FRA ARKIVET: Denne artikkelen ble først publisert 12. 09. 2022.
– Det er en ære. Selvsagt er det det, selv om den jobben ikke varte så lenge. Men jeg har nettopp fått beskjed om at vi fortsetter som «honorary chaplains» for kong Charles.
Hun er en av 33 utvalgte prester i England som har dette oppdraget. De skal være kongehusets representanter, og være «tilgjengelige for regenten». En gang i året skal de også holde en gudstjeneste. Det skjer i Chapel Royal – kongehusets kapell i St. James Palace i London.
Men nå er det gudstjenesten i St. Mary the Virgin Parish Church hun tenker på.
Kirker over hele England holdt minnegudstjenester søndag, og det skjer også neste søndag.
Canon Lynda Klimas har lagt til noen salmer i opplegget Church of England har sendt ut til menighetene.
– Vi er glade i å synge her. Men jeg synes det er fint at alle kirkene gjør det samme akkurat denne spesielle dagen.
[ Dronningens død: – Det virker som om hele England er her ]
[ Irland: 30.000 jenter og kvinner levde som slaver i vaskerier drevet av den katolske kirka ]
– For hele landsbyen
St. Mary the Virgin Parish Church ligger i Maulden, en liten landsby i Bedfordshire, med 3300 innbyggere. Med tog tar det rundt 40 minutter fra London, pluss en kjøretur fra stasjonen, som ligger i byen Flitwick.
Canon Lynda Klimas er glad i steinkirka si, og i bygda.
– Jeg opplever at kirka er for hele landsbyen, uansett. Folk trenger ikke komme til gudstjeneste hver søndag, men jeg tror de føler at kirka er «deres», uansett hva de tror eller ikke tror på. Og her ekskluderer vi ingen. Men det er ikke fulle kirkebenker på søndager, det er nok flere på puben envanlig kveld, for å si det sånn. Eller på Tesco søndag morgen, som ser ut til å være det nye stedet for tilbedelse, haha.
Tesco er landets mest populære dagligvarekjede, og presten er ikke helt fornøyd med at de har åpent på søndager. Folk har så mye å gjøre at det burde vært en dag med ro, er hennes oppfatning.
Fra 1200-tallet
Kirka, deler av den er fra 1200-tallet, ligger på toppen av bygda, men likevel sentralt. Michael Richardson og Marjorie Horrel er kirketjenere og driver mye av det frivillige arbeidet i menigheten, som frokostklubben for menn en lørdag i måneden og foreningen for kvinner som bor alene. Dagen før minnegudstjenesten er de som vanlig på plass for å se til at alt er i orden, og for å prate med folk som kommer innom.
Her er kirka nemlig alltid åpen, fra morgen til kveld, ulikt mange andre kirker i England. De vil at folk skal kunne komme når de ønsker. Canon Lynda Klimas forteller at det var noen skeptikere i menigheten, som var redde for tyveri, eller at noen skulle sette fyr på den.
– Da sa jeg at hvis noen ønsket å brenne ned denne kirka, hadde de tatt med seg egen bensin og fyrstikker. Vil noen gjøre noe galt, så gjør de det uansett. Ikke er det noe særlig å stjele her, heller.
[ Skolene har blitt slagmark for amerikansk kulturkrig ]
Flagget til topps
Hun er overbevist om at det er viktigere at kirka skal være tilgjengelig, enn at de lar seg styre av frykt for at noe kan skje. Og at folk er der, kan de se på lysstumpene som ligger igjen.
De tre snakker om både dronning Elizabeth og kong Charles. At Charles har snakket om klima før de fleste andre gjorde det, og han jo hadde rett. Og at kongen nevnte ordet kjærlighet 23 ganger i talen han holdt etter morens død. De sammenligner kirka med dronningen, for hun var en «tjener og skapte stabilitet».
– Litt det samme som kirka, vi skal tjene andre. Plikt og service, det er oss, sier Marjorie Horrell.
– Da prinsesse Diana døde, var det et enormt sjokk. Nå er det mer takknemlighet, fredfullt og positivt, sier Canon Lynda Klimas.
Barnebord til besvær
Inne i St. Mary the Virgin Parish Church er det varmt og koselig. Barnebordet, som lagde så mye oppstyr en gang i 2017, står til venstre for de to radene med kirkebenker.
– Ah, «Tablegate». Det var det vi kalte hendelsen. Se her: det lille bordet og stolene fra Ikea.
En av kirkegjengerne protesterte på at Klimas, uten å søke om lov, hadde tatt inn bordet og stolene, og endret på innredningen. Det førte til avistitler som «Kvinnelig prest risikerer jobben etter at kirkegjenger klager på barnebord i plastikk i kirke fra 1200-tallet».
Men det førte også til at saken måtte gjennom kirkelige kanaler, fordi det kom en formell klage. Det var ubehagelig, minnes Klimas.
– Og for en sak å bli kjent i avisene på.
I dag står bordet og stolene der fremdeles, og kirkegjengeren som klaget har flyttet.
– Mye humør, sier biskopen
For 32 år siden ble Canon Lynda Klimas ordinert til prest – som en av de første kvinnene i Den anglikanske kirke. Hun har hatt hele yrkeslivet sitt i ulike menigheter i Bedfordshire.
– Hvorfor ble du en av de 33 i England som er utvalgt av Buckingham Palace?
– Fordi jeg er så grei? Haha. Nei, det kan ha noe med at jeg har vært prest så lenge, og som kvinne en av dem som har tjent lengst. Men det må andre svare på.
Biskopen i At. Albans bispedømme, Alan Smith, er ikke i tvil : – Lynda har vært en effektiv og høyt elsket prest i mange år. Hun har vært og er viktig for fellesskapet, uttalte han da hun ble utnevnt.
Og: – Hun er en energibunt, har masse ideer og en herlig sans for humor. Hun vil gi dronningen en dyp forståelse av kirkelivet på landsbygda.
Bare 33 har den røde prestekjolen
Venninna Marjorie Horrell, kirketjeneren, var med da Lynda møtte de kongelige etter utnevnelsen. Dronningen kunne ikke, hun var ikke i form.
– Eller kanskje hun hørte at jeg skulle komme, og holdt seg unna, ler Lynda.
Hun har tatt på seg en rød prestekjole, spesiallagd til henne og de 32 andre utvalgte prestene. De er de eneste som har disse. En brosje i gull hører også til, med dronningens emblem. Den må byttes ut nå.
Klimas har fått dato for talen hun skal holde i slottskapellet – i juni 2023. Hun har hørt at prins Philip – eller var det dronningen selv – ikke ville ha lengre prekener enn syv minutter.
– Da regner jeg med at kong Charles mener det samme. Jeg øver meg på menigheten min, og de som kommer i kirka på søndager, blir nok glad for at jeg holder det kort.
– Å flytte hit er det beste jeg har gjort
Gamle gravstøtter står skakt på kirkegården. På en av dem er navnene til et ektepar som døde med noen års mellomrom. Etter hennes navn står det: «The show must go on» – hun var en lokal skuespiller. Og bak ektemannens navn: «It seemed like a good idea at the time».
– Det er en del slike her, sier Karen Malone. Hun og mannen Paul er på tur med hunden George for å skrive i kondolanseprotokollen i kirka. De flyttet til bygda for syv måneder siden, og Karen sier det er det beste valget de har gjort.
Det gikk ikke mange timene etter at de hadde flyttet før det ringte på døra. Det var presten, hun hadde sett en bil i oppkjørselen til huset som hadde stått tomt en stund. Hun ville ønske dem velkommen. Ikke lenge etter gjorde menigheten som de pleier når nye folk flytter til bygda: De inviterte Karen, Paul og barna på middag med menigheten. Så de kunne bli kjent.
– Det var jo bare helt fantastisk. Tenk å bli møtt sånn, sier Karen.
Kirketjeneren Marjorie bryter inn:
– Nå ser det ut som vi har bedt henne komme liksom tilfeldig forbi for å skryte av kirka. Men jeg lover at det er tilfeldig.
---
Æreskapellan for kongehuset
- Utnevnelsen Honorary Chaplain to the King (KHC) er et medlem av presteskapet som gjennom lang og tro tjeneste, blir utnevnt av den britiske monarken. Siden 2008 har det vært 33 prester som er utnevnt. Når de er 70 år, byttes de ut.
- Prestene bærer en rød, spesiallagd prestekjole og en brosje i gull med regentens monogram.
- De regnes som monarkens «kirkelige husstand».
---