Reportasje

Luksusen som varmer opp kloden

KLIMA: Norges rikeste slipper ut 16 ganger mer klimagasser enn den fattigste halvparten av oss. På Oslo Lufthavn tar privatflyene av fra 8 om morgenen til 22 om kvelden. Sommeren er høysesong for luksusutslipp.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Denne reportasjen ble første gang publisert 2. juli 2022.

Et elegant privatfly tar av i stekende junisol. Om bord sitter Norges 14. rikeste mann, på vei til Nederland for å gjøre forretninger.

På kort tid letter fire privatfly denne formiddagen. Et skal til London, et til Haugesund og et til Stockholm. De tar av fra Gardermoens egne privatflyterminal, diskret plassert et stykke unna hovedterminalen, så de rike og mektige får være i fred fra nysgjerrige blikk.

Vårt Land har spurt om å få omvisning på terminalen og med tilhørende VIP-lounge, men får beskjed om at det letter privatfly fra 8 om morgenen til 22 om kvelden hver dag, og at vi derfor ikke får komme.

De som reiser med privatfly krever full diskresjon, og vil ikke bli sett eller fotografert. Og i juni er det høysesong.

Prisen på et privatfly starter på rundt 70 millioner kroner, og kan koste over en halv milliard. Det er dermed en luksus forbeholdt de aller rikeste, selv om det går an å leie et privatfly for 150.000-200.000 kroner for de som er ganske rike.

Landets aller rikeste slipper ut 16 ganger så mye klimagasser hvert år som den halvparten av befolkningen med dårligst råd, ifølge World Inequality Lab.

Investeringer er den klart største utslippskilden for rikingene. Deretter følger flyaktivitet.

Forskjellene i utslipp mellom fattig og rik kan også forklares med at rike mennesker eier større hus som krever mer energi til oppvarming. Mange har flere biler og båter. De eier kanskje en hytte på fjellet, en ved sjøen og et feriehus i Sør-Europa. Som de må fly til.

Norges rikeste slipper ut 16 ganger mer klimagasser enn den fattigste halvparten av oss. På Oslo Lufthavn tar privatflyene av fra 8 om morgenen til 22 om kvelden. Det er høysesong for luksusutslipp.

Fløy 89 privatflyturer på én måned

Det er registrert 683 privatfly i Norge, ifølge en oversikt Vårt Land har fått fra Norges luftfartøyregister.

Flyene eies av flyklubber, private selskaper og privatpersoner. Mange av dem brukes til forretningsreiser og luksusreiser for Norges rikeste.

Vårt Land har undersøkt trafikken til privatflyene til milliardærene Petter Stordalen, Bjørn Rune Gjelsten og Reitan-familien de siste tre månedene, mellom 20. mars og 20. juni. Stordalen eier privatflyet gjennom selskapet Jetfly AS, som han eier halvparten av.

Gjelstens fly har vært på 24 flyvninger i perioden, Stordalens fly har hatt 77 turer, mens Reitans fly har hatt 89 turer på tre måneder.

Cicero-forsker Borgar Aamaas har for Vårt Land regnet ut hva flyaktiviteten betyr i utslipp, basert på normalt drivstoffbruk for de tre ulike flyene og antall timer i lufta, og kommet med følgende anslag:

  • Gjelstens privatfly har et utslipp på 99 tonn CO2 i perioden.
  • Reitans privatfly har et utslipp på 284 tonn CO2 i perioden.
  • Stordalens privatfly har et utslipp på 396 tonn CO2 i perioden.

Til sammenligning har en gjennomsnittlig nordmann et utslipp på mindre enn 3 tonn CO2 på tre måneder.

40 ganger Oslo-Trondheim med privatfly

13 ganger på tre måneder har Reitan-flyet reist til eller fra Malaga hvor Odd Reitan eier et feriehus på 1.500 kvadratmeter.

Presseansvarlig i Reitan AS, Berit Hvalryg, opplyser til Vårt Land at omtrent 75 prosent av privatflyturene er forretningsreiser for selskapene tilknyttet Reitan, mens 25 prosent av turene er privat bruk for eierne.

Reitan AS bruker privatfly til å reise effektivt mellom de syv landene de har etablert selskaper i, ifølge Hvalryg.

– Vi ser på alle muligheter for å redusere flybruken, men vurderer den som nødvendig for å ivareta eksisterende virksomhet og utvikle den videre. Alle flyreiser kompenseres ved kjøp av klimakvoter, skriver Hvalryg i en e-post.

41 av Reitan-reisene er mellom Oslo og Trondheim, en rute som er godt dekket av rutefly med betydelig lavere utslipp. Vårt Land har spurt Hvalryg hvorfor Reitan velger privatfly foran rutefly på denne strekningen.

Vi har ikke fått svar.

Vårt Land har sendt gjentatte henvendelser til Petter Stordalens assistent Ida Holen med spørsmål om luksusutslipp og privatfly-forbruk.

Holen opplyser at privatflyet til Stordalen har flere eiere og klienter, og at selskapet Sundt Air håndterer flyet. Det er dermed flere enn Stordalen selv som bruker det. Utover det har hun ingen kommentarer til saken.

Totalt har Vårt Land kontaktet 9 av Norges 20 rikeste menn for å be dem stille til intervju om luksusutslipp.

Gjelsten: Et komma sett mot det jeg kutter

Skjult nummer. En torsdag i juni ringer telefonen. I andre enden kan forretningsmann Bjørn Rune Gjelsten fortelle at han er levende opptatt av miljøet.

Gjelsten er Norges 14. rikeste mann, ifølge Kapital. Med det hører han inne i toppen av den rikeste prosenten i Norge. Han er den eneste som vil snakke med Vårt Land av de rike mennene vi har kontaktet.

– Mitt personlige utslipp er sannsynligvis for høyt. Men jeg tror mine private utslipp er et komma i arbeidet jeg gjør for å kutte utslipp gjennom mine virksomheter, sier Gjelsten til Vårt Land.

Oslo 20191213. 
Milliardær John Fredriksen arrangerer sin årlige julelunsj på Theatercaféen i Oslo fredag. Bjørn Rune Gjelsten på vei inn til selskapet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Gjennom selskapet Gjelsten Holding, er han eier og deleier av en rekke bedrifter innen eiendom, handel og industri.

– Min livsstil er jobb og lite fritid. Min «private sløsing og forurensning» sklir derfor over mot verdiskapning og å skape arbeidsplasser. Vi har nå omtrent 10.000 medarbeidere, og indirekte er det titusenvis til som er avhengige av oss, sier han.

Grønne prosjekter

Overordnet har Gjelsten Holding to store klimamål: Å redusere utslipp og å øke bindingen av CO2. Gjelsten lister opp en lang rekke grønne prosjekter for å nå målene.

Han har blant annet investert i Morrow batteries, som skal bygge en stor batterifabrikk i Arendal. Bygningsmassen til eiendomsselskapet Fabritius skal bli klimanøytral. Mengden plastemballasje skal reduseres fra produktene i Kid interiør og sportsbutikkene han eier, og kvaliteten og holdbarheten på produktene skal opp.

Å vri investeringer fra utslippstunge selskaper til selskaper som kutter utslipp, kan være effektivt for å få ned noen av de høye utslippene til de rike.

Gjelsten sier at han har brukt millioner på forskning på miljøvennlig avfallshåndtering og CO2-fangst- og lagring. Han har sagt ja til å bygge et vannkraftverk i Værdalselva som skal gi 250 gigawatt grønn kraft, gitt at det blir tatt hensyn til laksen i elva. Og han vil la mer av skogen stå i fred.

Med Værdalsbruket eier han en av Norges aller største skoger. Den binder i dag 4,5 millioner tonn CO2. Der skal tilveksten av ny skog fremover være større enn hogsten. Resultatet blir at skogen binder 250.000 tonn CO2 ekstra i året – tilsvarende 1.500 lastebiler med tømmer.

Om to år vil skogen dermed binde 5 millioner tonn CO2.

Mener privatflyet kan forsvares

I sum mener Gjelsten arbeidet han gjør bidrar til langt mer klimagassutslipp spart enn det han slipper ut personlig.

Men han eier et privatfly.

– Jeg kan ikke forsvare privatflyet isolert sett som en privatperson. Men sett i lys av at jeg har 10.000 ansatte, så er det et arbeidsredskap som har gjort en forskjell for meg. Tid er den største knappheten jeg har som forretningsmann.

Han innser at 99 tonn CO2-utslipp fra privatflyet på tre måneder er høyt, men påpeker at skogen han eier i samme periode har bundet opp 60.000 tonn ekstra CO2 med Gjelstens nye skogplaner.

– Jeg har engasjert meg personlig i pleie av skogen. De 60.000 tonnene vil jeg ta æren for.

Tid er den største knappheten jeg har som forretningsmann

—  Bjørn Rune Gjelsten

1 tonn versus 107 tonn

Forskere ved World Inequality Lab har regnet ut at hver og en av oss i snitt kan slippe ut 1,1 tonn CO2 i året fra nå og til 2050 om vi skal klare å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Skal vi klare å unngå 2 graders oppvarming, er tallet 3,4 tonn CO2 per person i året.

Få i Norge er i nærheten av å ha så lave utslipp i dag. Og ingen er lenger unna enn de rikeste.

De norske tallene for utslipp fra 2019, beregnet av World Inequality Lab, viser at:

  • Norges 50 prosent fattigste stod for 6,5 tonn CO2-utslipp i året per person.
  • De 40 prosentene på midten sto for 12,8 tonn CO2-utslipp i året per person.
  • De 10 prosent rikeste sto for 32,5 tonn CO2-utslipp i året per person.
  • Den aller rikeste prosenten sto for 107,4 tonn CO2-utslipp i året per person.

Norge har sluttet seg til målet i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det betyr at den rikeste prosenten i Norge må redusere utslippene sine fra 107 til 1.

Investeringer og forbruk

Individuelle utslipp kan deles inn i utslipp knyttet til privat forbruk, investeringer, og offentlige utslipp fordelt per person.

Når man regner utslipp for privat forbruk (forbruksbasert klimaregnskap), slik det er gjort her, regner man også inn utslippene fra produksjon og transport av varer i utlandet, og knytter dem til norske kjøpere. I tillegg regner man inn reiser og andre utslipp nordmenn gjør i utlandet.

Denne måten å regne på gir et annet bilde av hvorfor utslippene skjer enn å regne ut hvert lands totale utslipp innenfor landegrensene (territorialt klimaregnskap).

Globalt kommer utslippene fra de rikeste i stor grad fra investeringene de gjør. Investeringer utgjorde halvparten av utslippene til de 10 prosent rikeste, og 70 prosent av utslippene til den 1 prosent rikeste i 2019, ifølge World Inequality Lab.

I andre enden av skalaen er det motsatt. For den fattigste halvdelen av verdens befolkning utgjør utslipp fra investeringer bare 10 prosent.

«Naverne som tar, og de rike som gir»

Boligene i Hurdal økolandsby er bygget i mørkt, miljøvennlig tre. De er forsynt med energi fra solcellepanel på takene. Overalt glimter det i farger fra blomster. Lilla, rosa, gult, hvitt og oransje. Det yrer av insektliv og humlesurr. Flere naboer er ute og pleier grønnsakshagene denne milde junidagen, mens to maur frakter barnåler til sitt nye hjem.

Christine Strandmann bor på et rom hos en venninne i økolandsbyen. Hun tilhører den halvdelen av befolkningen med dårligst råd og lavest utslipp.

– Jeg tror ikke jeg ville hatt kjempestore utslipp om jeg hadde hatt bedre råd. Det er andre ting som er viktigere. Fordi jeg har vært fattig hele livet, har jeg kjøpt mye klær brukt. Det har vært litt tvang, men det har også føltes godt. Gjenbruk er en viktig verdi for meg, sier hun da Vårt Land møter henne i økolandsbyen.

Store deler av livet har hun engasjert seg i global fattigdom, ulikhet, klima og miljø. Strandmann er utdannet sosiolog, er opptatt av hvilke konsekvenser vår livsstil i Norge får for resten av verden, og har i en periode jobbet i Naturvernforbundet.

Christine Strandmann bor på et rom hos en venninne i økolandsbyen. Hun tilhører den halvdelen av befolkningen med dårligst råd og lavest utslipp.

På grunn av helseproblemer har hun kjennskap til Nav-systemet, og har kjent fordommer mot Nav-brukere på kroppen, både fra den offentlige debatten og fra venner og bekjente.

– Jeg reagerer på at Navere blir fremstilt som om man tar så mye fra fellesskapet. For i et miljøperspektiv tar man egentlig veldig lite.

Norges rikeste med sine høye utslipp blir derimot ikke beskyldt for å ta fra fellesskapet.

– Nei, man fremstår kanskje som en sur miljømoralist om man sier det. Jeg tror ikke folk tenker at de tar fra noen. De fleste vil heller tenke at de skaper verdier. Jeg tenker også at man kan gjøre mye bra med penger.

Jeg reagerer på at Navere blir fremstilt som om man tar fra fellesskapet. For i et miljøperspektiv tar man veldig lite

—  Christine Strandmann

Den enkeltes ansvar

Strandmann mener utslippsulikhetene mellom fattig og rik i Norge er «grelle tall» og urettferdige, men mener de rike selv må ta valget om å kutte utslipp.

– Jeg vet ikke om man kan tvinge de superrike til å redusere forbruket sitt eller endre investeringene de gjør. Det må være opp til hver enkelt.

Selv tror hun omsorg og nærhet, mer tid til venner og familie, og et liv som er mer i pakt med naturen og klimaet vil gjøre flere lykkeligere.

– Jeg skulle gjerne hatt mer penger, og er ingen motstander av komfort. Men om man blir så mye lykkeligere av det …? Vi har ikke blitt noe lykkeligere de siste 70 årene, selv om forbruket har gått opp.

Politikernes ansvar

Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise går mellom store fritidsbåter langs gjestehavnen på Aker Brygge.

Minst én av dem ser ut til å være lenger enn 18 meter. Slike finnes det ikke mange av i Norge. Sjøfartsdirektoratet har registrert 274 fritidsbåter over denne størrelsen.

De fleste er dyre med store motorer, og er utslippsverstinger. Jo større båter, jo mer utslipp.

Riise ser på dem med bekymret mine. Hun vet at det bare blir flere og flere av dem når de rike blir rikere.

– Det er nærmest et én til én-forhold mellom hvor mye du tjener og hvor mye du slipper ut. Jo rikere du er, jo høyere utslipp har du. Hvis ikke de rikeste reduserer sine utslipp, blir det fryktelig vanskelig å nå klimamålene, sier Riise.

Anja Bakken Riise. Leder av Framtiden i våre henden. Luksusbåter ved Aker Brygge.

Selv er hun klinkende klar på at luksusutslipp ikke er et individuelt problem som rikinger selv må velge å løse.

– Det er naivt å tro at de som tjener mest bare kommer til å knipse i fingrene og endre adferden sin sånn at vi når klimamålene. Det er og blir et politisk ansvar.

Jo rikere du er, jo høyere utslipp har du

—  Anja Bakken Riise, Framtiden i våre hender

Vil forby privatfly

Riise har tre klare oppfordringer til politikerne for å få ned luksusutslippene.

Den første er å øke skatter og avgifter på luksusforbruk. Hun viser til et forslag fra Storbritannia om en progressiv flyskatt.

– Du betaler mer jo mer du flyr, og jo mer du forurenser. Forslaget betyr at en familie som flyr én gang i året vil betale noe i en form for flyavgift. Men de som flyr 10–15 ganger i året eller mer er de som virkelig vil merke det.

Videre mener Framtiden i våre hender at politikerne bør forby den største forurenseren av dem alle, som kun de aller rikeste har tilgang til: Fossile privatfly.

– Hvis vi forbyr fossile privatfly, kan det være et insentiv for de som tjener mest til å investere i private elfly, slik at de bidrar til teknologiutvikling. På den måten kan de som tjener mest være et forbilde og bidra med løsningene vi trenger.

Den tredje oppfordringen fra Riise er å føre en mer omfordelende skattepolitikk.

– Vi må spørre oss hvor mye penger noen skal kunne tjene, og hvor mye de skal ha lov til å forurense. Med en mer omfordelende skattepolitikk kan vi investere mer i kollektivtransport, togutbygging og de andre fellesløsningene vi trenger flere av, og som må være rimelige og tilgjengelige for folk flest.

Ser to fordeler med å skru til

Om Norges politikere vegrer seg for å innføre luksusavgifter og forby privatfly, har Anja Bakken Riise to store gulrøtter å komme med.

Forskningsinstituttet Hot or Cool har beregnet at om de ti prosent rikeste i verden hadde redusert utslippene sine til det som er gjennomsnittet i Europa, ville det redusert verdens klimagassutslipp med hele 32 prosent.

– Hvis vi skrur til klimatiltakene rettet mot de rikeste sitt forbruk, er det utrolig effektiv og rettferdig klimapolitikk.

De ti og én prosent rikeste i Norge er i en egen utslippsliga, men Riise presiserer at når det er snakk om de ti prosent rikeste i verden, omfatter det nesten hele Norges befolkning.

– Det er viktig å ha med seg i denne sammenhengen, for det er fort gjort å tenke at de rikeste er noen andre enn en selv.

Anja Bakken Riise. Leder av Framtiden i våre henden. Luksusbåter ved Aker Brygge.

Om verden mener alvor med å bremse klimaendringene, må Norge og alle andre land føre en strengere klimapolitikk i årene som kommer.

– Hvis vi skal få oppslutning om det, og unngå opptøyer som de vi så med de gule vestene i Frankrike, må klimapolitikken oppleves rettferdig, mener Riise.

Det er den andre gulroten hun har til politikerne.

– Jeg synes ikke det er rart at Ola Pedersen reagerer på at han må betale dyrt for drivstoff og bompenger når det relativt sett rammer lommeboken hans hardt, mens de rikeste ikke har noe problem med å kjøpe seg fri, og bare kan fortsette forurensningen som før.

Det er helt utenkelig for meg å eie en yacht i framtiden

—  Bjørn Rune Gjelsten

Farvel til yachten

Når Bjørn Rune Gjelsten en sjelden gang har tid til å nyte sommeren og den varme ettermiddagssola sammen med kona fra terrassen hjemme på Bygdøy, ser han på det hektiske båtlivet på Oslofjorden.

Han pleide å være en del av det, og har en fortid som racerbåt-fører.

Oslo 20030810  Oslo 20030810  Scandinavian Grand Prix. VM OFFSHORE - 4. runde. 
Spirit of Norway med Bjørn Rune Gjelsten og Steve Curtis vant overlegent Scandinavian Grand Prix i Oslo søndag.  Bjørn Rune Gjelsten tok sin tredje av fire mulige seirer i VM hittil i år.
Foto: Heiko Junge / NTB

Nå har han god miljøsamvittighet. For han har solgt alle båtene sine, inkludert yachten han hadde i Middelhavet noen år. Kun en liten gummibåt er tilbake.

– Sett i ettertid, kan det ikke forsvares å eie en sånn båt i et miljøperspektiv. Det er helt utenkelig for meg å eie en yacht i framtiden. Det er mulig jeg skeier ut og leier en, men jeg skal ikke ha en.

Hjemme og på hytta har Gjelsten installert solceller og jordvarme, og familien har byttet ut fossilbiler med elbiler. De trives godt i Norge, og reiser mindre enn før.

– Mener du Norges rikeste bør forsøke å redusere utslippene sine?

– Ja. Selvfølgelig skal de rike og ressurssterke ta ansvar. Jeg opplever at flere og flere blir bevisst på dette, og er opptatt og preget av dette. Myndighetene sitter med løsningene, men de må samarbeide med oss og motivere oss til å omprioritere tid og penger til noe som er fornuftig i et miljøperspektiv.

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje