Klar til å sette ned foten

Liv Signe Navarsete (Sp) har stått i krigen og slått i bordet. Hun har blitt geniforklart og refset. Men selv tror hun at hun vil bli husket for én spesiell setning.

Reportasje

– Haha! Ja! Dalsfjordbrua! Dalsfjordbrua! Hahaha!

Liv Signe Navarsete ler veldig mye. Nå ler hun av sitt første møte med veidirektøren. Året var 2005, hun var 47 år og fersk samferdselsminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering.

Veidirektøren foreslo å vente litt med å bygge ut Dalsfjordsambandet. Det ligger i statsrådens hjemfylke, Sogn og Fjordane.

– Det endte med at jeg rett og slett slo i bordet og sa at fylkestingets vedtak står fast. Og det gjorde det. Broen er bygget, sier Navarsete, og banker i bordet på stortingskontoret.

Hun får stadig e-post med takk for slikt. Nylig fikk hun takkebrev for en busslomme hun fikk vedtatt i 2008.

– Hva sier den episoden om deg?

– At jeg har en sterk vilje til å drive gjennom ting. Og det fikk jeg vist som samferdselsminister. Vi doblet nesten budsjettene, sier hun.

Takker av etter 16 år på Stortinget

Det er mye politisk historie som forsvinner ut når Liv Signe Navarsete neste år takker for seg etter 16 år på Stortinget for Sogn og Fjordane.

Hun var rådgiver i Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering, hadde tunge ministerposter i de rødgrønne regjeringene og var partileder i Senterpartiet fra 2008 til 2014.

Men lærdølen vil også huskes for tøffe tak internt i Sp – gjerne med egen nestleder, Ola Borten Moe, og hans trønderkrets spøkende litt ubestemmelig i bakgrunnen:

• På åpningsdagen for Sps landsmøte i 2009, da alt skulle handle om partileders tale, rykket Borten Moe ut i VG med generalkritikk av regjeringspartner SV.

• Og fire år etter at hun gikk av som partileder, i 2018, fikk hun en sexistisk SMS. Den kom fra telefonen til en partifelle fra Trøndelag, som var på en fuktig hyttetur med nettopp Borten Moe og co. Pressen frydet seg. Fortsatt er avsendergåten uløst.

Det blir nok «Du veit ikkje kva du snakkar om!»

—   Liv Signe Navarsete om hva hun vil bli husket for.

Utbruddet i Nordfjord

Men det er ikke dét Navarsete selv tror hun vil bli husket for.

– Det blir nok «Du veit ikkje kva du snakkar om!», ler hun høyt.

Det famøse utbruddet fant sted på Nordfjordeid sykehus. En sliten kommunalminister Navarsete hadde kjempet, men tapt slaget i regjeringen om fødeavdelingen ved lokalsykehuset. For åpent kamera fløt begeret over for statsråden da en sint sykehusaksjonist konfronterte henne med at Sp bygget ned distriktene.

– Vil det være leit om det står igjen?

– Nei. For saken viser hva som har drevet meg, nemlig rettferdig fordeling geografisk og sosialt. Så når folk tenker at «huff, dette må jo ha vært pinlig for henne», så er det ikke det egentlig. Den kampen var faktisk verdt noe. Vi fikk beholde og videreutvikle flere tjenester ved lokalsykehusene, sier Navarsete.

---

Liv Signe Navarsete

  • I sommerserien «de som skapte politikken» intervjuer Vårt Land sentrale politikere som gir seg i rikspolitikken etter valget.
  • Denne uken står Senterpartiets Liv Signe Navarsete for tur.
  • Alder: 61
  • Politisk karriere: Lokal- og fylkespolitiker fra 1991-2005. Stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane siden 2005. Samferdselsminister i den første rødgrønne regjeringen (2005-2009) og kommunalminister i den andre (2009-2013). Leder i Sp fra 2008 til 2014.
  • Skal nå: Har takket nei til gjenvalg til Stortinget, men sitter i formannskap og kommunestyre i hjemkommunen Lærdal. Har også takket ja til et styreverv i nabokommunen. Ønsker mer tid til familie og venner, men akter etter eget utsagn ikke å sette seg i gyngestolen helt ennå.

---

Men er hun en ideolog?

Er det en strateg og ideolog som nå trapper av? Slik oppsummerer Navarsete visjonen hun har navigert etter:

– Alle i Norge skal ha like muligheter uansett hvor de kommer fra.

– Er det en ideologi?

– Jeg vil faktisk si det.

Nylig sto hun på talerstolen under debatten om bioteknologiloven i Stortinget. Hun advarte mot assistert befruktning for enslige og snakket om viktigheten av å ha to foreldre.

– Er du en verdikonservativ politiker?

– Jeg har vokst opp i et kristent hjem, med foreldre i Kristelig Folkeparti, og de kristne verdiene betyr mye for meg fortsatt. De kan tolkes ulikt, men jeg er nok verdikonservativ på de områdene.

– Du har ikke heist kristenfanen høyt?

– Nei, men det er jo privat. Det er liksom min greie. De som kjenner meg, vet jo det. Jeg var hjemme med ungene til de begynte på skolen, og det var jo et valg på 1970-tallet da alle skulle ut. Vi blir alle preget av miljøet vi vokser opp i. Og jeg er nok sterkt preget av det. Jeg har slitt mange kvelder på møter i det gamle skolehuset, smiler Navarsete.

Hva skal jeg si. Tiden gjør jo noe med oss alle.

—   Liv Signe Navarsete om ekteskapsloven

Endret syn på ekteskapsloven

I 2008 var Navarsete mot den nye ekteskapsloven, som lot homofile gifte seg og lesbiske få assistert befruktning. Til sist valgte hun likevel kun å ta dissens i regjering om assistert befruktning for lesbiske.

– Hvor du står i dag og hvordan du tenker på det i ettertid?

– Ja.., sier Navarsete, sukker nesten, og blir for første gang i intervjuet stille lenge.

– Hva skal jeg si. Tiden gjør jo noe med oss alle. Noe av det sterkeste jeg har opplevd der, er hvordan Magnhild gikk ut, slik hun gjorde, og sa at hun hadde endret syn. Jeg har kjent henne såpass lenge at jeg vet hva det kostet, sier hun.

Kleppa var sosialminister i Bondevik I-regjeringen og en mentor for Navarsete. Den kristne Sp-statsråden var egentlig mot den nye loven fra hennes egen rødgrønne regjering. Samtidig var sønnen hennes homofil. Det personlige dramaet vakte oppsikt i pressen. Men i 2008 varslet Kleppa at hun hadde snudd. Sønnen hadde overbevist henne med kristen argumentasjon om menneskeverd.

– Folk er like mye verd. Det gjelder også uansett legning. Jeg synes det er veldig stas, for å være helt ærlig, at Den norske kirke vier homofile. Jeg har selv vært i bryllup for to jenter. Det var vakkert. Å, jeg får gåsehud av å snakke om det, utbryter Navarsete.

– Du har endret syn over tid?

– Ja. Og fordi det har kommet mye nærere på meg også. Jeg kan godt gå i Pride, jeg, sier hun.

Menig og lykkelig

Den tidligere partilederen virker lykkelig om dagen, som menig medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Man kan mistenke lettelse over å være fri fra børen av toppvervene.

– Torbjørn Røe Isaksen (H) ymtet forrige uke om at det ikke er særlig gøy å være statsråd. Er du enig?

– Nei. Å være partileder og kommunalminister samtidig var krevende. Å «bare» være samferdselsminister var et eventyr, sier Navarsete.

Der vi sitter rundt bordet på stortingskontoret kommer det små, engasjerte drypp om internasjonale tema – frihandelsavtaler, rasisme, klimakrise og solidaritet.

– I komiteen får jeg reise, møte mennesker og se hvor urettferdig det hele er. Og så har jeg også fått en dyp forståelse av viktigheten av et sterkt nasjonalt forsvar, sier Navarsete.

Det kan hende at dere hører mer fra meg når jeg er ute.

—   Liv Signe Navarsete

En vestlandsk tradisjon

 – Er det noe vestlandsk over kombinasjonen verdikonservativ, men radikal om økonomi, klima og flyktninger? Historisk så forbinder jeg det faktisk med Sogn og Fjordane i alle tre sentrumspartiene. Står du i en tradisjon?

– Ja. Altså – vern av myr til side, det synes jeg er noe tull – men jeg er opptatt av miljø- og klimapolitikken. Og det internasjonale engasjementet mitt har bare vokst siden nord/sør-debattene i partiet på 1990-tallet. Dette handler også om verdier. Vi skal stille opp. Derfor har jeg vært mer liberal om innvandring enn hovedstrømmen i Sp. At vi er så heldige å få vokse opp i Norge, gjør det ikke selvsagt at vi skal bygge en vegg rundt oss og la andre seile sin egen sjø, sier Navarsete.

Men nettopp disse temaene har Sp profilert seg lite på i senere år. Partiet anklages for å være nasjonalister og klimasinker. Og i fjor sa faktisk en av ti Sp-velgere seg enig i at du må du må være kristen for å være ordentlig norsk, viser en undersøkelse fra KIFO. En solid andel av partiets velgere er skeptiske til både innvandring og klimasaken.

– Sp har vokst til et stort parti med en mye større bredde av standpunkt, slik et parti som Ap lenge har hatt, sier Navarsete om det.

– Og samme spenninger som i Ap?

– Det kan vi fort få, selv om de ikke har vært fremtredende til nå. Men alle støtter grunnverdiene våre. Fokus må være på det som forener oss. Jeg har vært uenig i en del innen klima og migrasjon. Men jeg er ikke leder lenger og er lojal, for jeg vet hvor vanskelig det er. Jeg heier på Trygve, som gjør en kjempejobb. Men det kan hende at dere hører mer fra meg når jeg er ute, ler hun lurt.

«Top of the Pops»

Navarsete mener denne verdikonservative, men samtidig radikale tradisjonen har preget linjen av kvinnelige partiledere i Sp fra 1991 til 2014 – Anne Enger, Åslaug Haga og henne selv. Hun regner også Magnhild Meltveit Kleppa med i den gruppen.

– Hun lærte meg å se enkeltmennesket, selv om det ikke er A4. De tre damene er mine «Top of the Pops» altså. Og så er vi jo også kjennetegnet av en ganske sterk vilje, ler Navarsete, før hun skynder seg å legge til:

– Dette gjelder Trygve også altså. Uten verdigrunnlag, blir vi bare løv som blåser hit og dit.

Uten sentrumspartiene mister grupper i samfunnet vårt sine talspersoner.

—   Liv Signe Navarsete

Verden uten sentrum

Mens Sp har hatt en eventyrlig fremgang de siste årene, risikerer de gamle sentrumskameratene i Venstre og KrF å forsvinne fra Stortinget neste år. Det smerter Navarsete, som hadde formative år i sentrumsregjeringen.

– Det er trist det som skjer med KrF, men jeg håper de vil overleve. For uten sentrumspartiene, spesielt KrF og Sp, mister grupper i samfunnet vårt sine talspersoner.

– Hva mister norsk politikk om KrF og Venstre faller ut neste år?

– Da får vi en mye mer polarisert blokkpolitikk. Sentrum har hatt mye makt, selv om partiene har vært små. Sammen har KrF og Sp fått til mye mer enn størrelsen skulle tilsi. Det har gitt politisk stabilitet, sier Navarsete.
Interiørmessig er Navarsetes stortingskontor som en tidskapsel fra 90-tallet. Og et lite øyeblikk kjennes det som om vi er tilbake på et politisk skoleringskurs i nettopp det tiåret. Navarsete tegner opp en trekant i lufta:

– Anne Enger snakket om en trekant i politikken, sier hun.

Sentrum er et eget politisk tyngdepunkt uavhengig av linjen fra høyre til venstre.

– Det er den rette måten å analysere norsk politikk på, slik den har vært og som jeg håper den vil forbli. Vi står i en helt annen kontekst enn høyre- og venstresiden i syn på verdier, forvaltning av skaperverket, langsiktighet og distriktspolitikk.

Venstre og varsko

Men ett parti nevnes ikke i sentrumstimen: Venstre.

– Venstre har falt ut av sentrum og beveget seg langt mot høyre, dessverre. Det er trist. Nå er de ikke bare liberale, men nesten liberalistiske i en del standpunkt.

– Hvordan?

– Sentrale folk i Venstre er nesegrus for EU. De har glemt det vi sto sammen om før. Distriktspolitikken også. I mine hjemtrakter ble Venstre marginalisert sist lokalvalg. Sentrumsnære Venstre-folk jeg kjenner har meldt seg ut.

Nå må sentrum feste sin lit til et styrket Sp, mener Navarsete, som kommer med et varsko til eget parti:

– Vi må ikke falle for fristelsen til å bli for populistiske og kortsiktige. Det er så viktig at vi har rett balanse mellom forbruk og forvaltning. Vi må holde på forvaltertanken og langsiktigheten som alltid har preget partiet.

Turbulent ledertid

I 2014 varslet Liv Signe Navarsete sin avgang som partileder og ba om et ekstraordinært landsmøte for å velge ny så snart som mulig. Stortingsvalget året før endte på dårlige 5,5 prosent.

Ledertiden hennes hadde vært preget av interne stridigheter og et anspent forhold til nestleder Ola Borten Moe. Samme måned som hun varslet sin avgang, hadde en rekke Sp-ordførere i Trøndelag sendt brev og bedt henne om å trekke seg. I et brev anklaget Borten Moes nære venn, Stjørdal-ordfører Ivar Vigdenes, henne for å være paranoid, meldte Aftenposten.

– Du har stått i noen strie tørner internt i Sp. Handler om kjønn, eller er det sant at du ikke overlever som Sp-leder uten å holde deg inne med trønderne?

– Jeg tror ikke det går på kjønn, men man kan jo lure. Det med trønderene kan det sikkert være noe i.

Det handlet om en politikk, men ble omgjort til en personstridgreie.

—   Liv Signe Navarsete

Storbønder og småbrukere

Men først og fremst skyldes trefningene politikk, mener Navarsete.

– Jeg var opptatt av små kommuner, lokalsykehus, distriktsbutikker, nei til økt konsesjonsgrense i landsbruket – at vi skal kunne være et småskalasamfunn. Så hadde jeg jo en nestleder en periode som ikke akkurat var der, sier hun, med henvisning til Borten Moe.

– Han spurte av og til hvorfor jeg brukte så mye tid på sånt fremfor ting som er mer oppstrøms, sier fortsetter hun, og ler litt avvæpnende.

– Mener du olje med «oppstrøms»?

– For eksempel. Det handlet om en politikk, men ble omgjort til en personstridgreie, som jeg aldri skjønte hvem som var arkitekten bak. Uenigheten kan springe ut av geografi. For bor du i et lite samfunn på Vestlandet så har du en annen tilnærming enn om du er fra bygdene på Østlandet, Trøndelag eller Jæren. Spesielt til landbruk.

– Storgårdene mot småbrukerne?

– Ja. Alle er preget av der de kommer fra. Det er de.

Pillarguri

Det ringer til votering i Stortinget. Fotografen får dårlig tid. Vi har pratet for lenge.

Navarsete henter fram klenodier og kuriosa å posere med. En utmerkelse for god målbruk, en rød caps med påskriften «Make Nynorsk Great Again» og en statuett hun er ekstra stolt av.

Det er Pillarguriprisen, som deles ut «til en kvinne som i kraft av sitt mot og virke er et forbilde for oss andre». Figuren står klar til å sette ned foten. Navarsete begynner å le igjen:

–«Det er deg det», sa kunstneren som laget den.

---

Epilog: Ingen frykt og beven i Lærdal

  • I 2019 ble Liv Signe Navarsete valgt inn i kommunestyret i Lærdal. Der styrer den uvanlige koalisjonen Ap, SV og Høyre. Sp er i opposisjon.
  • Ordfører Audun Mo (Ap) bedyrer at det på ingen måte hersker frykt og beven i koalisjonen over at den politiske tungvekteren snart kan vende sin fulle oppmerksomhet mot lokalpolitikken i hjembygda.
  • – Jeg vil si hun har hatt fullt trøkk allerede, sier han til Vårt Land.
  • – Frykter du møteplageri og benkeforslag om busslommer?
  • – Neida, det gjør jeg ikke. Hun har vært en god debattant og medspiller, og er en berikelse for oss lokalt, sier Mo.
  • Han forteller om en omgjengelig og aktiv sambygding.
  • – Har du noen spesielt artige minner om Navarsete i lokalpolitikken?
  • – Det blir internt og passer seg ikke å si, ler Mo lurt.

---

LES OGSÅ:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje