For første gang gleder Odd Werner seg til jul

Det begynte den jula han var rundt ni år. Og det stoppet egentlig ikke før i 2020.

Odd Werner Hansen var innstilt på å ta den mørke hemmeligheten med seg i graven.

Men slik skulle det ikke gå.

I 2013 dro Gjøvik-mannen til Trondheim for å besøke datteren sin. Maria studerte eiendomsmegling i trønderhovedstaden. Far og datter fikk en fin lørdag der de løp sammen, gikk i butikker og shoppet litt. På kvelden skulle de spise en bedre middag.

De møttes på Graffi ved Nidelva. Utsikten var nydelig. Praten gikk lett, slik den alltid har gjort mellom de to. Maria prøvde å fortelle om en venn som slet psykisk. Panikkangst og depresjoner gjorde at han isolerte seg. Han orket ikke ta imot hjelp, selv om han hadde fått tilbud.

«Hvorfor kan han ikke bare ta seg sammen?», spurte Maria.

«Du må ikke være så hard mot ham. Han kan ha en historie du ikke kjenner til», svarte faren. Så glapp det ut av ham:

«Jeg har også en historie du ikke kjenner til».

[ Akkurat da Nina tenkte at sønnen hennes hadde funnet retningen i livet, mistet han livet. ]

Pappas hemmelighet

Odd Werner Hansen hadde tenkt å la det bli med det. I den grad han hadde rukket å tenke. For dette var noe han hadde holdt for seg selv hele livet.

«Hva snakker du om??» spurte datteren med hevede øyenbryn.

«Den historien tåler du ikke å høre», sa faren.

Men der hadde han glemt hvem han snakket med. Maria var ikke den som ga seg så lett.

«Prøv meg da!» oppfordret hun.

«Nei», sa Odd Werner, «det har vært begravd for lenge».

«Ja vel, så de reglene du har lært oss om åpenhet, de gjelder ikke for deg»? kontret Maria.

I brøkdelen av et sekund ga Odd Werner Hansen etter. Det var en demning som brast:

«Fra jeg var 9 til jeg var 16 år ble jeg utsatt for overgrep», prøvde han. Far og datter ble sittende i mange timer. Hele historien kom ut. Begge gråt – og de andre gjestene på restauranten lurte nok på hva som foregikk.

– Maria møtte meg på en fantastisk måte. Men etterpå prøvde jeg å legge lokk på det igjen. Sa til henne at dette måtte være vår hemmelighet. Jeg ville ikke at kona mi skulle få vite det. Var livredd for at hun skulle gå fra meg. At jeg skulle bli devaluert som menneske. Jeg var full av skam.

Men Maria ville ikke gå med på pappas ønske. Odd Werner skjønte at det ikke var noen vei tilbake.

Etter en lang togtur hjem til Gjøvik satte han seg ned med kona. Hun ble sjokkert, men tok imot med forståelse og kjærlighet.

Så fortalte han det til barna sine, en etter en. Den siste i familien som fikk høre det var datteren Vilde. Hun kom tidligere i år ut med boken Pappas hemmelighet.

Jeg ville ikke at kona mi skulle få vite det. Var livredd for at hun skulle gå fra meg.

—  Odd Werner Hansen

[ Juli gruer seg til julaften. Hun har ikke råd til å gi barn og barnebarn gaver. ]

Skammens ansikt

En jul tidlig på 1970-tallet fikk familien Hansen på Gjøvik besøk av en familievenn. Det var god stemning i heimen da gjesten ankom på lille julaften. Niåringen håpet på noen fine gaver dagen etter.

Den langveisfarende skulle slippe å ligge på stua, mente foreldrene til Odd Werner. De plasserte ham på rommet til sønnen.

– Jeg husker det som om det var i går. Den natten kjente jeg en voksen manns kjønnsorgan mellom beina for første gang. Det skulle gjenta seg hver jul i sju år. Totalt ble det godt over hundre overgrep.

– Tenkte du på å si fra?

– De første årene skjønte jeg egentlig ikke hva som foregikk. Derfor vurderte jeg aldri å si noe. Jeg hadde ikke ord for å beskrive det som skjedde. Da jeg ble tenåring var jeg livredd for hva folk skulle tro om meg. Det var en del av skammens ansikt. På 70-tallet var det en ekstrem homofobi i samfunnet. Ikke noe annet skjellsord var mer vanlig på Gjøvik enn ordet homo. Jeg visste hvilken forakt jeg ville møte om jeg ble regnet som homo.

Odd Werner Hansen understreker at han snakker om den holdningen som var. Han er glad samfunnet har endret seg slik at ulike legninger er sidestilt i dag.

---

Fakta: VENDEPUNKTET

• Navn: Odd Werner Hansen
• Alder: 58
• Familie: Gift, fire barn, tre barnebarn
• Bosted: Gjøvik
• Yrke: Selvstendig næringsdrivende, bedriftsrådgiver på 31. året
• Hobbyer: Sykling, langrenn, styrketrening og musikk til husbruk
• Aktuell: Hans historie blir fortalt gjennom datterens øyne i Vilde Bratland Hansens bok Pappas hemmelighet.

---

Redningsmann

I første og andre klasse på barneskolen var Odd Werner en av de flinkeste elevene. Dette endret seg da overgrepene startet. Nå ble han klassens problembarn.

Ingen skjønte hvorfor den veltilpassede gutten plutselig kranglet med alle og opptrådte utagerende. I årene som fulgte ble han bare avskrevet som «umulig».

Da tenårene kom, søkte Odd Werner seg til et kriminelt miljø. Han vanket i en gjeng som ruset seg, men rakk ikke å begynne med narkotika selv. Tilfeldighetene ville at en lærer på skolen grep inn.

Læreren sa at hvis Odd Werner ville drive med idrett, så kunne han bli så god han bare ville. Dette vekket noe i gutten. Han ble med læreren på løpe- og skiturer. Framgangen kom fort. Han kuttet alkohol, og han kom seg ut av det dårlige miljøet.

– Vi hadde ikke sittet her og gjort dette intervjuet i dag, uten denne læreren. Han reddet meg, sier Odd Werner stille.

[ Eirik Newth dopet seg med mat for å slippe å føle ]

Frigjøring

Som 16-åring fikk Gjøvik-gutten sin første kjæreste. Det ble også et vendepunkt:

– Jeg var heldig som traff Runa. Det hun og jeg hadde var trygt og godt på alle måter. Jeg fikk bekreftet at jeg var hetero. Hun ble min frigjøring.

Da familievennen kom på besøk jula etter, ville han som vanlig sove på gutterommet.

«Nei. Jeg har kjæreste nå», sa Odd Werner.

– Der og da skjønte jeg at dette kunne jeg sagt før. Men skammen hadde hatt sånt tak på meg.

– Bebreider du foreldrene dine?

– Jeg har tenkt på det, men jeg gjør ikke det. Jeg tror ikke de forsto. På 70-tallet var dette et ukjent problem, selv om det selvfølgelig foregikk i mørket.

– Er du bitter over hva du er blitt fratatt?

– Jeg har ikke så mye bitterhet i meg. Min mestringsstrategi har alltid vært å spytte i nevene. Jeg har vunnet Birken og fått til det jeg vil. Men jeg er lei meg for at ungene mine har hatt en far som ikke har vært glad i årets viktigste høytid. Hver jul har jeg vært deprimert og tung til sinns.

Bak fasaden

Sett utenfra har Odd Werner Hansen gjort det bra i livet. Han holdt høyt nivå i flere idretter. Han giftet seg og fikk fire barn. Han ble selvstendig næringsdrivende og har livnært seg som bedriftsrådgiver i nesten 30 år.

Men bak fasaden sto det ikke bra til:

– Skammen og angsten fulgte meg. Jeg var ikke venn med kroppen min. I mange år var jeg anorektisk. Jeg jobbet også altfor mye og sov bare fire timer hver natt. Jeg dopet meg på aktivitet for å slippe å kjenne på de tunge tankene. De hjemsøkte meg når jeg prøvde å hvile.

Som 40-åring møtte Odd Werner veggen. Han orket ikke mer. Klarte verken å jobbe eller å trene. Var utmattet og deprimert.

Men hemmeligheten sin holdt han på i nesten ti år til. Helt til samtalen i med datteren.

– Fram til da var jeg ganske sikker på at få hadde opplevd det samme som meg. Jeg trodde i det minste jeg var den eneste i mitt miljø. Så feil kan man ta.

Sjokkerende

Etter at Odd Werner Hansen endelig hadde delt historien sin med familien, spurte datteren Vilde om hun kunne skrive om det i Aftenspostens SiD-spalte.

– Jeg måtte tenke på det. Men jeg kom til at det sikkert var få på Gjøvik som leste Aftenposten, ler Odd Werner Hansen.

Det tok et kvarter fra innlegget sto på trykk til han fikk telefon fra Oppland Arbeiderblad. De ville også skrive. Så ringte TV 2 og ønsket å ha ham med i God Morgen Norge.

– Da jeg tok toget tilbake til Gjøvik etter det intervjuet, hadde jeg allerede fått 50 meldinger fra andre som hadde opplevd det samme. Antallet var sjokkerende. Og verre ble det: To av meldingene var fra menn som hadde vært på fotballaget mitt i oppveksten.

– Jeg hadde så mange tårer i meg. Nå prøvde jeg å gråte også for andre. Jeg skjønte hvor utbredt dette er, hvor mange som skjuler og som bærer. Vi vet nå at der det er barn, der er det overgripere. Forskningen viser at gutter utsatt for overgrep holder tett i om lag 20 år i snitt. Det virker som det er enda mer tabu for gutter enn for jenter å fortelle. Vi er menn, vi skal liksom ikke være ofre.

Vi vet nå at der det er barn, der er det overgripere.

—  Odd Werner Hansen

Odd Werner Hansen er glad for at hans åpenhet har vært til hjelp for andre. Mange tar kontakt med ham. Noen spør om råd.

– Jeg gir aldri råd, jeg støtter folk på de valgene de tar. Også om de velger å holde på hemmeligheten. Selv om jeg ble møtt på en god måte, kjenner jeg flere som har opplevd det motsatte. De er blitt bedt om å legge det bak seg. Eller de møter insinuasjoner om at de selv hadde lagt opp til overgrepene.

Barnetro

I årene fra 2015 til 2018 opplevde Odd Werner Hansen at jula gradvis ble mindre trist. Han tenkte at han var i ferd med å heles.

– Min mor var personlig kristen, og hun klarte å plassere en barnetro i meg. At jeg trodde på juleevangeliet gjorde det ekstra sårt at jula var blitt ødelagt for meg.

I fjor lå alt til rette for at jula med familien skulle bli perfekt. Hemmeligheten var framme i lyset, ryggsekken var tatt av. Alle barna var hjemme, de hadde med kjærestene sine.

– Jeg burde vært lykkelig, men det var fullt kaos på innsiden. Skam og skyldfølelse veltet opp igjen. Jeg kjempet det jeg kunne for at de andre ikke skulle merke noe. Men da de dro i romjula, veltet det over meg som et snøras.

I samråd med kona bestemte han seg for å gå til psykolog i mars 2020. Det har han gjort gjennom hele koronatiden.

– Dette har gjort at jeg er kommet dit jeg er i dag. At jeg ikke lenger føler skyld og skam. Endelig. Nå plasserer jeg dette hos overgriper. Det har vært livsviktig for meg. Bokstavelig talt.

– Gleder du deg til jula 2020?

– Ja, faktisk. Jeg har tro på at jula i år blir fin. Nå sover jeg bra. Underbevisstheten min har en ro som jeg ikke har kjent tidligere. Jeg har fått hvile.

---

FAKTA: OVERGREP

• En av 20 norske barn har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen.

• Nesten dobbelt så mange jenter som gutter opplever overgrep.

• Omtrent halvparten av ungdommene som har opplevd overgrep har aldri fortalt det til noen.

• Seksuelle overgrep skjer i alle kulturer, uavhengig av familiens sosioøkonomiske status.

• Overgripere bruker ofte barnets tillit til å få overgrepet til å framstå som en omsorgshandling, som kjærlighet eller som noe barnet vil selv.

Kilde: Redd Barna, UEVO-undersøkelsen, 2019.

---

Denne reportasjen ble publisert første gang i 2020. Odd Werner Hansen er orientert om at den publiseres igjen, i forbindelse med julen 2022. I 2020 var han 56, nå er han 58.