Reportasje

Dette er Norges mest kristne kommune

Vårt Land har kåret Norges mest kristne kommune. Den ligger i Rogaland og er i tet med sine mange gudstjenestegjengere, nattverdsdeltakere og kirkemedlemmer.

Hva er det første som møter deg idet du krysser kommunegrensen til Norges mest kristne kommune? Et kors, så klart.

Det kristne symbolet befinner seg rett og slett i kommunevåpenet til Klepp i Rogaland. Utskrådd og farget i gull mot blå bakgrunn henspiller motivet på et fysisk landemerke i kommunen: et steinkors plassert på en høyde med navnet Krosshaug. Trolig ble steinen reist her på 1000-tallet da landet ble kristnet. Det sies også at stedet kan ha vært et av de første kristne samlingsstedene i Klepp.

I kommunen står fortsatt kristendommen sterkt – ja, sterkest i landet, ifølge Vårt Lands uhøytidelige kåring. Delt på antall innbyggere er Klepp i tet på en rekke kirkelige handlinger i Den norske kirke i fjor. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå som avisen har sammenstilt.
I Klepp befinner de ivrigste nattverdsgjestene seg. Der gikk 99 til nattverd per gudstjeneste i fjor, tett etterfulgt av rogalandskommunene Strand (95), Randaberg (94) og Hå (93).

Klepp er også på topp tre listen over kommunene med de fulleste kirkebenkene, og har i snitt 174 deltakere per gudstjeneste. Bare Stord i Vestland fylke kan skilte med flere. De har 181 deltakere i snitt.

I tillegg er 73 prosent av Klepps over 19.000 innbyggere medlemmer i Den norske kirke.
Med blant annet dette som grunnlag kårer Vårt Land Klepp til Norges mest kristne kommune.

LES OGSÅ:  «Jeg har vært enkemann i fire år og vet ennå ikke om jeg har fattet at min kone er død»

Rådhus og kirke i ett

– Gratulerer med seieren, Klepp-ordfører Sigmund Rolfsen! Er det samsvar mellom kommunens nye tittel og ståa i Klepp?

– Jo, jeg har inntrykk av at dette stemmer. Det er et veldig stort kristent miljø i Klepp. Sånn sett kommer ikke dette veldig overraskende på. Det er uansett utrolig kjekt når Klepp får slike utmerkelser, sier Rolfsen.

Ideelt sett burde han kanskje vært KrF-politiker for å underbygge kommunens nye kristentittel, men Ap-politikeren har et nærmest saliggjørende kort i ermet.

I flere år har politikere og kirkefolk ivret for å reise en treenighet av et bygg midt i sentrum. De ønsker å samle både kommunehus og kulturaktiviteter under samme tak som kirken. Det innebærer at dagens rådhus på 7.000 kvadratmeter skal pusses opp og kobles til en ny kirke på 1.380 kvadratmeter som påbygg. Prisen for Klepps nye storstue blir anslått til 420 millioner kroner og skal stå klar i 2024, skrev Stavanger Aftenblad i sommer, da formannskapet enstemmig vedtok romprogrammet for utbyggingen.

– I utgangspunktet var tanken å reise en separat kirke i nærheten av den gamle kirken i sentrum, men nå får vi både kommunehus og kirke under ett tak, og det tror jeg blir en fordel for alle parter, sier Rolfsen, som «bare ser positive fordeler med bygget».

– Bygget vil bli en del av sentrumsutviklingen i Klepp. Jeg tror dette vil trekke mange forskjellige folk.

Det er et veldig stort kristent miljø i Klepp.

—   Sigmund Rolfsen, ordfører i Klepp

Klepp, en lørdag i slutten av august: 

I Norges mest kristne kommune skal man ikke bevege seg langt fra rådhustomten for å høre lyden av et «halleluja».

– Er det lyd? spør konferansier Vidar Ottesen fra en sortmalt scene i friluftsområdet Kleppeloen, og tapper lett med fingrene på mikrofonen.

– Der er det lyd. Hei, hei! Er det lov å si et lite halleluja? roper han entusiastisk, før han ønsker de i underkant 200 oppmøtte velkommen til den kristne musikkfestivalen Jærgårds som arrangeres tredje året på rad.

Publikum, som stort sett består av barnefamilier, gir ham umiddelbart respons.

– Halleluja!

Deretter siger en hvit dis ut fra røykmaskinen på scenen, og inn fra siden kommer lovsangsartist og pinsevenn Vetle Jarandsen, som overtar mikrofonstativet.

– «Salige visshet, Jesus er min», synger han inderlig, akkompagnert av egen gitar og band. Siden skal også Søndagsskolen komme på scenen. På kvelden står blant andre artistene Jesus Loves Electro for tur.

LES OGSÅ: Janne (32) har et anstrengt forhold til faren sin. Bør han få se barnebarnet sitt i jula? Samlivspanelet svarer

Grunnen til at vi flyttet til Klepp, er at vi visste at her er det mange kristne folk.

—   Jan-Gunnar Haraldseid, festivalsjef for Jærgårds

Bak festivalen står Jan-Gunnar Haraldseid, en tilflyttet østlending og småbarnsfar som i 2015 kom på ideen om en kristen musikkfestival med tverrkirkelig forankring på Klepp.

– Jeg vet ikke hva som startet det, om det var Gud eller om det var tilfeldigheter. Men jeg husker jeg var her på en konsert som kommunen arrangerte. Det var fantastisk. Så tenkte jeg at her må vi få til noe, sier Haraldseid.

Blir sponset av kommunen

Det første året i 2018 samlet Jærgårds 1.800 deltakere. Siden har antallet gått noe ned, men det skyldes ikke manglende interesse for en kristen festival, tror han. Det ene året pøsregnet det. Likevel stilte 1.100 opp. I år ble koronaviruset en brems.

– Jeg synes det er fint å kunne ha et kristent lavterskelalternativ hvor man kan ta med seg venner. I går hadde vi en fantastisk konfirmanthappening med 200 konfirmanter fra hele Klepp sier Haraldseid, som har et tett samarbeid med den langt eldre festivalen på Sørlandet, Skjærgårds Music and Mission festival.

Fra Klepp kommune har Jærgårds fått leie festivalområdet gratis. I tillegg har de sponset dem med 10.000 kroner til strømutgifter. Klepp Idrettslag står for matsalget på festivalen. Den lokale banken er sponsor.

– Hvordan merker man at Klepp er Norges mest kristne kommune?

– Som tilflytter kjenner jeg ikke hele kristenhistorikken til Klepp, men jeg har inntrykk av at kristendommen har stått sterkt i bygda i mange år. Grunnen til at vi flyttet til Klepp, er at vi visste at her er det mange kristne folk. Her er det en tett tilknytning mellom menighetsliv, idrettsliv og det politiske liv, sier festivalsjefen.

– Hvor er du fra?

– Jeg er opprinnelig fra Sarpsborg i Østfold, og der er det jo ikke sånn. Jeg tror de kommer litt lengre ned på lista over kristne kommuner, sier han og ler.

Det ryktes at Klepp også har en kristen surfeklubb. Og som den nest største jordbrukskommunen i Rogaland, kan de selvsagt skilte med en gårdsbarnehage med utvidet kristen formålsparagraf. En kristen fotballklubb finnes også i porteføljen. Den heter Klebe, har sitt utspring fra Klepp Bedehus og har et A-lag som spiller i 5. divisjon. Hvordan man kan merke at laget er kristent, kom fram i en artikkel fra Dagen i 2009.

– I stedet for å banne bruker vi andre uttrykk. Under kampen i dag hørte jeg tre ganger at våre spillere brukte uttrykket «ærlig talt» for å få ut frustrasjon, uttalte daværende midtbanespiller Gunstein Ohma.

Fem konfirmantpuljer. 

Også i Frøyland og Orstad kirke er det et yrende kristenliv denne lørdagen i august. Utenfor gudshuset, som er Jærens største kirke, blafrer fire norske flagg i vekselvis vind og regn. De er heist til topps for å feire fem puljer med til sammen 56 tenåringer som skal konfirmeres denne og neste helg. Nå nærmer klokken seg 11. I kjelleren har guttene fått på seg hvitkledde kapper og er snart klare for å tre inn i kirkerommet. Jentene er blitt varme av bunadene sine og venter på utsiden.

– Hva husker dere best fra komfen? Hva var kjekkest? spør ungdomspastor Elisa Omdal guttene.

Den ene svarer turen til trampolineparken de hadde i vinter.

– Ja, det var nice, kommenterer en.

– Weekenden, svarer en annen, og får støtte fra tre andre.

– Yes, det er jeg enig i, sier Omdal. Hun håper hun har klart å gi dem en solid ballast det siste året.

– Det kjekkeste er å få bli kjent med konfirmantene, og få se at de får tak i hvem Jesus er personlig.

Navet i arbeidet

Når konfirmasjonstiden er over står kirken klar med et alderstilpasset tilbud til dem som ønsker det. Ja, de har tilbud til absolutt alle aldersgrupper fra 0 til 18 år, i tillegg til 19 husgrupper. Engasjementet gjenspeiler seg i gudstjenestene, som i fjor samlet rundt 300 deltakere i snitt.

– Jeg kaller gudstjenestedeltakelsen navet i arbeidet vårt. Hvis du har sterk deltakelse på gudstjenestene, tror jeg det får ringvirkninger for alt annet arbeid, sier sokneprest Morgan Fjelde, og utdyper:

– I gudstjenesten blir folk rustet og får et eierforhold til menigheten. Du er avhengig av en god, indre kjerne. På hver gudstjeneste har vi fort 40-50 frivillige som er med i ulike tjenester. Det er mange som deltar og som uttrykker stor glede og takknemlighet for å være med. Jeg er privilegert som får jobbe her.

Fjelde kan også fortelle om stor giverglede i menigheten. I snitt ble det samlet inn 17.700 kroner i kollekt per gudstjeneste i fjor.

Ingen hvilepute 

Men så rakner muligens noe av glansbildet av Norges kristneste kommune. Presten mener tallene fra Statistisk sentralbyrå kanskje ikke forteller hele sannheten, i hvert fall ikke om aktiviteten i menigheten hans. Kirken er den første i Den norske kirke med en menighet som strekker seg over to kommuner, noe som trolig bidrar til å dra snittet over kirkelige aktiviteter opp.

Og sekulariseringen av samfunnet har i aller høyeste grad også nådd Klepp, medgir han.

– Hvis vi kommer til topps i kåringen, kan det ikke stå så godt til i de andre kommunene, sier han og humrer.

For selv om Klepp befinner seg i en region hvor det har vært et solid lekmannsarbeid i flere år, og hvor både bedehusbevegelsen og kirken har stått sterkt, er kommunen slettes ikke et gjennomkristelig samfunn, påpeker Fjelde.

– Vi bor midt i Rogaland hvor oljeindustrien står sterkt. Materialismen og sekulariseringen virker på samme måte her som alle andre plasser.

At Klepp er blitt kåret til Norges mest kristne kommune, er derfor ingen hvilepute for menigheten.

– Jeg opplever at vi har mer å gå på. Vi sikter høyere, fastslår soknepresten.

Slik har vi gått frem

Kåringen av Norges mest kristne kommune er basert på statstikk om Den norske kirke hentet fra Statstisk sentralbyrå. Tallene er fra 2019, men i kommuner som mangler 2019-tall, har vi i stedet brukt tall fra 2018.

Siden tallene kun omhandler Den norske kirke, er betegnelsen «Norges kristneste kommune» ingen vitenskapelig kåring. Samtidig er nesten 70 prosent av Norges befolkning medlemmer av Den norske kirke. Denne oversikten viser hvor aktivitetsnivået i kirken er høyest.

For å kunne sammenligne kommunene, er rangeringen basert på prosentandel. Kriteriene som er lagt til grunn, er hvor stor del av befolkningen som er medlem av Den norske kirke, hvor mange av antall fødte som er døpt, hvor mange 15-åringer som er konfirmerte, hvor stor andel av 4-åringene som har fått fireårsbok, hvor stor andel av de døde som har fått en kirkelig begravelse, hvor mange deltakere det er per gudstjeneste i snitt, hvor mye hver gudstjenestedeltaker har gitt i kollekt i snitt, og hvor mange som har gått til nattverd.

Her finnes det naturligvis også feilkilder: Voksne blir døpt, folk gravlegges i hjemkommunen, ikke bostedskommunen og femåringer får fireårsbok ett år for seint.
1. januar 2020 gikk Norge fra 422 til 354 kommuner. Siden statistikken er hentet fra 2019, har vi manuelt slått sammen tall fra kommunene så de samsvarer med dagens kommunestruktur. I de tilfellene der en kommune har blitt delt mellom to nye, har vi delt tallene i to. Dette kan avvike noe fra hvordan kommunesammenslåingen er gjennomført i praksis.

LES MER FRA VÅRT LAND:

• – Vi som årlig innunder jul mottok salmedikteren Svein Ellingsens julebrev, trodde de var til oss personlig. Det var de ikke. Det var bare det at han traff den varme nerven så godt, skriver Olav Egil Aune. Nå er brevene og andre tekster samlet i en bok - 25 tekster fram mot jul

Hennes livsprosjekt ble å redde fiendens barn. Eglantyne Jebb grunnla Redd Barna, etter å ha sett hvordan uskyldige barn ble den første verdenskrigs ofre. Her kan du lese historien om en kvinne som var forut for sin tid.

• Harald Eia var sterkt kritisk til religion. Så begynte han på universitetet

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje