Tusenvis døde, men mange overlevde bombeangrepene. Av de gjenlevende fra angrepene, er det mange som har både store fysiske og psykiske skader fra bombene. Sumiteru Taniguchi (hovedbilde) var en av mange hibakusha, et begrep som brukes om overlevende, som i tiår har holdt sine skader og traumer hemmelig.
Sumiteru brukte store deler av livet på å kjempe mot spredning og bruk av atomvåpen. Han ledet en gruppe kalt Nagasaki Atomic Bomb Council.
– Jeg håper land som har atomvåpen vil kvitte seg med disse uten å utsette det et sekund, sa Sumiteru i juni 2017, i et videointervju dager før han døde.
Han mente at uten destruering av våpnene som finnes, vil ikke en avtale om ikke å bruke dem føre til noe.
– Jeg er redd for hva som vil skje, når alle hibakusha er døde. For våre barns skyld, må vi som er tidsvitner fortsette kampen mot atomvåpen.
• LES OGSÅ: De som faller utenfor samfunnet i Japan
Minnemarkering med smittevern
Merkedagen skal markeres i Hiroshima. Markeringen kalles Peace Memorial Ceremony, Fredsminneseremonien, og skal foregå ved et minnemuseum for krigen og bombene.
Dagen skal markeres til tross for at verden befinner seg midt i en pandemi. For å ta hensyn til smittevern, kommer seremonien til å holdes gjennom ulike intervaller og med avstand mellom gjestene.
Kapitulerte etter få dager
Bombeangrepet mot Hiroshima regnes av mange som slutten på 2. verdenskrig. I Europa var mange land allerede frigjort gjennom våren og sommeren 1945. Tre dager etter at bomben ble sluppet over Hiroshima, fulgte amerikanerne opp og slapp nok en atombombe over Nagasaki. 8 dager senere, 14. august 1945, kapitulerte den japanske regjeringen ved å sende en formell kapitulasjon til USA.
• Nordmann festa bomba til flyet som slapp «Little Boy» over Hiroshima
Det er usikkert akkurat hvor mange som døde idet bombene slo ned. Ifølge Store norske leksikon ble 66.000 drept i Hiroshima 6. august. Ytterligere 69.000 døde i årene som fulgte, av senskader, blant annet på grunn av stråling fra bombene. I industribyen Nagasaki ble 36.000 drept og 40.000 skadd. Et uvisst antall fikk mén for resten av livet.
Begge byene ble lagt i ruiner.
Bare én gang
Atomvåpen har bare blitt brukt i krig, denne ene gangen i 1945.
Likevel er det ni land som har kjernevåpen den dag i dag.
Flere land har forsøkt å ruste ned og inngå avtaler, for å unngå utbygging og oppbygging av atomvåpen på verdensbasis. I 1968 signerte fem av landene som har atomvåpen, en avtale kalt Ikkespredningsavtalen. India, Israel og Pakistan aldri har sluttet seg til avtalen. I tillegg har flere andre land arbeidet med å utvikle atomvåpen.
Nord-Korea signerte i utgangspunktet Ikkespredningsavtalen, men trakk seg ut av avtalen i 2003. Reuters fikk denne uken tak i en konfidensiell FN-rapport om Nord-Koreas utvikling av atomvåpen, ifølge NTB. Rapporten viser at Nord-Korea har kommet langt i arbeidet med å utvikle atomvåpen.
Landet har utviklet små atomstridshoder, som kan monteres på landets interkontinentale ballistiske missiler, ifølge rapporten.
Siden 2006 har landet stadig blitt ilagt strengere FN-sanksjoner på grunn av atomprogrammet, men har ifølge FN likevel fortsatt å utvikle det.
Kim Jong-un, leder i Nord-Korea, sa forrige uke at landets atomvåpen garanterer rikets sikkerhet og framtid, fordi det gjør at Nord-Korea ikke kan bli involvert i krigshandlinger.
Ingen fremdrift i nedrustning
– Det er ingen fremdrift på nedrustingsfeltet på verdensbasis. Det har ikke vært forhandlinger om nedrusting siden Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagan møttes i 1986, sier Grethe Østern, seniorrådgiver innen minerydding og nedrustning i Norsk Folkehjelp.
Østern forteller at antallet atomvåpen går noe ned, men at det skjer fordi gamle våpen må destrueres og ikke lenger kan brukes.
– Tallet er fremdeles veldig høyt. Og nye våpen som erstatter gamle, er kraftigere og har større sprengkraft.
Seniorrådgiveren sier at det eneste som har skjedd, er at FN i 2017 fremforhandlet en traktat som forbyr atomvåpen. Ingen atommakter har signert denne.
For Østern er det viktig å poengtere at Norge er en del av problemet.
– Vi må erkjenne at Norge har en politikk som støtter utvidet kjernefysisk avskrekking. Norge har ikke signert FN-traktaten, og er da et av et mindretall av land i verden, som handler på tvers av avtalen. Det kommer norske politikere altfor lett unna med.
– Tror du avstanden til Hiroshima, i avstand og tid, gjør arbeidet med nedrustning vanskeligere?
– De som overlevde angrepene har sagt tydelig i fra om faren for at dette skjer igjen. Det er ingen unnskyldning at det er langt vekke i tid og sted, for kunnskapen er der.
LES OGSÅ:
• Paven ber verden kvitte seg med atomvåpen
• Hvordan kan vi snakke sant om atomtrusselen? «Regjeringen må stilles til ansvar for dens tafatte holdning», skriver Erling J. Pettersen
• Alf Gjøsund om frelse og fortapelse: «Fortapelsen er ikke noe Gud påfører oss, det er noe vi selv påfører oss og andre»
---
Atomvåpen
- • I 2019 var estimatet at ni land har atomvåpen og at det totalt er nesten 14 000 enkeltvåpen på verdensbasis.
• Ifølge armscontrol.com, har USA og Russland til sammen 90 prosent av disse våpnene.
• De ni landene som har atomvåpen er USA, Russland, India, Pakistan, Israel, Storbritannia, Frankrike, Kina og Nord-Korea.
• 9500 er en del av lands militærkapasitet, mens de resterende er i en prosess for å destrueres.
---
