.

Der står det at han skal «forholde seg til, og innordne seg» mellomlederen som nærmeste overordnede. Mellomlederen er nevnt ved navn i avtalen.

Det står også at han skal bidra positivt og konstruktivt i utviklingen av arbeidsmiljøet i Tros- og livssynskorpset, og medvirke i konfliktløsningsprosesser.

Dersom han signerte avtalen, skulle «Hans» få omtrent den samme lønnen som han hadde fått tilbud om i den sivile stillingen.

– Jeg opplevde avtalen som en måte å si at ‘vi vil egentlig ikke ha deg’, uten at de turte å si det med rene ord, sier «Hans» til Vårt Land.

Jeg opplevde avtalen som en måte å si at ‘vi vil egentlig ikke ha deg’, uten at de turte å si det med rene ord

—  «Hans»

Avtalen stadfester egentlig bare helt normale saker i et arbeidsforhold, som det ikke burde være nødvendig å skriftliggjøre, mener han.

– Det gjorde at jeg opplevde det som en mistro mot meg som arbeidstaker, sier «Hans».

Han forlot Tros- og livssynskorpset.

Hva sier Forsvaret?

Forsvaret har fått flere henvendelser om intervju i forbindelse med denne artikkelen. Dette har de avvist, på vegne av både sjefen for Forsvarets fellestjenester og den nåværende sjefen for Tros- og livssynskorpset. De har også blitt forelagt kritikken mot dem.

Forsvaret svarer i en e-post at de ser på dette som en avsluttet sak. De sender denne kommentaren fra sjefen for Forsvarets fellestjenester, brigader Arne Opperud:

«Det var et dårlig arbeidsmiljø i en del av avdelingen da Jenny fremsendte et omfattende varsel i 2018. Dette var det enighet om blant både varslerne, de omvarslede og lederne som var satt til å håndtere situasjonen. Det var imidlertid svært ulikt syn på årsaken til det dårlige arbeidsmiljøet.

Det er viktig at varsler undersøkes og analyseres grundig før det settes inn tiltak. Dette for å unngå å velge side i en pågående sak. I denne perioden var derfor avdelingens fokus å ivareta de berørte best mulig ut ifra gjeldende rammefaktorer. Tiltak ble utarbeidet når konklusjonen fra Forsvarssjefens Internrevisjon forelå. Det ble ikke funnet kritikkverdige forhold på individnivå, men det forelå organisatoriske forbedringsbehov.

«Det som var situasjonen i 2018 er endret i positiv retning»

—  Arne Opperud, sjef for Forsvarets fellestjenester

I etterkant av varslingssaken har det blitt lagt stor vekt på tydelig informasjon og tydelig kommandostruktur samt ivaretakelse av personell gjennom samtaler og ulike tilretteleggingstiltak.

Det som var situasjonen i 2018 er endret i positiv retning og jeg er som sjef i Forsvarets fellestjenester svært fornøyd med utviklingen i denne delen av avdelingen.»

[ Freddy Kalas om bruddet med Brunstad Christian Church: – Sterk påkjenning ]

De fleste vil ikke snakke

Vårt Land har vært i kontakt med flere titalls nåværende og daværende ansatte i Tros- og livssynskorpset. Noen var i den delen av korpset som det ble varslet om. Det varierer hvor mye de vi har snakket med, vet om varslingssaken. De fleste ønsker ikke å uttale seg, svært få vil stille med navn.

Noen forteller at de trivdes i korpset og valgte å distansere seg fra varslingssakene. Andre forstår ikke hvorfor det de kaller en tidligere konflikt skal løftes i media. De beskriver dagens arbeidsmiljø som godt og mer nyansert enn varslerne framstiller det.

En av dem er feltprest Stian Heggedal. Han jobbet i den delen av korpset hvor varslene kom. Han mener at de pågående varslingssakene påvirket korpset.

– En varslingssak har en tendens til å skape ulike leirer, noe som i dette tilfellet førte til en splittelse på avdelingen. Enten man vil det eller ikke tar man jo litt parti. Det var en tøff periode for mange, både for de som varslet og de som ble varslet mot, sier han.

En varslingssak har en tendens til å skape ulike leire, noe som i dette tilfellet førte til en splittelse på avdelingen

—  Stian Heggedal

«Kim» jobbet i en annen del av korpset. Hen ønsker ikke å bli identifisert, ettersom hen fortsatt er i korpset.

– Som kollega snakket jeg med noen av dem som var involvert, og har forstått at situasjonen har vært svært vanskelig.

Hen har fått inntrykk av at de som er varslet på, er frikjent.

– Samme hvem som har juridisk rett eller galt: Varslingssakene viser at hverken varslerne eller de det ble varslet mot har hatt det bra.

Slik ble varslene håndtert

Etter møtet om varslene i slutten av januar 2018 ble det stille fra ledelsen i Tros- og livssynskorpset, ifølge varslere Vårt Land har snakket med.

Flere av dem måtte ha mellomlederen som linjeleder – selv om hen var den de hadde varslet på.

Thomas Norman Hansen var verneombud da varslene kom. I dag er Hansen hovedverneombud for Forsvaret.

– Jeg ble blant annet kontaktet av en av varslerne som hadde behov for støtte og hjelp.

Hansen forteller at han var med i flere møter mellom varslere og ledelsen i korpset.

– Det kom ingen innrømmelser av at noen på ledersiden kunne ha gjort noe galt. De så ikke ut til å ta varslene innover seg. Jeg fikk en følelse av at de bare så etter en snarvei ut av skogen, for å si det billedlig.

Det kom ingen innrømmelser av at noen på ledersiden kunne ha gjort noe galt

—  Thomas Norman Hansen

Han opplevde at lederne støttet hverandre.

– Flere hadde varslet på sin nærmeste leder og på linjelederen over vedkommende. Selv når de stod midt i denne saken så måtte de fortsette å forholde seg til den nærmeste lederen. Det gjorde at arbeidsmiljøet ikke var forsvarlig, mener han.

Ifølge Hansen lyttet ikke ledelsen i korpset eller Forsvarets fellestjenester til rådene han kom med. Han ba blant annet om at varslerne måtte få midlertidige linjeledere.

– Jeg syntes de var veldig slemme mot hverandre. Tros- og livssynskorpset skal være et sted som tar vare på folk. Så viser det seg at det er noe helt annet på innsiden.

Hansen så seg nødt til å trekke seg fra saken underveis i prosessen.

– Det var utrolig krevende å være midt oppe i det, jeg ble veldig sliten.

Jeg syntes de var veldig slemme mot hverandre

—  Thomas Norman Hansen

Hansen sier at han sendte saken videre til Arbeidstilsynet.

Daværende Sjef FPK sier til Vårt Land at det var hens initiativ å koble inn Arbeidstilsynet.

Den påstanden er Hansen forelagt. Han sier til Vårt Land at det ikke stemmer.

Vårt Land har søkt innsyn i håndteringen av saken hos Arbeidstilsynet og fått avslag. De ønsker ikke å stille til intervju, og begrunner det med at alle tips og varsler er taushetsbelagt.

[ Hvorfor gikk det som det gikk? En del av forklaringen er nok at «livet traff oss» ]

Vurderte å saksøke Forsvaret

Mens varslingssaken pågikk, ble flere av varslerne omplassert, forteller noen av varslerne. De mener dette hadde sammenheng med varslingssaken.

Lillevold ble flyttet til Forsvarets fellestjenester i Oslo. Her skulle hun være rådgiver, tett på de ansatte i ledelsen i Tros- og livssynskorpset. Selv ville hun helst jobbe som feltprest.

– Jeg fikk ikke være feltprest, og jeg fikk ikke gå med uniformen min med kors på.

Lillevold forteller at de to årene varslingssaken pågikk, var tøffe – spesielt med tanke på hvordan hun skulle forholde seg til de to lederne hun hadde varslet mot.

Jeg fikk ikke være feltprest, og jeg fikk ikke gå med uniformen min med kors på

—  Jenny Marie Kvisler Lillevold

Dette tok hun opp med både internrevisjonen og egen fagforening, viser korrespondanse Vårt Land har hatt tilgang til. Der forteller hun blant om studiedager som ble trukket tilbake og en fagsamling utenlands i regi av korpset som hun var påmeldt, men som hun ikke fikk dra på.

– Da de første rapportene kom, var det svært krevende å se at ledelsen i Tros- og livssynskorpset ikke tok oss på alvor, sier hun.

Daværende Sjef FPK er forelagt kritikken om at de ikke tok varslerne på alvor. Det benekter hen til Vårt Land.

Etter omplasseringen skulle Lillevold tilbake til avdelingen sin, men deler av stillingen var gitt til en annen person. Lillevold sier at hun ikke var orientert.

Dette reagerte Lillevold, andre kollegaer samt ledelsen i Forsvarets tros- og livssynskorps på, forteller en tidligere kollega av Lillevold. Hen ønsker å være anonym.

– Avgjørelsen var verken avklart med Lillevold eller hadde støtte fra sentralt hold i korpset, sier hen.

Hen forteller at vedkommende ble flyttet til en annen stilling, men det skal ha tatt flere måneder før Lillevold fikk stillingen tilbake.

I varslingsprosessen fikk Lillevold bistand fra fagforeningen Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).

De hjalp henne med advokat. Ifølge NOF vurderte de også å saksøke Forsvaret for trakassering. Lillevold valgte å ikke gjøre det, på grunn av belastningen det ville medføre. Hun syntes det var krevende nok å stå i varslingssaken.

– Det var ikke jeg som person som gikk til sak mot den eller de personene som jeg mente hadde begått urett mot meg. Det var jeg som person som skulle gå til retten mot hele Forsvaret alene. Hvem vil vel egentlig det?

Presteforeningen bistod flere medlemmer i varslingssaken. De ønsker imidlertid ikke å uttale seg til Vårt Land, selv om tre av varslerne har gitt tillatelse til dette. Representanten Vårt Land har snakket med sier at hun ikke var involvert i saken. De som jobbet med saken, er ikke lenger ansatt i Presteforeningen.

Saken avsluttes

Lillevold forteller at to år etter at varslingssaken startet, fikk alle prestene i avdelingen hasteinnkalling fra sjefen i Forsvarets fellestjenester: Møt i Oslo på under en ukes varsel, i tjenesteuniform.

Vårt Land har sett korrespondanse som Lillevold har sendt om dette møtet. Lillevold fortalte i e-poster at hun gruet seg til møtet, da de fortsatt ikke var ferdig med kontradiksjonsrundene i forbindelse med varslingssaken. På møtet fikk varslerne vite at lederen som hadde blitt varslet på, skulle omplasseres. Grunnen skulle være relasjonen til mellomlederen.

De fikk også vite at mellomlederen fortsatte i sin stilling.

Senere samme år fikk varslerne tilsendt endelige rapporter fra Internrevisjonen. Rapportene gjaldt deres egne varsler. Vårt Land har sett tre av disse rapportene.

På flere av varslingspunktene står det at «Internrevisjonen kan verken bekrefte eller avkrefte» forholdene som det er varslet om.

Svært få varslingspunkter ble regnet som kritikkverdige, slik Internrevisjonen vurderte varslene.

I en av rapportene bekreftes det likevel at varslerens og lederens ulike situasjonsforståelse av forhold som var varslet om, kunne påvirke det psykososiale arbeidsforholdet. I samme rapport står det at FFT har sagt de arbeider med tiltak knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet.

Forsvaret konkluderte med at ingen av enkeltindividene som ble varslet på, hadde handlet kritikkverdig.

Forsvaret konkluderte med at ingen av enkeltindividene som ble varslet på, hadde handlet kritikkverdig

Internrevisjonen anbefaler en gjennomgang og evaluering av systemet, og mener at det bør iverksettes tiltak for å gjenopprette et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Lillevold reagerte på konklusjonene til Internrevisjonen.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger samme kontradiksjon kom tilbake med feil. Feil navn, feil sted, feil tidslinje. Det er krevende nok å levere et varsel, om man ikke skal rippe opp i det samme såret gang på gang når feil må korrigeres, sier hun.

Lillevold peker på PWC-rapporten fra 2022.

– Hvis forvaltningen er god, så godtar du resultatet. Rapporten fra 2022 sa mye av det vi hele tiden prøvde å si: Forvaltningen var ikke god. Derfor kan vi heller ikke godta resultatet.

«Ingen kritikkverdige forhold»

Daværende Sjef FPK har fått spørsmål om å stille til intervju. Det har hen takket nei til. Hen har i stedet fått tilsendt spørsmål og påstander på e-post.

Hen skriver til Vårt Land at det er flere spørsmål hen ikke kan svare på, grunnet hensynet til personvern og taushetsplikt. Hen ønsker ikke å stille med navn i Vårt Land, da hen ikke lenger er sjef for avdelingen.

«Jeg kan derfor ikke kommentere påstander og spørsmål knyttet til personalsaker, personalforvaltning, tilsettinger, intern saksbehandling eller forhold som ble drøftet i interne møter», forklarer hen.

Om jeg gjorde noen feil? Det kan ikke utelukkes, men det var i så fall ingen alvorlige eller fatale feil

—  Tidligere Sjef FPK

Hen svarer slik:

«Det var Internrevisjonen/Varslingskanalen som ledet prosessen som uavhengig enhet. FFT ledet håndteringen fra arbeidsgiversiden. Min rolle i saken var, ved å følge retningslinjene for varsling i Forsvaret, å ivareta både varslerne og de påvarslede, i samråd med FFT og føringer/råd gitt av Varslingskanalen. Om jeg gjorde noen feil? Det kan ikke utelukkes, men det var i så fall ingen alvorlige eller fatale feil. Jeg vil minne om at samtlige påstander fra varslerne ble grundig vurdert og analysert av Forsvarets Internrevisjon/Varslingskanal. Konklusjonen var at det ikke ble avdekket noen individuelle kritikkverdige forhold hos arbeidsgiver eller de påvarslede, verken juridisk eller etisk. Kommunikasjonslinjer og strukturelle forhold kunne med fordel forbedres. Disse konklusjonene ble senere opprettholdt og bekreftet av Forsvarsdepartementet (FD). Saken ble deretter avsluttet og lukket.»

Hen skriver også dette:

«Noen av de tilsendte spørsmålene inviterer til omkamp om påstander som allerede er avdømt og vurdert som uholdbare eller grunnløse. At noen av varslerne er uenig i Forsvarsdepartementets konklusjoner er ikke overraskende. Skal man få endret dette må man prøve saken/påstandene for retten.»

Kritikken fra den tidligere sjefen er forelagt flere av varslerne. De reagerer kraftig på uttalelsene om «omkamp og grunnløse påstander».

«Det er ingen «omkamp». Dette kommer i kjølvannet av avsløringene om dårlig arbeidsmiljø, trakassering, diskriminering og ikke-tilfredsstillende varslingshåndtering i Forsvaret. At vi beveger oss i krysningspunktet mellom kirke og forsvar gjør saken særdeles interessant. Det burde være en selvfølge, også for en tidligere feltprost, at man forventer et stødigere moralsk kompass og omsorg for hverandre blant kirkens folk», skriver en av varslerne, «Mina», til Vårt Land.

«Noen av de tilsendte spørsmålene inviterer til omkamp om påstander som allerede er avdømt og vurdert som uholdbare eller grunnløse»

—  Tidligere Sjef FPK

– Et helvete

I 2022 søkte Lillevold seg bort fra Forsvaret.

– Har du angret på at du varslet?

– Det er todelt. Det er ikke sånn at jeg angrer i dag, men jeg tenker nok «hadde jeg gjort det igjen hvis jeg visste hvordan det kom til å bli?» Jeg skjønte jo at jeg ikke kom til å bli populær. Men jeg visste ikke hvilket helvete som kom.

Jeg skjønte jo at jeg ikke kom til å bli populær. Men jeg visste ikke hvilket helvete som kom

—  Jenny Marie Kvisler Lillevold

Hun er ikke den eneste varsleren som har sluttet i Forsvaret. Alle varslerne Vårt Land har snakket med, har sluttet som feltprester.

– Man må jo spørre om det var god varslingshåndtering, sier Lillevold.

– Jeg tror ikke at noen av lederne har vært ute etter meg av personlige årsaker. Det handler om systemsvikt.

Hun mener at selv om man velger å varsle, trenger ikke alt på en arbeidsplass å være dårlig.

– Jeg har møtt noen av de fineste menneskene i livet mitt i Forsvaret.

Sliter med å sove

Lillevold forteller at flere forsvarsansatte har tatt kontakt etter at hun sto frem i Forsvarets forum høsten 2022. Noen for å takke, andre for å snakke om korpset.

– Jeg mener korpset bør være det etiske korrektivet i Forsvaret, de som sier «stopp». Noen må si fra når man er på ville veier.

I dag jobber Lillevold i Kirkerådet i Den norske kirke, med et særlig ansvar for kirkens varslingssystem. Hun skriver også en master om varsling i faget Religion, filosofi og samfunn ved Universitetet i Agder.

– Noen sier til meg at jeg er modig, men det føles ikke sånn, sier hun.

Hun påpeker at selv om en varslingssak formelt er over, er den ikke over for de involverte. For henne er det også viktig å få frem at det Vårt Land forteller kun er en liten del av hele hennes historie. Hun sier at hun bærer på en skam fordi hun varslet, en skam hun mener ikke er berettiget.

– Jeg sliter fremdeles med å sove om nettene.

Journalist Lena Caroline Stordalen er ordinert prest. Hun har ikke intervjuet kilder hun kjenner.

Forsvaret svarer

Etter å ha blitt forelagt alle påstander i saken, har Forsvaret sendt en ytterligere kommentar fra brigader Arne Opperud, sjef for Forsvarets fellestjenester (FFT):

«Som Vårt Land peker på, var dette en omfattende varslingssak i 2018 som har blitt grundig behandlet av Forsvarets internrevisjon. Som arbeidsgiver er jeg ikke fritatt taushetsplikten og kan derfor i begrenset grad kommentere påstandene som Vårt Land har sendt meg.

Det er heller ikke naturlig at jeg kommenterer konkrete påstander om forhold fra tiden før jeg fikk ansvaret for avdelingen. På denne bakgrunn vil jeg begrense mine kommentarer til følgende:

Jeg overtok som sjef for FFT rett før jul 2019, og det ble omtrent samtidig bytte av sjef for Tros- og livssynskorpset. FFT er en ganske stor organisasjon og FTLK er én av mange underavdelinger. Jeg er opptatt av at det skal være best mulig arbeidsforhold for de jeg leder. Et av mine prinsipper er at det ikke skal være nære relasjoner i kommandolinja. Da jeg ble kjent med at det var et slikt forhold i korpset tok jeg et organisatorisk grep, med en gang.

Tros- og livssynspersonell kommer fra forskjellige trossamfunn og organisasjoner og sitter i tidsbegrensede stillinger. Det er viktig for Forsvaret at de høster forskjellig erfaring, fra tjeneste i inn- og utland og fra tjeneste i de trossamfunnene som er sendemenighet. Korpsets modell med sentral styring og ansettelse, men lokal tjenestegjøring er en meget god modell som flere deler av Forsvaret nå vurderer å kopiere. Modellen gir oss muligheten til å styre kompetanseheving og prioritere når spesielle behov oppstår.»

---

Derfor skriver Vårt Land saken

Forsvarets forum fortalte høsten 2022 varslerhistorien til Jenny Marie Kvisler Lillevold – uten at det ble nevnt at hun tilhørte Tros- og livssynskorpset. I samme artikkel ble det påpekt at det hadde vært flere varsler i Lillevolds avdeling. Vårt Land har over lengre tid jobbet med å finne ut hva som skjedde i Tros- og livssynskorpset. Vi har snakket med flere titalls mennesker og gjennomgått et hundretalls dokumenter.

Tros- og livssynskorpset er en sentral institusjon både i Forsvaret og norsk kristenhet. Selv om Forsvaret har konkludert i saken gjør det store antall varsler og det faktum at mange har valgt å slutte i korpset at vi mener det er riktig å gjøre rede for og skrive om varslenes innhold.

Vårt Land har valgt å anonymisere de omvarslede. Norsk presse er svært tilbakeholdne med å identifisere personer i denne typen saker. Hensynet er å ta ned belastningen på enkeltpersoner. Derfor har vi også anonymisert kjønn på enkelte og bruker derfor ordet «hen».

---