Biskopen i Bjørgvin er berørt og beklager: – Kvinner 
har opplevd ting de ikke burde

Da motstanden mot kvinnelige prester igjen kom fram i lyset i høst, gikk omfanget og alvoret opp for flere. En av dem er Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug.

– Jeg har særlig denne siste tiden hatt samtaler med kvinner som har syntes at dette har vært mye tyngre enn de har gitt uttrykk for tidligere, forteller han.

Én grunn går igjen blant dem som ikke har sagt fra tydeligere: De har ikke villet gjøre forholdet til sine mannlige kollegaer vanskeligere.

– Nå som saken har fått oppmerksomhet i høst, har dette blitt virvlet opp igjen for flere som har kjent på denne følelsen av å bli tilsidesatt og ikke anerkjent, sier Nordhaug.

– Disse erfaringene berører meg. Absolutt. Jeg har behov, som biskop i Bjørgvin, for å si at mange kvinner i mitt bispedømme har opplevd ting de ikke burde oppleve.

– Det beklager jeg.

Praksisen har laget sår

Mennenes uformelle rett til å skjerme seg fra samarbeid med kvinnelige prester har fått pågå i det stille. Flere har visst om at mannlige kollegaer ikke vil ha tjenestefellesskap med dem, men det har aldri blitt snakket åpent om. Det forteller flere av kildene i denne reportasjen.

Bjørgvin-biskopen erkjenner at stillheten om ordningene har skapt vonde opplevelser.

– Jeg har jo skjønt at denne praksisen har vært et problem for flere. Men den har altså vært etablert, og jeg har inntil nå tenkt at dette er vanskelig, men noe vi får leve med.

– Selv om dette ikke har blitt meldt til meg som et avvik innen arbeidsmiljøet, burde jeg nok likevel ha tatt dette opp på et tidligere tidspunkt.

Da Nordhaug ble biskop for elleve år siden, fikk han høre om lokale tilpasninger etter motstandere av kvinners prestetjeneste. Disse ble aldri presentert som noe han skulle ta stilling til.

Før hans tid, ønsket noen å lage et alternativt arrangement for dem som ikke ville dele gudstjenestefellesskap med kvinner, har Nordhaug blitt fortalt. Det fikk de ikke lov til. Men de fikk lov til å la være å møte opp.

– Siden har det kommet nye prester til. Mange av dem har nok opplevd at dette ikke har blitt snakket om. Ordningen har bare vært der.

Kvinnen skal ikke lide

Selv om den teologiske meningen mot kvinnelige prester er legitim å ha, mener biskop Nordhaug at grensen går ved aksjonsformen. En mann skal kunne samarbeide med en kvinnelig kollega – fullt ut.

– Det bør i utgangspunktet ikke lages noe reservasjonsrom eller praktiske tilpasninger for dem som har denne meningen. Den som er ordinert er også i fellesskap med andre ordinerte, sier han.

I oktober slo Bispemøtet fast: Det finnes ingen rett for mannlige prester til å reservere seg fra å samarbeide med kvinnelige kollegaer. Hvis en prest har problemer med gudstjenestefellesskap eller nattverd med en kvinne, skal han ta det opp med biskopen. Lokale smutthull er ikke mulig lenger.

Også Bjørgvin bispedømmeråd støttet dette fredag. Det vakte reaksjoner.

– Slike «forhandlinger» kan være en stor belastning for kollegaforholdet, og det er krevende for kvinnen å skulle være den som setter grensen overfor en kollega. Det ansvaret er arbeidsgivers, biskopens.

– Biskopen skal treffe tiltak som gjør at kvinnene ikke blir skadelidende, understreker Nordhaug.

– Hvilke tiltak kan det være?

– Hvis en prest som er ansatt hos oss ikke ønsker å gå på gudstjeneste hvor en kvinne forretter som prest, vil jeg først utfordre ham på «hvorfor mener du det?».

Nordhaug stiller spørsmål ved hvorfor prestens reaksjon må være slik, og hva som er begrunnelsen for den.

– Hvorfor markerer man overfor den kvinnelige presten at det er brudd i fellesskapet? Hvorfor ikke overfor biskopen som ordinerer kvinnene?

Skyld på feil plass

– Det er jo biskopene som er roten til problemet. Det er «vår skyld» at vi har kvinner i prestetjeneste i Den norske kirke.

– Vi ordinerer dem, og vi ordinerer dem med glede, sier Nordhaug.

Biskopen i Bjørgvin forstår at det kan føles krevende å gå på gudstjeneste hvor en kvinnelig prest forretter, eller motta nattverd fra henne, når man selv er overbevist om at hun ikke burde være prest.

– Men når dette gjøres til et spørsmål om samvittighet, da etterlyser jeg en teologisk begrunnelse for hvorfor man trenger å markere det på denne måten.

Hvis presten – etter å blitt utfordret på hvorfor reaksjonen må gå ut over kvinnen – likevel sier at fellesskap er umulig, «kan jeg ikke dra vedkommende inn i kirken med makt», sier Nordhaug.

– Da må jeg som biskop si at «vel, da går du ikke, men da får du gjøre en annen tjeneste for å oppfylle arbeidsplikten». Man blir ikke fritatt, men får en annen tjeneste.

– Er dette et tiltak som gjør at kvinnen «ikke blir skadelidende»?

– Dette er utfordrende. For kvinnen vil registrere at kollegaen ikke er der, og det blir en påminnelse om at noen stiller spørsmål ved hennes tjeneste. Det vil kvinner i varierende grad oppleve som belastende. Noen tar det tungt, andre synes ikke det er så krevende.

Ordinasjon blir vanskelig

I løpet av teologistudiet møter de kommende prestene Norges biskoper flere ganger. Temaer om kjønn og tjeneste er noe de må snakke om før studentene kommer til slutten, mener Nordhaug og Bispemøtet.

Et ønske om å bli skjermet fra gudstjeneste eller nattverd med en kvinne kan gjøre veien til prestetjeneste i Den norske kirke vanskelig.

Nordhaug vil utfordre den kommende presten i ordinasjonssamtalen på hvorfor dette er nødvendig.

Bjørgvin-biskopen understreker at man skal få hevde sitt motstandssyn, et syn det er rom for i kirken. Men han stiller spørsmål ved hvorfor man likevel ikke kan avfinne seg med ordningene i kirken, og leve fullt ut i tjenestefellesskap.

– Hvis vedkommende, etter en samtale, fortsatt sier «det er umulig for meg», ser jeg ikke at vedkommende kan bli ordinert, sier Nordhaug.

– Jeg tror ikke det heretter kommer til å skje at noen som på forhånd sier de ikke kan ha fellesskap med kolleger på grunn av kjønn, blir ordinert.

– Her er det ikke meningene som er problemet, men aksjonsformen.

Akseptere – men med motstand

Nå oppfordrer Nordhaug prestene til å åpne for å diskutere den teologiske uenigheten ansikt til ansikt. På samlingene i prostiet, for eksempel.

– Der kan man komme sammen og snakke om dette som en teologisk utfordring, og begrunne sine syn overfor hverandre.

– Det finnes rom for ulike meninger, også for dem som mener at kvinner ikke skal være prester. Det er en mening man kan ha, og hevde, sier Bjørgvin-biskopen.

Men at kirken skal ha plass til meningen mot kvinnelige prester, betyr ikke at man skal akseptere den helt uten motstand, mener han.

– Vi bør utfordre kvinneprestmotstanderne på deres syn, som jeg mener er uholdbart. Det å respektere hverandres syn betyr også å utfordre hverandres argumenter.

Ut fra «et kristent utgangspunkt» mener Nordhaug at full likestilling mellom kvinner og menn i kirken er selvsagt.

– Så har det vært tenkt annerledes om kjønnsroller i tidligere tider. Men det er en kontekst som er fremmed for oss, og som vi ikke bør dra med oss.

LES MER: 

• Ingrid er prest. Andreas er drapsdømt. De er gift

• Farmen-presten: – Jeg var redd for å bli utstøtt av gruppen

• Slik mener Smiths venner at de ble svertet av tidligere Mossad-agenter