Her finnes de mest brutale jihadistene

ISLAMISTER: Afrika har seilt opp som et viktig kontinent for jihadistbevegelsene etter at de ble slått på retrett i Midtøsten.

Reportasje

– Det er helt trygt her, men Boko Haram er fortsatt der ute noen kilometer utenfor byen. Myndighetene påstår de er slått tilbake, men de er fortsatt sterke.

Ismail Alfa Abdulrahim ringer fra trafikken på vei mot sentrum av Maiduguri i Nigeria. Maiduguri er hovedstaden i delstaten Borno, byen der Boko Haram vokste fram rundt prekenene til Muhammed Yusuf i tusenårets første tiår. I 2009 jevnet nigerianske myndigheter Yusufs moské og drepte både ham og mange av hans følgere. Siden gikk Yusufs tilhengere under jorden og slo tilbake. Siden den gang har Maiduguri vært beleiret.

Islamistenes nye base

Boko Haram ble for alvor internasjonalt kjent i 2014 da de kidnappet 277 skolejenter i Chibok, sørøst for Maiduguri. Kidnappingen var en del av en større offensiv fra militsens side, som fortsatte inn i 2015. På samme tid var IS på offensiven i Midtøsten. Da Boko Harams leder Abubakar Shekau sverget troskap til bevegelsen i Midtøsten, ble det som opp til da hadde vært et regionalt opprør, til et internasjonalt problem, med forgreninger til Kamerun, Niger og Tsjad.

– Niger er spesielt viktig. Der er linken til Mali og til Libya, det er der forsyninger og våpen kommer fra, mener Abdulrahmin.

C

Fenomenet jihad er ikke nytt i Afrika sør for Sahara, men nå har kontinentet blitt arnested for den mest brutale og ytterliggående varianten. Etter at al-Qaida og IS har mistet innflytelse andre steder, er det i Afrika at de nå har noen av sine mest aktive underbruk. Begge de rivaliserende jihadinettverkene er aktive i Mali, et land som har vært preget av uro siden 2012.

Baoubacar Ba forsker på jihadibevgelser i landet, på telefon fra hovedstaden Bamako streker han opp flere av gruppenes opprinnelse og deres relasjon til tradisjonelle militære og sosiale strukturer i området.

– I 2012 hadde vi dette opprøret nord i Mali. Etter at det ble slått tilbake, trakk en del av opprørerne seg tilbake til sentrale deler av landet. Det gjaldt spesielt folk fra nomadeklaner av fulani. Noen av disse fortsatte å være lojale til al-Qaida i Maghreb (AQIM) andre sverget troskap til IS, forteller Ba.

---

Jihadister i Afrika

  • Afrika sør for Sahara har blitt et viktig område for jihadistgrupper med bånd til henholdsvis Al-Qaida og IS. Flere steder utnytter gruppene lokale konflikter.
  • Både i Mali og Somalia er grupper lojale til al-Qaida nettverket aktive. De to viktigste i Vest-Afrika er al-Qaida i Maghreb (AQIM) og Mujao. Også Al- Shabaab i Somalia har sverget troskap til Al-Qa’ida.
  • Siden 2015 har flere grupper sverget troskap til Den Islamske staten (IS). Dette gjelder blant annet hoveddelen av nigerianske Boko Haram., kjent som Den islamske staten i Vest-Afrika (ISWAP) og en gruppe i Den demokratiske republikken Kongo og Mosambik, kollektivt nå kjent som Den islamske staten i Sentral-Afrika (ISCAP).
  • Rivaliseringen mellom al-Qaida og IS har flere steder ført til splittelser og kamper mellom islamistgrupper. Flere av gruppene som har sverget troskap til, eller knyttes til, IS har sannsynligvis liten eller ingen kontakt med IS i Midtøsten men henter formspråk og metoder fra bevegelsen. Propaganda fra disse gruppene dukker også sporadisk opp i IS-propaganda.

---

Utnytter lokale konflikter

Gruppene som har sverget troskap til IS, går under benevnelsen ISWAP – IS i den vestafrikanske provinsen. Opprøret har også skiftet tyngdepunkt fra nord i landet, der maliske myndigheter har fått hjelp av franske styrker og en FN-styrke hvor også Norge deltar, til de sentrale provinsene Segou og Mopti. Der har også gruppene skiftet karakter, de som toner flagg for IS, går fram annerledes enn krigerne som sverger troskap til al-Qaida.

– AQIM og deres undergrupper kommer til en landsby og benytter seg av lokale ledere. Disse gruppene som tilhører IS, er langt mer aggressive. De tar mer direkte kontroll og støtter seg ikke på lokale ledere. De er også mer voldelige og har drept flere folk, forteller Ba.

T

Fra det sentrale Mali er veien kort til Burkina Faso og Niger. Fulanigruppene Ba snakker om, beveger seg over alle grensene i denne delen av Sahel. Og også helt øst til Nigeria. Der snakker Adulrahim om noe han kaller «fulaniseringen» av jihadibevegelsen. Det er lokale grupper som tar opp i seg jihadigruppenes taktikker. Til gjengjeld utnytter jihadigruppene de lokale konfliktene bedre.

Fulani er en folkegruppe på opp mot 40 millioner som finnes over store deler av Vest-Afrika, deres nomadiske livsstil bringer dem ofte i konflikt med andre grupper, og det er disse konfliktene jihadigrupper fra Mali til Tsjad nå ser ut til å dra veksel på. Ved juletider ble flere hundre barn kidnappet i Nord-Nigeria av ukjente grupper, lokalt omtalt som banditter. Strategien syntes å være tatt rett ut av håndboka til Boko Haram.

– Grupper som lenge har ligget i konflikt med myndigheter eller andre grupper, ser til islamistene og tar i bruk deres strategier. På samme måte ser islamistene til lokale konflikter, og utnytter disse.

B

Nye fronter

Al-Qaida har kanskje mistet innflytelse i Vest-Afrika, men til gjengjeld har de fått troskapen til en av de største islamistgruppene i Øst-Afrika, al-Shabaab i Somalia.

– Al-Shabaab er nok nå viktigere for al-Qaida enn sistnevnte er for al-Shabaab. Al-Qaida har blitt «afrikanisert». Samtidig har det ført til utrenskninger i al-Shabaab, der de som har villet knytte seg til IS, har tapt, sier Stig Jarle Hansen.

Forskeren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ved Ås har skrevet bøker både om Somalias al-Shabaab og om jihadister på resten av kontinentet. Blant de gruppene han er opptatt av, men som kanskje ikke får så mye oppmerksomhet, er en gruppe som de siste årene har skapt uro i østre Kongo, der de bidrar til et rekordhøyt antall internt fordrevne, fem millioner ifølge FN.

B

Som i Vest-Afrika, har islamistene helt nordøst i Den demokratiske republikken Kongo et lokalt utgangspunkt. Allied Democratic Forces (ADF) har de siste årene vært på offensiven i Ituri-provinsen og i grenseområdene mot Uganda. Men organisasjonens røtter strekker seg tilbake over flere tiår. I 2017 dukket videoer fra ADF opp på Amaq, propagandakanalen til IS:

– Dette har røtter tilbake til et ungdomsopprør i Kampala, i Uganda, og et regionalt opprør vest i landet, på grensa mot Kongo. Fra 2014 ser vi et økt fokus på islam, og i 2017 dukker det videoer opp på Amaq, propagandakanalen til IS, forteller Hansen.

Konflikt med sentrum

I 2018 står opprørerne i østre Kongo under IS-fanen, og under navnet ISCAP, den islamske staten i den sentralafrikanske provinsen.

– Et fellestrekk for alle områdene jihadistene har fått fotfeste i, er at det er områder der landets egne myndigheter ikke kan tilby grunnleggende sikkerhet eller tjenester. I slike tilfeller kan gruppene tilby beskyttelse, utdanning eller andre muligheter. Det er et element av en sentrum-periferikonflikt i alle disse situasjonene.

Det gjelder ikke minst i det siste landet islamister nå har dukket opp, nemlig Mosambik. Hansen tror ikke Ahlu Sunna Wal Jammah (ASWJ), som gruppen kalles, har sterke bånd til jihadister andre steder på kontinentet. Men det skal ha vært folk fra blant annet Tanzania til stede nord i Mosambik, og mosambikere kan ha trent både inne i Kongo og i Somalia.

I IS-propaganda framstilles mosambikere som en del av ISCAP, og framgangsmåten deres er helt klart inspirert av det internasjonale nettverket. Etter et angrep på Mosambiks nordligste by Palma i påsken, ble det funnet flere halshuggede lik ved et hotellkompleks brukt av utlendinger.

– Styrken til IS og lignende grupper er at de kan tilby sikkerhet for en lokal befolkning som kanskje føler seg både truet og forbigått av myndighetene.

Iscap

Humanitære konsekvenser

Tilbake i Maiduguri i Nigeria har Ismail Alfa Abdulrahim navigert i den alt mer krevende trafikken i provinshovedstaden Maiduguri. Som andre byer i randsonen av Afrikas islamistiske opprør, er Maiduguri fylt opp av flyktninger. Tolv år ut i Boko Harams opprør, er selve bevegelsen splittet i mange små, hvor den tidligere lederen Abubakar Shekau leder en liten fraksjon. Den delen av Boko Haram som nå kalle seg ISWAP derimot, har kanskje så mange som 4.000 krigere under sin fane, bare i Nigeria. Og vil ikke forsvinner med det første.

– Dette er en beleiret by, en garnison. Og dette vil være vår hverdag nå. Å bevege seg ut av byen kan fort bety å gå i en dødelig felle. Men jeg håper at det en dag vil løse seg, jeg er egentlig optimist, sier Abdulrahim.

Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje