Sultestreik er deres valgkamp

For noen tyskere handler det som skjer i søndag 26.september om mye, mye mer enn valg av ny nasjonalforsamling. Det handler om liv og død, om at dommedag for menneskeheten er rett rundt hjørnet. Vi er på vei utfor stupet, og politikerne gjør altfor lite, mener de.

Så alvorlig er det at syv klimaaktivister bestemte seg for å sultestreike for tre og en halv uke siden. De kaller seg «den siste generasjonen» og slo opp en teltleir i nærheten av riksdagsbygningen i Berlin. Der har de og støttespillere holdt til siden.

Kravet var å få møte de tre kanslerkandidatene før valget søndag.

Da Vårt Land møtte sultestreikerne mandag denne uka, var det fire igjen.

Så lang tid uten mat gjør det vanskelig for dem å gå uten å ha noen å støtte seg til. Buksene er snørt sammen i livet for ikke å falle av. Henning Jeschke (21) og Jacob Heinze (27) bruker de få kreftene de har igjen for å snakke med journalister, for budskapet må ut til så mange som mulig.

– Sultestreiken er en fortvilet handling, sier de:

– Klimaet kollapser og ingen snakker ærlig om det. Partiprogrammene holder ikke mål, det haster med drastiske, umiddelbare tiltak for å forhindre en katastrofe.

Alle har klima på dagsorden

Alle partiene med unntak av det høyrepopulistiske AfD har klimatiltak på sitt program. Med det grønne skiftet, kalt «Die Energiwende», er landet helt i toppsjiktet av land som tar klimakrisen på alvor.

Men ingen partier er gode nok for de sultestreikende, heller ikke De grønne.

I Berlin er det umulig å ikke få med seg at det er valg. Hele byen er full av plakater i alle størrelser – på lyktestolper, tavler, bygninger, vegger og tak.

Søndag blir det klart hvem som skal sitte i Tysklands Forbundsdag – en av verdens største nasjonalforsamlinger. Så vil forhandlingene starte: Hvem skal sitte sammen i en koalisjonsregjering?

For første gang på 16 år er ikke Angela Merkel kandidat. Tysklands førstegangsvelgerne har aldri opplevd en annen sjef enn Merkel. De var to år da hun ble kansler første gang.

Angela Merkel er uten sammenligning den aller mest populære politikeren i Tyskland. Men partiet hennes CDU/CSU (kristeligdemokratene) har stupt på meningsmålingene. De har i overkant av 20 prosent , viser de siste tallene før valget. For å sammenligne: Sist valg, i 2017, fikk den konservative alliansen 30,2 prosentpoeng. Og det var deres dårligste resultat siden krigen.

– De grønne kommer i regjering uansett

– Dette hadde jeg ikke trodd i januar, for å si det sånn, sier Peter Mair.

Han står på et gatehjørne og tilbyr en veske med valgkampmateriell, blant annet en kulepenn, til forbipasserende.

39-åringen har vært aktiv i CDU i 20 år, men for første gang har han kastet seg inn som lokal kandidat i Berlin-bydelen Tempelhof-Schöneberg. Valget er nemlig også lokalvalg i hovedstaden. Få dager før valget takker de fleste nei til bagen lagd av resirkulert materiale. Peter Mair er ikke overrasket. Han har stått her lenge, markedet er «mettet», og dessuten:

– Dette er et rødgrønt område.

Rødgrønt kan det se ut til å bli i Tyskland også, etter i morgen.

Kate Hansen Bundt er leder for organisasjonen Atlanterhavskomiteen og ekspert på tysk politikk. Hun mener De grønne kommer i regjering uansett. Spørsmålet er med hvem: Sosialdemokratene (SPD) eller med Merkels parti CDU/CSU – CSU er det mer konservative søsterpartiet, som bare finnes i Bayern.

– Men mest av alt ønsker tyskerne ro og stabilitet. 80 prosent stemmer på et eller annet parti i sentrum, sier Hansen Bundt.

[ Rabbiner i forsvaret skal motvirke jødehets i Tyskland ]

Sultestreiket for klima

De sultestreikende på gressplenen utenfor Riksdagen ønsker alt annet enn ro.

– Hvis jeg må sulte meg til døde for at folk skal skjønne hvor kritisk det er, så gjør jeg det, sier Jacob Heinze (27):

– De må forstå, før alt blir tatt fra oss.

Han og Henning Jeschke (21) snakker med Vårt Land i et stort telt som fungerer som et slags hovedkontor og møtested. De sitter på en madrass med en annen madrass som ryggstøtte.

Jacob har vært på sykehus to ganger, men har fortsatt streiken. De sover store deler av dagen.

Mener dommedag er nær

Kravene til aktivistene var todelt da de startet for rundt tre uker siden: De ville møte med de tre kanslerkandidatene Olaf Scholz, Annalena Baerbock, Armin Laschet før valget. Det andre kravet var et slags borgerråd som skulle utarbeide umiddelbare tiltak for å beskytte klimaet. Det har de droppet.

Klokka er ni om morgenen, og det er stille i leiren. Hannah Lübbert (20) har vært våken og på jobb lenge. Hun er aksjonens presseansvarlig. Medieoppmerksomhet er viktig for å få budskapet ut, og de har daglige oppdateringer på ulike medieplattformer. Og en liste over hvor saken deres er omtalt.

– Sist uke var det helt crazy her, med reportere hele dagen. En morgen da jeg stakk hodet ut av teltet, så jeg rett inn i et TV-kamera. Det var et japansk fjernsynsteam som sendte direkte. Jeg aner ikke hva det var.

[ Steffi Brachtels postkasse ble sprengt i filler. Sønnen hennes ble angrepet. Fremdeles er hun nervøs for hva som venter henne når hun går ut ]

Vil ikke ta til seg drikke

Nå er hun bekymret, for det viser seg at de fire som sultestreiker, nå har delt seg i to leire. Dersom ikke kanslerkandidatene møter dem, vil to av dem ta streiken et steg videre: De vil også slutte å ta til seg drikke.

Det er tydelig at det er en vanskelig situasjon. Hannah Lübbert sier aksjonen støtter alles rett til å velge sin vei, men poengterer at det ikke er verdt å risikere livet, heller.

Splittelsen skulle vise seg å bli sterkere utover uka.

– Heller ikke De grønne går langt nok

For aktivistene er partiet De grønne det nærmeste og eneste alternativet. Men heller ikke de går langt nok. Partileder Annalena Baerbock har ringt og oppfordret aksjonistene til å stanse sultestreiken.

Partiet mener de selv har den mest ambisiøse klimapolitikken, men har falt på meningsmålingene siden toppnoteringen i april og mai. Da så det ut som om de kunne bli Tysklands største parti.

De grønne fronter blant annet raskere utfasing av kullkraft, og enda større og raskere klimakutt enn de øvrige partiene.

Kate Hansen Bundt er likevel noe overrasket:

– Målinger viser at tyske velgere har klimakrisen som den viktigste saken. Men jeg synes ikke at dette har vært så fremtredende i de debattene jeg har fulgt med i, sier hun.

Uansett kan De grønne gjøre sitt beste valg noensinne. De kan ende på mellom 15 og 18 prosent, ifølge meningsmålinger. Partiet nasjonalt har 10,7 prosent i 2009 som sitt beste valgresultat.

Kommer familier gående forbi boden, takker foreldrene gjerne nei. Men de unge! De vil alltid ha når vi sier vi er fra De grønne. Slik var det ikke før

—  Esmeralda Heiden

Barn og unge mest positive til klimaparti

Tobias Balke og Esmeralda Heiden gjør klar valgboden i en gågate i bydelen Charlottenburg. De er frivillige i Die Grünen og helt alene her i gata.

Tobias Balke flytter på valgbrosjyrene, alt ligger snorrett på bordet. Så setter han en liten vase med blomster og blader midt på: Rødt, rødt og grønt.

– Sånn vil vi helst ha det i forbundsdagen, sier han.

De grønne, SPD, og venstrepartiet Die Linke, er hans foretrukne koalisjon.

Balke rister forsiktig på hodet når vi spør om de sultestreikende klimaaktivistene. Han har stor sympati og sier «partiet vil gjøre alt i sin makt for å hjelpe dem».

– Men å tro man er med på å utvikle politikken på denne måten, er så naivt, sukker han.

Esmeralda Heiden har bitt seg merke i noe som hun mener er helt annerledes enn sist valgkamp i 2017. Da sto hun også og delte ut aviser og brosjyrer i Berlins gater.

– Kommer familier gående forbi boden, takker foreldrene gjerne nei. Men de unge! De vil alltid ha når vi sier vi er fra De grønne. Slik var det ikke før.

Nå er flomlyset på andre enn Merkel

Også personfokuset i denne valgkampen har vært sterkere enn tidligere. Kate Hansen Bundt forklarer det med at Angela Merkel har jo «alltid» vært der. «Dere kjenner meg» var valgspråket for kvinnen som var mer populær enn eget parti. Hun var CDUs velgermagnet. Men når hun ikke lenger er kandidat, svekkes oppslutningen om partiet og flomlyset rettet mot de andre kanslerkandidatene.

– Personfokuset er noe annet nå. Mediene fotfølger dem, og små og store feilgrep gir raskt omdømmetap, sier hun.

41 år gamle Annalena Baerbock fra De grønne måtte tåle oppslag i tyske aviser om skattefusk, plagiat og upresise opplysninger i CV-en. Armin Laschet i CDU ble filmet mens han lo og pratet under en markering for flomofrene i Tyskland.

– Motstanderne har forsøkt å feste en hvitvasking-skandale personlig på Olaf Scholz fra SPD, men de har ikke helt klart det. Han framstår som den stabile, troverdige, «merkelske» etterfølgeren etter Merkel. Han har regjeringserfaring, minister på forbundsnivå og borgermester i Hamburg. En litt kjedelig, men solid nordtysker, sier Hansen Bundt.

Koalisjon, men med hvem?

At det blir en koalisjon, er sikkert. De grønne kan samarbeide til begge sider, og SPD og CDU på sin side kan begge samarbeide med De grønne så vel som Fridemokratene. Det beste for sosialdemokratene hadde vært å få flertall med De grønne alene, men det går ikke.

Det kan bli Fridemokratene (FDP), som ikke er ulikt vårt Venstre, eller muligens Die Linke. De er det tyske sosialistpartiet, med røtter i det gamle kommunistpartiet i DDR. Scholz har sagt at han ikke utelukker en koalisjon med dem, men understreker at han ikke vil regjere med NATO-motstandere.

CDU bruker skremselen for en mørkerød regjering for alt det er verdt i kampen mot sosialdemokratene. Kate Hansen Bundt sammenligner Die Linke med Rødt.

AfD i skyggen denne gang

I skyggene holder AfD – Alternativ für Deutschland – til. Dette høyrepopulistiske partiet ble tredje størst under sist valg, og er representert i alle landets regionsforsamlinger. Nå er de splittet internt, hvor en fløy er såpass høyreekstrem at de er på lista over terrorfare. Nå har de ikke en stor sak å vokse på – som de hadde under flyktningkrisen i 2015 og utover. De har prøvd seg, nå senest da Taliban tok makten i Afghanistan.

– De advarte mot «hordene» som ville komme til Tyskland, noe som ikke skjedde. De har heller ikke profittert på pandemien, og har ingen andre kriser å vokse på, sier Kate Hansen Bundt.

Men de vil gjøre det bra i regioner i tidligere DDR, hvor de kan oppnå 16–17 prosent. Uansett vil de aldri bli invitert inn i en koalisjon. Ingen andre partier i den tyske nasjonalforsamlingen vil samarbeide med dem.

[ – Vi hørte lyden av 10.000 skritt da de gikk, i total stillhet. Det var litt skremmende. Som en protest av mørke engler. ]

Hva etterlater Merkel seg

Kate Hansen Bundt sier det på mange måter er et rikere, mer mangfoldig og internasjonalt engasjert Tyskland Angela Merkel etterlater seg. Hun har klart å halvere arbeidsledigheten siden 2005, og eksportindustrien har vokst.

– Men det har kostet for dem som ble ofret for de arbeidsmarkedstiltakene som ble innført for å klare dette, sier Hansen Bundt:

• Åtte prosent av arbeidsstokken er i gruppa som kalles «fattig arbeidende».
• De som lever på sosialhjelp får utbetalt knappe 450 euro i måneden.
• Tre millioner barn lever under EUs fattigdomsgrense.

– Samtidig har hun vært like gjerrig med offentlig pengebruk hjemme, som hun har vært i EU. Det handler om å ha balanse i regnskapene, sier Hansen Bundt.

Det har ført til reformtørke, en manglende modernisering av helsevesenet, digitalisering, og infrastruktur. Hun legger til at Merkel etterlater seg et varig, endret politisk system: I hennes tid har Tyskland fått et nytt parti – AfD – som gjør det vanskeligere å danne regjeringskoalisjoner.

På verdensbasis etterlater hun et Tyskland som er mer respektert og engasjert i internasjonal politikk.

Olof Scholz lover samtaler om klima

Fredag 24. september: Klimaaktivistene har avblåst sultestreiken, og det er splittelse i gruppa. Alle, bortsett fra 21-årige Henning Jeschke og Lea Bonasera (21). De trappet opp ved også å slutte å ta til seg vann. – De to gruppene har ingenting med hverandre å gjøre, og siste generasjons sultestreik eksisterer ikke lenger, skriver aksjonistene på Instagram.

Kanslerkandidat Olof Scholz oppfordret de som er igjen til å slutte for å redde livet: – Til aktivistene i sultestreiken vil jeg si: Jeg holder meg til avtalen om å snakke med dem etter valget, sa han.

Hannah Lübbert skriver i en sms til Vårt Land at hun og de andre som stanset streiken føler seg lettet og er «klare for nye oppdrag for å mobilisere folk for klimakampen». Hun mener de har oppnådd mye: – En ny måte å snakke på slik at folk virkelig skjønner de må protestere.

Lørdag kveld avblåste også de siste to sine aksjoner. Olaf Scholz ringte og lovet en offentlig samtale om klimakrisen. Jeg står ved mitt løfte, sa han.

(Artikkel oppdatert søndag 26.semptember)

---

Valget i Tyskland

• Det er minst 598 plasser i Forbundsdagen, fordelt ut fra antall stemmeberettigede i delstatene.

• 299 medlemmer velges direkte fra enkeltmannskretser, tilsvarende valgsystemet i USA og Storbritannia. 299 medlemmer velges med partilister i delstatene, tilsvarende det norske systemet.

• I tillegg deles det ut to typer utjevningsmandater. Med 111 slike mandater er dagens Forbundsdag den største hittil.

• Siden 1999 har den tyske nasjonalforsamlingen sittet i den gamle Riksdagsbygningen som ble ødelagt i en brann i 1933.

• Forbundsdagen velger statsministeren, som har tittelen Bundeskanzler (forbundskansler), etter forslag fra presidenten (for tiden Frank-Walter Steinmeier).

• Valget krever absolutt flertall, altså et flertall blant alle medlemmene, ikke bare de som møter opp eller stemmer.

Kilde: Wikipedia, NTB

---

---

De største partiene

• CDU – kristendemokratenes unionsparti. Største parti i Riksdagen fram til nå med 200 av 709 representanter. Står for en sentrum-høyre-politikk.

• SPD – sosialdemokratene. Har hatt 153 representanter i Riksdagen. Fører sentrum-venstre-politikk.

• AfD – Alternative für Deutschland. Har 88 representanter i Riksdagen. Representerer en nasjonalistisk/ytre høyre-politikk.

• FDP – fridemokratene. 80 riksdagsmedlemmer. Fører klassisk liberal politikk i spennet sentrum/sentrum-høyre.

• Die Linke – Venstre. 69 representanter. Står for demokratisk sosialisme i spennet venstre/ytre venstre.

• Bündnis 90/Die Grünen – Allianse 90/De grønne. 67 representanter. Står for en sentrum-venstre-politikk.

---

Statsministerkandidatene

• Tre kandidater kjemper om å bli statsminister i Tyskland etter Angela Merkel.
• Armin Laschet (60)
• Statsministerkandidat for CDU og det bayerske søsterpartiet CSU. Erstattet Merkels etterfølger Annegret Kramp-Karrenbauer som leder for kristendemokratene CDU i sommer. Født i Aachen i delstaten Nordrhein-Westfalen. Delstatsminister i Nordrhein-Westfalen siden 2017. Utdannet jurist. Jobbet også som journalist før han ble politiker. Gift, tre barn.
• Olaf Scholz (63)
• Representerer sosialdemokratiske SPD, der han var nestleder fram til 2019. Født i Osnabrück i Niedersachsen. Visestatsminister og finansminister i Merkels regjering siden 2018. Utdannet jurist med spesialisering i arbeidsrett. Gift, ingen barn.
• Annalena Baerbock (40)
• Statsministerkandidat og fra 2018 en av to ledere for De Grønne. Født i Hannover i Niedersachsen. Valgt inn i Forbundsdagen fra delstaten Brandenburg siden 2013. Utdannelse innen statsvitenskap og offentlig rett med en mastergrad i folkerett fra London School of Economics. Gift, to barn.

---