Ein blir løpt etter på gata. Ei har havna på «svarteliste». Bli kjent med dei viktigaste stemmene i Kristen-Norge

Når dei snakkar, blir dei lytta til. Meiningane deira set ein standard, og kan endre andres. Men å vere så synleg har også ei slagside – og ber med seg eit ansvar.

Reportasje

489 nominasjonar. Hundrevis av forskjellige personar. Dei inspirerer på TikTok, scenen, Instagram, i debattinnlegg, organisasjonar og videoar. Dei er førebilete for truande, og godt likt blant ikkje-truande. No står fem finalistar igjen, og kan bli «Kristen-Norges viktigaste influenser».

Men korleis havna dei der, som offentlege stemmer med kraft til å påvirke? Kor kjem engasjementet frå? Her er det som har forma Kristen-Norges viktigaste stemmer.

Thor Haavik

Thor Haavik: Superstjerne-presten

Ein flokk sjetteklassegutar legg på spring etter ein prest i full fart. Dei har mobilane i hendene, klare for å sikre seg eit bilde med han. Dette skjer hausten 2020, og det er Thor Haavik som er på joggetur sør i Bergen.

Etter at han deltok i Farmen på TV 2 har han blitt ropt etter på treningsrundane i nærområdet. Etter eit par veker med strategien «smil og vink tilbake», laga han seg ein ny regel: Alltid stopp med barn og unge som vil prate. Uansett kor lyst du har på god rundetid.

– Tenk så utruleg fantastisk! Det er ikkje ein fotballspelar eller artist dei vil snakke med, men ein prest! Tenk på det bildet dei kan få av kyrkja, og tenk viss nokon av dei vil tenke på å bli prest seinare. Det er så stilig, seier Haavik entusiastisk.

Thor Haavik

Har allereie fått eit «slagord»

Den 26-årige presten veit nemleg at desse møtene kan vere avgjerande. Sjølv blei han ikkje kristen før han var 17 år gammal. Men sidan då har gleda ved trua nærmast bobla over i han. Haavik vil så gjerne at folk skal få vite at liva deira betyr noko.

– Når du tar til deg forteljinga om at Gud bryr seg om deg, og at Jesus gjekk i døden for deg, så får det enorm tyding. Det endrar korleis du ser på deg sjølv – for du er elska. Og det endrar korleis du møter andre menneske.

Oppmodinga om «å setje gode spor i andre» står ofte att som eit ekko etter Salhus-presten, anten det er i podkastar, på tv eller i sosiale medium. Å gi frå seg drypp av godheit er både eit mål for han sjølv, og noko han gjerne vil inspirere andre til. Haavik nyttar kvar ein sjanse til det han ser på som ei av sine viktigaste oppgåver: Å ruste unge til å takle tilveret.

– Eg ser så mange som spurtar gjennom livet. Dei er så opptekne at dei ikkje har tatt tid til å løfte blikket mot Gud. Eg vil vise jesusforteljnga til den gjengen som har blitt fortalt at kristentru berre er tull og keisamt.

Thor Haavik

Vil ha eit kor av kristenstemmer

Å bli omtalt som influenser synest Haavik eigentleg er ganske stas. Men han skulle ønske at det var hundrevis av kristenkandidatar som hadde ein naturleg plass framfor han på lista. Presten har knapt vore kjent eit halvt år, og det seier sitt at han likevel er ein av dei med mest påverknad.

– Privilegiet til oss som har fått slike posisjonar, er at me blir høyrde på. Me har eit høve til å påvirke og inspirere – og løfte den kristne bodskapen fram. Eg blir ganske trist og oppgitt over kva stemmer som blir lytta til i samfunnet. Men det er her me må vere motstemmer.

Thor Haavik

Det han høyrer at motstemmene må rope mot, er sjølvopptattheita og jaget etter perfeksjon. Haavik håpar motstemmene kan bli eit kor, som kan erstatte dette med eit solid sjølvbilde og ei takksemd for livet. Barrierene som hindrar tru, vil han bryte ned.

Ikkje minst vil Haavik sjå trua få ein naturleg plass på arenaar kor ho kanskje har blitt skyven ut. Då han nyleg gjesta Avisrunden på TV2 Nyhetskanalen, fekk presten avslutte programmet med ei bøn.

– Det er jo heilt naturleg, seier Haavik og ler.

Sunniva Gylver: Dronninga av forbehold

Nærmast heilt sidan ho blei ordinert til prest, har Sunniva Gylver vore synleg. Berre fire månadar etter at ho var ferdig på teologistudiet, havna prestespira som gjest i (dåverande) TV 2-profil Anders Magnus sitt program PS.

Gylver fekk eit rom, og tok det. Sidan har ho leia fleire TV-program, hatt radioandakter, vore spaltist og forfattar. Ho har løfta fram vanskelegstilte, og deltatt i debattar om miljø og religionsdialog. T-skjorta med teksten «PREST» er ofte på, og ho held andakter på Plussord og deler preiker på Facebook. Sjølv om ho erkjenner at ho som «profil» blir lytta til, skildrar Gylver seg meir som ein bodbringar.

Sunniva Gylver. Prest i Fagerborg menighet. Aerobic-trening i Stensparken i Oslo.

– Det jo eit mål å trekke merksemd til meg sjølv, på eit vis. Men den merksemda må ikkje stoppe ved meg. Ho må brukast til å peike vidare på Gud, eller for å gi mikrofonen til dei som elles ikkje blir høyrde.

Debattane om islam i Norge, og klimakrisa, kan «få fram det verste i folk», set Gylver på spissen. Ved å stikke hovudet fram i slike spørsmål har ho fått ord som «heks» etter seg, og høyrt at ho «øydelegg kyrkja innanfrå». På eitt tidspunkt havna ho på ei svarteliste, omtalt som ein person som skulle «uskadeleggjerast».

– Men dette er såpass outrerte ting at dei går ikkje veldig inn på meg. Samanlikna med kva mine muslimske venninner går igjennom, har det vore utruleg uproblematisk for meg å vere synleg. Eg er heldig, og blir ved dei fleste høve møtt med respekt, og lytta til.

Sunniva Gylver. Prest i Fagerborg menighet. Aerobic-trening i Stensparken i Oslo.

Elskar nyansane

«Midt i alt som er» er ei frase som oppsummerer Gylver godt. Ho passar på å alltid legge dette forbeholdet til når ho ønsker god helg («midt i alt som er») eller god jul «midt i alt som er»). Blikket hennar er vakent på korleis livet kan ramme så mykje, og så ulikt, hos folk.

– Eg har eit umiddelbart behov for å alltid ha med meg heile spekteret som finst når eg formidlar. Eg hatar ja-og-nei-spørsmål. Eg vil ikkje bli sett i ein boks, og vil heller ikkje ha meiningane i ein.

Trass i behovet for å få med seg eit «men» eller «og» eller «viss», har Gylver markert seg tydeleg. Å få med nyansar står ikkje i kontrast til å stå for ein klar bodskap, meiner ho.

– Kyrkja skal alltid rope høgt om Jesus, den korsfesta og oppstandne. Men rommet vårt, det skal vere vidåpent. Eg kan godt vere andlet på Gud og kyrkja når eg har fått denne rolla. Då vil eg kombinere maksimal tydelegheit med maksimal åpenheit, så godt eg kan.

Oppfatninga om at annleis-presten stiller seg i kontrast til kyrkja, på utsida nærmast, er feil. Ho vil bruke den synlege rolla til å vise at Den norske kyrkja har ein naturleg plass til alle typar folk. Slik som i livet generelt, vil Gylver gjere det kjent at gråsonene og kvalene i folk sine trusliv er velkomne i kyrkja.

– Eg håpar eg kan fortelje om Jesus på ein måte som kan forstås utanfrå, men som òg tar kyrkjefolket på alvor, seier ho.

Hjemme hos Egil Svartdahl

Egil Svartdahl: Den sjenerte som tok rampelyset

I over 30 år som «TV-pastor» har Egil Svartdahl vore eit ansikt på kristentru for mange slags folk. For tida er han opptatt med daglege andakter på Plussord, på Instagram og Facebook. 66-åringen, som til vanleg er pastor i Filadelfia Oslo, har til og med vore innom TikTok. Men då Svartdahl var tenåring, var det lite som tyda på at han skulle ende opp som ei tydeleg og offentleg kristen stemme.

Pastoren skildrar nemleg seg sjølv som «tilbakehalden, på grensa til feig». På ungdomsskulen visste han knapt om nokon andre kristne. Og den eine han visste om, hadde blitt grovt mobba. Så Svartdahl teia stille om trua si.

– Ikkje berre var eg kristen, men pinsevenn, som blei sett på som ganske ekstremt den gongen. Så eg valde å skjule spora mine, fortel han.

Men brått snudde det for skap-pinsevennen. Midt i tenåra omforma Den heilage ande skammen til frimod. Det var eit før og eit etter, seier Svartdahl.

– Straumen snudde i meg. Det ytre, som hadde trykka meg innover, byta plass med eit indre trykk som måtte ut. Det er vel det som heiter «å uttrykke». Det fekk eg eit sterkt behov for.

Hjemme hos Egil Svartdahl med kona Turid.

Kamuflert Karasjok-tur

I denne perioden gjekk den unge Svartdahl på konditorskulen. I klasserommet fortalde læraren, nærmast flåsete, at dei hadde stor mangel på konditorhjelp i Karasjok. Den unge pastorspira såg sitt snitt.

– Argumentet utad var at eg skulle hjelpe bakaren der oppe. Argumentet innanfrå var trangen til å fortelje om Jesus.

Fire gonger i veka heldt han og den lille pinsekyrkja møter rundt i Karasjok. Etter arbeidstid gjekk den unge konditoren frå dør til dør med kristne bøker.

– No ser eg jo samanhengen. Det har ikkje vore kanalen eller mediet som har vore interessant for meg, men eit ønske om å formidle.

Sidan den gongen har pastoren levd etter eit livsmål: Å lære Jesus å kjenne, og gjere Jesus kjend. Det engasjementet har påvirka folk.

Hjemme hos Egil Svartdahl

Å påvirke er eit ansvar

– Når eg tenker på ordet influenser, ser eg aller først for meg ein person som er veldig ung og veldig pen. Eg ser ikkje på meg sjølv som verken spesielt ung eller spesielt vakker, så eg har liksom ikkje rekna meg sjøl i den kategorien, seier Svartdahl og ler.

Likevel lar han seg «begeistre», som han seier, over å vere nominert til tittelen. Han er takksam for at han blir opplevd relevant etter så mange aktive år.

– Ordet påvirkar gir meining for meg. Det ville vore totalt uansvarleg av meg å ikkje tenke at eg har ein posisjon kor eg har makt til å nå ut. Det prøver eg å vere meg bevisst.

Svartdahl «meiner mykje om mangt». Men etterkvart er det ikkje alt han ropar høgt. Han vil ikkje at utsegn i offentlegheita skal forstyrre hovudmålet hans om å synleggjere Jesus på ein god måte. Det er eit mål han også vil treffe dei «kyrkje-uvante» med.

– I det offentlege rommet ser eg fortsatt ei berøringsangst for religion. Det er ikkje mangel på religiøsitet i samfunnet, men me har ikkje heilt språk for det.

– Me trur at eit rom utan religion er eit nøytralt rom. Men det sekulære rommet er ikkje nøytralt, det er berre ei anna tru som har fått lov til å definere det. Me bør jobbe for å synleggjere alle religiøse former, og lage plass til at dei er tålte og ønskte og naturlege, seier Filadelfia-pastoren.

Trygve Skaug. Min Tro

Trygve Skaug: Med orda som maktmiddel

«Tusen takk for at du tenker og skriver som du gjør»

«Fine ord som siver inn i et hullete hjerte, og fyller hullene en liten stund»

Kommentarane som står under Trygve Skaugs siste Instagram-innlegg er ikkje uvanlege. Med ord og tonar reparerer poeten og musikaren brokete sinn og tinar kalde hjarte.

– Eg ønsker å formidle noko som peiker mot lys i enden av tunnelen, kva enn som gjer at folk føler at dei er i ein tunnel. Eg treng det lyset sjølv, og derfor er det godt å dele noko om leitinga etter det. Og mi erfaring av at ingen tunnel er for mørk.

Trygve Skaug. Min Tro

I heimen kor østfoldingen vaks opp, blei alle menneske snakka om som likeverdige. Ingen var over nokon andre. Det gjer at Skaug heier på dei som «grev sine eigne tunnelar», dei som har havna midt i ei grotte dei må grave sin eigen veg igjennom.

– Etterkvart som eg blei eldre merka eg at mange menneske opplevde at verda ikkje var slik for dei, som me hadde blitt fortalt – at mange følte seg mindre eller uvesentlege. Det skurra med det eg hadde lært heime, og eg brenn verkeleg for at alle folk skal kunne kjenne på at dei har ei viktig rolle i heilskapen.

Millionar til medmenneske

Menneskesynet frå barndomsheimen kjem kanskje til syne i dei 2,5 millionar kronene Trygve Skaug – og det han kallar «verdensfinestepublikum» – no har samla inn til barna i migrantleiren Moria i Hellas. På konsertar og i sosiale medium har han sett ord på medkjensla si, og frustrasjonen sin, og oppmoda folk til å hjelpe.

– Foreldra mine henta menneskesynet sitt frå Jesus i Bibelen. Eg byrja også å tru på han og det han sto for. Det ligg som ei god svøpe rundt kjerna mi, rundt hjartet mitt og verdiane mine.

– Trua mi ber meg. Eg opplever ho som ein redningsvest, som eg set mitt liv og min lit til.

Men å vere så tydeleg på at han er forankra i den kristne trua, har det ikkje alltid vore like lett å snakke høgt om.

– Men når eg har fått kome hit eg er no, kor eg bare snakkar på vegne av meg sjølv, då må eg ikkje ta så mange omsyn til kva slags «hatt» eg har på meg til einkvar tid. Fridommen i det gir meg òg fridom til å dele åpent om trua mi.

Musikaren kunne ønskt at me «dytta inn» litt meir rausheit overalt. Det hadde ført til færre krasse og splittande debattar, trur Skaug.

– Eg skulle ønske at me blei litt flinkare til å sjå etter den gode intensjonen bak, i staden for dei tilsynelatande polariserande meiningane som ligg lenger framme.

Lisa Børud

Lisa Børud Gustavsen: Med Gud på alle plattformer

Fleire gonger i samtalen understreker Lisa Børud – no med Gustavsen til slutt – kor heldig ho er. Den tidlegare barnestjerna veit at familienamnet har vore til god hjelp idet ho har fått den posisjonen ho har. Dei siste åra har ho tatt eigarskap til han, og bruker Instagram, podkast og tusenvis av følgarar til å fortelje om verdiane ho meiner er viktige.

– Eigentleg ser eg ikkje på «influenser» som ein negativ merkelapp. Det er eit privilegium å få påvirke folk sine liv, seier Børud Gustavsen.

I motsetnad til ein del andre influensarar på hennar alder (24), ser du ikkje reklame for sminkemerker eller tannbleiking på @lisaborod. Det er bibel.no som får annonseplass. Blar du nedover profilen, er det kort mellom bibelversa. Seinast på valentinsdagen fekk følgarane høyre frå Paulus’ første brev til korintarane (vers 13):

«Kjærleiken er tolmodig, kjærleiken er velvillig, misunner ikkje, skryter ikkje, er ikkje hovmodig»

– Trua mi er jo ikkje ein hobby, ein ting eg har på sida frå «det andre» i livet mitt. Gud er grunnen til at eg gjer alt eg gjer. Eg vil leve ut oppdraget han har gitt oss, og vise hans kjærleik på jorda, sier Børud Gustavsen og legge til:

– Heilt ærleg er det litt lettare på sosiale medium. Då møter du ikkje dei reaksjonane eller faktene eller krasse spørsmåla på sekundet – i motsetnad til i ein samtale med kollegar, for eksempel. I ein kritisk samtale om religion har det av og til vore vanskeleg å kome med si eiga meining.

Lisa Børud

Ærleg, men kalkulert

Ho blir «litt flau» av å tenke på dei gongene ho ikkje har stått opp for det ho trur på. Men jo eldre ho blir, jo tryggare blir ho i trusidentiteten. No er det å dele kristent innhald på sosiale medium nærmast uproblematisk.

Men det er ein balansegang, forklarar artisten. På den eine sida vil ho vere heilt ærleg, og vise livet og utsjånaden slik det er. Samtidig må ho vekte orda sine. Det ho seier må bli oppfatta riktig.

– Eg vil jo ikkje skjule noko, og vil vere sann om livet i ein insta-straum av kropp, utsjånad og destruktivitet. Samtidig deler eg aldri på impuls. Verdiane mine må skine gjennom på den riktige måten. Eg har eit ansvar overfor dei som ser opp til meg.

Lisa Børud

Ho håpar at kjærleiken frå Gud kan strøyme gjennom i ein hektisk «feed». Børud Gustavsen vil at dei unge følgarane skal få vite at dei har ein eigen verdi, og ikkje treng å samanlikne seg med andre. At det er ho som person som er «middelet» for bodskapen, ser ho på som ei gåve.

– Eg håpar at når folk blir kjent med meg, og hjartet mitt – og veit at det er forankra i den kristne trua – at det kanskje kan gjere evangeliet litt mindre framand og farleg. Kanskje det til og kan virke litt attraktivt. Kom med kjærleik først, tenker eg.

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Mer fra: Reportasje