Vil utfordre storforlagenes kjedemakt

Jobben i Verbum slapp han å søke på. Hans forgjenger Hans Johan Sagrusten gikk over til annet arbeid i Bibelselskapet for et halvt år siden. Generalsekretær Paul Erik Wirgenes tok kontakt med Konradsen, og samtalene vekket en lyst på utfordringen.

– Wirgenes virket mer offensiv enn jeg forventet. Skal et nisjeforlag overleve, må man ha en offensiv strategi. For å klare noe mer enn bare å overleve, må man se etter muligheter til å vokse, sier Konradsen.

Digitale satsinger mot unge har vært en målsetting i Verbum, men den nye sjefen tror man kan være vel så ambisiøs på papirsatsing.
– Hovedinntektene vil klart være på papir, sier han.

Svarte tall

– Hva var det som lokket med Verbum?

– Sammenslåingen av Verbum og Bibelselskapet sier tydelig at man satser på forlag. Vi må ha ambisjoner om å skape svarte tall på mer enn Bibelen. Med Bibelen er vi så heldige å ha en bestselger hvert eneste år. I år det første gang på mange år at Paul Erik Wirgenes ikke har laget Bibelleseplanen. Den selger også i store opplag, og Wirgenes er dermed en bestselgende forfatter de færreste kjenner navnet på. Slike utgivelser gir et heldig utgangspunkt for å drive forlag.

---

Arne Christian Konradsen (40)

• Starter som forlagssjef i Verbum forlag 1. januar.
• Kommer fra stilling i Areopagos.
• Har tidligere jobbet i Luther forlag og Vårt Land forlag.
• Giftet seg med Maria Bjørdal 11. september i år.
• Familien er nylig bosatt på Hamar og har fire barn til sammen.
• I tillegg til kompetanse innen litteratur og forlagsvirksomhet har han også utdanning i gresk og hebraisk, samt en klassisk musikkutdanning.

---

– Hvor godt har du sjekket økonomien i forlaget?

– Det gikk med overskudd i 2019, og forlaget har unngått permitteringer gjennom koronaen. Jeg tror det vil gå i pluss i 2020 også. Den store trenden er likevel et tøft marked. Bokhandlere satser på å selge mer av færre bøker, og det gis ut flere titler enn det er plass til i bokhandlene. Vi merker for alvor at Vivo-kjeden er borte. Det gjør at færre kan markedet for kristen litteratur. Det er en vond spiral vi må jobbe mot. At salget flytter til nett gjør det vanskeligere for de bokhandlene som er igjen. Før så de kristne forlagene på hverandre som konkurrenter som kjempet om lesere. Nå er hovedkonkurrentene Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm.

Kontormakt

Det er forlagets stab som gir ham mot. Han lister opp salmediktere, forfattere og bibelfaglig ekspertisesom gir en sterk posisjon på feltet.

– Hva kan løfte en kristen bok fram i bokhandelens utstillingsvindu?

– Det er det beste spørsmålet man kan stille. Bokkjede og lesere må oppleve at boka er ment for allmennmarkedet. Alle ønsker å nå så mange som mulig, men noen henvender seg i større grad til allmennheten. Vi må være bevisst hvordan markedet fungerer. Det er kjedekontorene som bestemmer hva som kommer i vindu og i bunkene i butikken. Vi må overbevise innkjøperne om at de vil tjene penger på å ha våre bøker framme.

– Hvordan vil du gjøre det?

– For det første er stabens kompetanse ikke godt nok kjent i bokbransjen. Det må vi rette på. Dessuten må vi skape møteplasser mellom leser og forfattere også utenfor bokhandelen. Det vil skape etterspørsel. Vi må satse på og ta godt vare på våre forfattere, sier han før han blir mer teknisk.

---

Kort sagt

• - Bibliotekaren på skolebiblioteket ­hadde alltid ei ny bok liggende til meg.
• - Selv om jeg har dysleksi, ble jeg tidlig veldig glad i å lese. Jeg leste bare saktere.
• - Nå har jeg jobbet så mye med det at jeg leser ganske fort, men det har lært meg å være grundig.
• - Stig Holmås sin serie om apachene, og Den siste mohikaner var de beste barne­bøkene.
• - Neste bok i Kulturmisjonen er Heroin Chic av Maria Kjos Fonn.
• - Neste favoritt er Marilyn Robinsons roman Jack. Når hun kommer med bok, leser jeg den med en gang.

---

Bransjen har en bokbase der bibliotekskyndige inndeler bøkene i kategorier, og skriver en kort beskrivelse. Dataene om hver bok går til både bibliotek og til butikkjeder som bestemmer hvor de havner i hyller og abonnementsordninger.

– Vi bør ikke innta en offerstilling, men ta et oppgjør med dette systemet som gjør at titler som henvender seg til et allmennmarked, uansett havner i egne hyller for religiøs litteratur og inspirasjon fordi de kommer fra et kristent forlag.

Løfte forfattere

– Du har jobbet i Luther forlag og Vårt Land forlag. Hva har det lært deg?

– Det viktigste er at forfatterne er i sentrum. Vi må hjelpe dem til å lykkes gjennom å hjelpe til at boka blir bedre. Forfattere må ha opplevelsen av de får profesjonell hjelp. Nummer to er å hjelpe dem med å nå flere lesere. Masse tekniske løsninger overflødiggjør i dag langt på vei forlag. Derfor er de to tingene eksistensberettigelsen til et forlag, svarer han.

Han mener kristne forlag i for stor grad har tenkt at de representerer en profil eller en teologi.

– Det tror jeg er lite attraktivt for gode forfattere. De kommer ikke for å bli med på forlagets prosjekt. De har sitt eget. Forlagene har mistet mange dyktige forfattere fordi man ikke har tatt godt nok vare på dem. Vi må legge ressurser bak satsingen, og vi må bruke bransjekontrakter. Å være forfatter er en dårlig betalt jobb for de fleste. Gjennomsnittsboka selger 1500 eksemplarer, og det gir ikke en årslønn. Dette har kristne forlag nølt med. Forfattere som har lykkes, har ofte endte opp i de største forlagene. Utilsiktet har man dermed skapt et A- og et B-lag. Verbum har vært et profesjonelt forlag i alle år, og ting har vært gjort ordentlig.

Modige sammen

Med Konradsen får vi en modig forlagssjef, sier Paul Erik Wirgenes.

– Hvor modig kjenner du deg?

– Fordi jeg kjenner staben skjønner at jeg kan være stolt av å bli sjef. Det hjelper på motet. På egen hånd er jeg ikke så modig. Ambisiøs vil jeg si jeg er på vegne av forfattere. Jeg liker å gjøre vanskelige ting, som å overbevise et presset bokhandlerledd om å ta inn flere av våre bøker. Nå er Bibelen for første gang helt ute av skolens pensum. Selv om vi har en bestselger hvert eneste år, er det viktig å tenke at vi må finne nye lesere. Mange tall peker nedover, men jeg synes ikke det er motiverende å vokte en nedbygging. Målet må være nye lesere og nye muligheter.

Har du en veldig klar tanke om hva drømmeboka er, skal du kanskje blir forfatter og ikke forlegger.

—   Arne Christian Konradsen

Møteplasser

I Areopagos har han hatt ansvar for nye arrangementer. Kulturmisjonen ble startet for å svare på utfordringen han fikk om å gjøre organisasjonen kjent for nye mennesker, gjerne yngre.

– Vi hadde ikke noe budsjett. Derfor dukkert idéen om podcast opp som en kostnadseffektiv måte å nå mange på. Selv hører jeg mye på poder om kunst, kultur og litteratur. Det jeg ikke fant var en pod som snakket om kunst og kultur med tanke på det religiøse innholdet som finnes i bøker, kunst og TV-serier. Det er noe vi kan gjøre bedre enn andre. Derfor inviterte jeg med to teologer, Maria Bjørdal og Ingrid Nyhus og satte i gang for to år siden. Det ble mye prøving og feiling.

– Hva er resultatet?

– Vi har lykkes med å bli hørt på av andre mennesker enn de som kjente Areopagos. De som følger oss og sender tilbakemeldinger er yngre i 20- og 30-årene som er interesserte i teologi, religion og kultur. Nøkkelen er å skape opplevelser og møteplasser. For meg er alltid bokformidlere og forfattere de beste til å gjøre det gjennom foredrag og samtaler hvor du skjønner hvor lite du har lest, hva jeg har gått glipp og hva jeg kan vinne på lese mer. Det er det som pirrer nysgjerrigheten.
Dessuten har samarbeidet med Maria Bjørdal resultert i at de to giftet seg i høst, og nå har slått seg ned sammen på Hamar.

Lange tanker

Når han er over i ny jobb, håper han podcasten vil fortsette, med eller uten ham. Han tror forlag kan lære mye ved å se til musikkbransjen. Der handlet alt om å selge musikken gjennom plater, kassett og CD. Konserter var noe man hadde for å selge varene. Med strømmingen forsvant inntektene.

– Hele økosystemet ble borte. I dag er pengene i konsertene. I mindre radikal grad gjelder det også for litteraturen. Skal folk ha lyst til å bruke timer på bok, må det være noe som skaper noe hos leserne. Planer i den retning skal utformes sammen med de ansatte i forlaget, sier han.

Han tror ikke boka kan konkurrere med korte tanker og Youtube-videoer. Siden han forlot bokbransjen for fire år siden, har han savnet å jobbe med bøker og forfattere. Han ser det som et privilegium å jobbe nært med personer som er eksperter på sitt prosjekt.

– Å få dem til å nå sitt potensial og få dem til å lykkes. Det er lange tanker i bøker, den roen og de lange tankene får jeg mer igjen for enn de raske.

– Hvilken bok drømmer du om å gi ut?

– Som forlegger skal du være nysgjerrig og åpen. Har du en veldig klar tanke om hva den boka er, skal du kanskje blir forfatter og ikke forlegger, sier Konradsen.

LES OGSÅ:

• Gikk av etter ett år  

• Mangeårig medarbeider i begge forlag 

• Pilene peker nedover