Strømmestiftelsen i Mali lager skolepulter av plast fra Niger-elven

En melodiøs røst fra den lokale minareten i et kvartal – noen hundre meter fra Nigerelva– skjærer gjennom luften tidlig på morgenen i hovedstaden. Her kommer ord til de troende, etterfulgt av skurring og et lite host megafonen på taket.

Religion har lenge fylt et tomrom i mangel på politisk ledelse. Til tross for dyp politikerskepsis, tror flere på en bedre framtid i disse dager. FN-styrkens sjef i Mali, Mahamat Saleh Annadif, hvis høyeste mandat er å skape forsoning og fred, har nylig anerkjent overgangsregjeringen for at den inkluderer signatærer av fredsavtalen fra 2015.

Det har ikke skjedd tidligere.

Fredsavtalen har ligget brakk

Fredsavtalen har ligget brakk og sikkerhetssituasjonen har forverret seg betraktelig siden den ble underskrevet. Overgangsregjeringen tar bevisste grep, og den ene av presidentkandidatene fra 2018, Soumaila Cisse – som ble tatt som gissel under valgkampen i nord for 7 måneder siden – ble frigitt den 9.oktober.

Han var holdt i fangenskap av terroristene JNIM, (Jama´at Nurat al- islam muslimene) et malisk utskudd av Al-Qaida. De finansierer terrorhandlinger gjennom kidnapping.

Sett fra Mali

Overgangsregjeringen viser en handlekraft som det internasjonale samfunnet ikke nødvendigvis ser. Det er mer trygghet i befolkningen nå enn før kuppet. Den nye regjeringen forsøker blant annet å redusere prisene på mat og det offentlige skolesystemet er gjenåpnet etter lang tid.

Mali ønsker å vise at landet kan bryte sirkelen med militærkupp og få innført et system med demokratiske valg. Krisen krever at alle som evner, bidrar til å bygge samfunnet. Også andre temaer enn jihadisme i nord og internt fordrevne flyktninger står på agendaen.

Grønnere framtid

Livet i byen går sin gang med handel og trafikkstøy i gatene, tross koronapandemi og et samfunn som har svevd i usikkerhet i lang tid.

De siste månedene har luftkvaliteten bedret seg i hovedstaden Bamako. Skal du krysse grensene fra nabolandene, har du seks ukers embargo fra nabolandene – dermed har det vært minimalt med langtransport til og fra Mali.

Men søppel flyter som vanlig. En utslitt lastebil humper en sjelden gang iblant i de lokale gatene og laster ombord en stinkende blanding av alt man kan forestille seg. Og det som ikke havner i de åpne rustne baljene flyter bare rundt.

– Det er et stort problem at det ikke finnes offentlig organisert gjenvinning her, sier Rokiatou Démbele.

Det er et stort problem at det ikke finnes offentlig organisert gjenvinning her

—  Rokiatou Démbele

Hun er regionssjef Rokiatou Dmbelé i Bamako, med ansvar for Strømmestiftelsen i Vest- Afrika. Her jobber organisasjonens lokalt ansatte i samarbeid med tre lokale maliske organisasjoner.

Med høy befolkningsvekst og manglende infrastruktur til å håndtere avfall, står de fleste afrikanske land foran en kjempeutfordring. Situasjonen er ikke særlig annerledes i Malis naboland.

Plast blir pult

Men noen bidrar til å minske søppelbergene, blant annet Strømmestiftelsen som sammen med flere andre organisasjoner startet et pilotprosjekt i fjor. Målet er å minske avfall i Niger-elva, få renere byområder og gi inntektsmuligheter for arbeidsledig ungdom.

– Ideen kom opprinnelig fra Burkina Faso, fra et foretak kalt Yamba D, som resirkulerer plast for å lage bord. Så fant vi ut at vi kunne lage noe lignende her, dersom plastavfallet holdt mål til å lage det samme materialet. Et annet spørsmål var om vi kunne samle nok plast, forteller Démbele.

Resultatet var oppløftende.

– Vi har fått innovasjonsmidler og opplæring fra Norge. Ungdom fra Mali har vært i Norge og nordmenn har vært her. Vi samarbeider med blant andre Norsk Gjenvinning og Returkraft, sier hun.

---

FAKTA: Malis plastproblem

• I Mali har Strømmestiftelsen startet et prosjekt med gjenvinning av plast og gått i partnerskap med Norsk Gjenvinning og Returkraft aktører innenfor avfallsbransjen i Norge
• Dersom ingenting gjøres for å håndtere de massive mengdene med plast kan den årlige forsøplingen som drives ut i havet tredobles innen 2040. (Forskningsrapport publisert i Science)
• Mangel på avfallssystemer og gjenvinning, kombinert med økende forbruk er en voksende miljøtrussel i Afrika.
• Agenda 2030: FNs bærekraftmål 13 er «aksjon for å stoppe klimaendringer og virkningene av disse». Bærekraftmål 17 er partnerskap for å oppnå målene.
• Speedskolene i Mali som har mange tusen elever vil nå få pulter av resirkulert, omsmeltet plast. Det vil bevare trærne, hindre erosjon og rense bort søppel fra byene og naturen.
• For å sørge for en riktig tilnærming til avfallsproblemene i Mali har Strømmestiftelsen gått i partnerskap med Norsk Gjenvinning og Returkraft, store aktører innenfor avfallsbransjen i Norge.

---

Speedskoler

Prosjektet har viktige formål utenom det miljømessige. Det er skrivebord og benker til Strømmestiftelsens speedskoler i Mali, før det gradvis går over til kommersiell virksomhet ved høyere produksjon.

– Speedskoler gir veldig mange barn og unge som har falt ut av skolesystemet i ung alder en ny sjanse til å komme inn i grunnskole og ungdomskolen og voksenopplæring av kvinner. Vi trenger stadig pulter til nye elever og vi måtte på et tidspunkt slutte å ødelegge trær, forklarer Dembelé.

Dembelé viser en oversikt over antall elever som har passert speedskolene mellom 2004- 2018 i Mali, Burkina Faso og Niger. Det er over 200.000 elever på disse skolene, flest i Mali der 133.900 får dette tilbudet.

Grunnskolene startet igjen i oktober, etter de offentlige grunnskolenes nedstenging i 6 måneder, i utgangspunktet grunnet covid-19, men senere fordi lærerne ikke fikk lønn fra staten. Lærerstreikene var del av folkeopprøret i sommer mot regjeringen.

Massive søppelberg

På et av søppelbergene som forurenser hovedstaden Bamako, møter vi en av de fattige kvinnene som rekrutteres for å jobbe med avfallsinnsamling. Kvinnen bærer barnet på armen og snakker med Rokiatou Dembelé om mulighetene til å bli med på prosjektet.

– Hun skal bli med å plukke plast i Bamako, her jobber vi foreløpig med pilotprosjektet. Men i San i nord, er allerede 1.580 kvinner i arbeid, organisert i grupper på 25.

De får 100 franc i betaling per kilo av plastposer og 150 eller 200 franc om det er hard plast. Det bare et par kroner per kilo, men det betyr noe inntekt for familien, sier Dembelé.

---

FAKTA: Nytt håp i Mali

• Folkeopprør mot en korrupt president startet i sommer og kulminerte med statskupp den 18. august.
• Nå har en overgangsregjering kommet på plass og skal vare i 18 måneder fram til demokratiske valg.
• Overgangsregjeringen skal ha en bred representasjon i folket, med 25 i regjering og 121 representanter i en foreløpig nasjonalforsamling.

---

Grønne jobber

I samarbeid med lokale organisasjoner på forskjellige steder i landet skal det skapes grønne arbeidsplasser.

– Det byr på en jobbmulighet å samle plast også for de som produserer skrivebordene. Her i Strømmestiftelsen har vi kurset unge mennesker i å produsere disse. Kvinner står for innsamlingen av plast som lagres. Den smeltes plasten på 200 grader, så fylles massen i formene til bord, sidene får jernbeslag, forklarer Dembelé.

Det skal bygges to produksjonsenheter for plastpulter, ett i Ségou, et fylke nord-vest for Bamako, og en enhet skal produsere pultene i hovedstaden Bamako. Nå samles og lagres plast bare i hovedlageret i San (i Ségou).

Flere idéer

– Vi jobber også med avfall fra farmasi-industrien og ser på muligheten til å gjøre noe med dette, forklarer Dembelé.

Prosjektet bidrar til innsamling i overkant av 200 tonn plast og skal produsere 8000 pulter i året. Det legges opp til at det skal kunne produseres andre typer produkter enn skolepulter, for å sikre relevans og konkurransefortrinn i markedet i fremtiden, ifølge Strømmestiftelsen.