Hun tror på en høyre himmel

Unge Høyre bør okkupere rommet til høyre for Høyre i Norsk politikk, mener Amalie Gunnufsen, som er innstilt som Unge Høyres neste leder.

Reportasje

– Når jeg har sittet lenge og arbeidet med politiske detaljer, er det godt å ha en høy himmel å se opp på som gjør idealene litt blankere, sier Amalie Gunnufsen.

Hun er innstilt som ny leder i Unge Høyre, som skal velges på landsmøtet denne helgen. Gunnufsen snakker om hva tro betyr for henne som politiker. I en flora av politikere som ikke snakker høyt om sin personlige tro, er ikke Gunnufsen redd for å flagge sin tro.

– Å gå i kirken hjelper meg med å holde idealene mine blanke og rene. Jeg tror de kristne verdiene bidrar til å gjøre meg mer idealistisk, sier Gunnufsen.

Selv om hun har hatt en kristen oppvekst på Sørlandet og er opptatt av politiske verdispørsmål, er hun ikke en nisjepolitiker som bare er opptatt av myke verdier. Hun er opptatt av de store spørsmålene, som hvordan Norge og velferdsstaten kan gjøres mer effektiv.

Hvis hun velges som ny leder av Unge Høyre, vil Gunnufsen lede ungdomspartiet tilbake til grunnmuren i organisasjonen.

Mener bioteknologi splitter

Å gå tilbake til Unge Høyres grunnstøtter, mener Gunnufsen spesielt består av to ting:

– Økonomisk, ansvarlig politikk og viktigheten av menneskerettigheter i utenrikspolitikken. Jeg ønsker at Unge Høyre igjen skal markere seg i de debattene, sier hun.

– Da må du nødvendigvis snakke mindre om noe av det dagens Unge Høyre snakker om. Hva skal du snakke mindre om?

– Det er litt vanskelig å peke på noe konkret, men en av de største kampene Unge Høyre har tatt de siste årene, er bioteknologidebatten. Det er en sak som splitter Unge Høyre.

Sommeren 2018 gikk Unge Høyre inn for aktiv dødshjelp, assistert befruktning for enslige, altruistisk surrogati og fosterreduksjon. De liberale vant, men det var et stort verdikonservativt mindretall i ungdomspartiet.

Da Vårt Land skrev om at Høyre-topper ville savne KrF hvis partiet gitt til venstresiden i sitt retningsvalg, var det krevende å finne en ung politiker som uttalt ville føle på savnet. Men det ville Gunnufsen. Hun var klar på at det ville være et tap hvis den «sterkeste politiske alliansen mot sorteringssamfunnet» forsvant.

Men hun vil ikke bære den verdikonservative bioteknologifanen gjennom landsmøtesalen når hun holder sin valgtale i helgen.

– Samtidig vil jeg understreke at jeg ikke vil ta at en omkamp om bioteknologi. Det ville være minst like splittende, sier hun.

Er også liberal

Om seg selv bruker Gunnufsen betegnelsen «liberalkonservativ», en beskrivelse som kanskje kler en Unge Høyre-leder bedre enn merkelappen«verdikonservativ».

– Jeg har engasjert meg i saker som flere helsesøstre i skolen, og en av de sakene jeg er mest engasjert i, er kampen mot barnefattigdom. Å si at jeg er et veldig konservativt menneske, er feil. Men i saker som gjelder bioteknologi, er jeg mer verdikonservativ enn jeg er liberal.

– Er du redd for å bli fremstilt som en mørkemann fra Sørlandet?

– Nei, jeg er ikke redd for det. Men det er et faktum at jeg har kjent meg mindre hjemme i partiet når Unge Høyre har tatt kampen om en liberalisering av bioteknologiloven.

– Er det praktisk for deg at de store, bioteknologiske slagene er over i denne omgang?

– Ja, jeg synes det. Det er saker som splitter Unge Høyre på tvers. Det er en sak der det er vanskelig å representere alle medlemmene våre.

– Kunne du like greit valgt KrF som ditt parti?

– Det var aldri et alternativ for meg. Det viktigste for meg er at vi fører en politikk som gjør at vi skaper verdier for hele samfunnet. Og så tror jeg velferd skapes best gjennom velferdstjenester, ikke gjennom stønader. For å illustrere: Skole er viktig for meg og jeg er ikke fan av kontantstøtte.

---

Amalie Gunnufsen

  • 24 år fra Kristiansand.
  • Hun er innstilt som leder av Unge Høyre, som velges på landsmøtet i helgen.
  • I dag er hun sentralstyremedlem i ungdomspartiet og jobber som kommunikasjonsrådgiver for Høyre på Stortinget.
  • Hun er også bystyrerepresentant i Kristiansand kommune.
  • Sandra Bruflot har vært leder for Unge Høyre de siste årene.
  • Eksempler Unge Høyre-ledere som nå er fremtrende norske politikere er statsrådene: Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen Søreide, Torbjørn Røe Isaksen, Henrik Asheim.

---

Representerer distriktene

Historien viser at de fleste Unge Høyre-ledere har bakgrunn fra Østlandet. Paul Joakim Sandøy, fra Molde, er den eneste lederen på denne siden av 2000-tallet som ikke er østlending.

– Betyr det noe for politikken at du har bakgrunn fra Sørlandet?

– Det betyr noe i verdispørsmål, som vi har vært innom, men også i nærings- og industrispørsmål. Jeg tenker nok annerledes om oljepolitikk enn en leder fra Oslo gjør.

– Hvorfor det?

– Jeg har sett hvor mye jobber i oljeindustrien har å si for lokalsamfunn. Når oljeprisen faller, er det venner og familie som mister jobbene sine. Derfor er jeg ekstra opptatt av hvor viktig det er at vi skaper flere bein å stå for industrien på sørvestlandet, sier hun.
Gunnufsen varsler også at hun vil flytte Unge Høyre mot høyre.

Vil dra til høyre for Høyre

Gunnufsen mener Unge Høyre står i fare for å bli et ungdomsparti som til stadighet angriper moderpartiet Høyre fra venstresiden. Hun mener det er et ledig politisk «rom» til høyre for Høyre i norsk politikk.

– Hvis vi kjemper gjennom ting som koster samfunnet mye penger, løper vi venstresidens ærend. Vi bør angripe Høyre for å bruke for mye penger. Det er det som er fint med å være ungdomsparti. Vi kan ta litt radikale standpunkt, sier hun.

– Er det radikalt å mene at regjeringen skal bruke mindre penger? Det høres ut som noe gamle, «fornuftige» folk mener.

– Det hadde i hvert fall vært radikalt å gjennomføre. Problembeskrivelsen om at det er viktig å bruke mindre, kan kanskje alle være enige i, men ser du på statsbudsjettene Solberg-regjeringene har lagt fram, så brukes det fortsatt altfor mye penger.

Å blande politikk og Gud

Hvis Gunnufsen velges som ny leder på lørdag, så vil hun bli den første uttalt kristne Unge Høyre lederen siden Ine Marie Eriksen ga seg i vervet i 2004.

– Et grunnleggende premiss for det jeg tenker om og i mitt liv, er det jeg har lest i Bibelen eller lært i kirka. Det har ikke de fleste andre, og det gjør meg egentlig ingenting.

– I andre land ser vi politikere som omtrent slår debattmotstandere i hodet med Bibelen. Er du en sånn politiker?

– For meg handler de kristne verdiene om hvem jeg vil være som menneske og hvilke idealer jeg har. Men å legge Bibelen til grunn i en politisk situasjon går ikke, og jeg er heller ikke interessert i å prøve på det, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje