Slik ble Jan Hanvold Norges mest kontroversielle TV-predikant

Hver dag våkner Jan Hanvold mellom klokka 5 og 6. Dagen starter han med en times tungetale i biblioteket sitt.

– Alle som vil ha seier, fremgang og suksess må ha et bibliotek, sier han.

Her finner man både kristen litteratur og motivasjonsbøker. Kall det gjerne selvhjelpsbøker. De har lært ham mye.

Når du leder en bedrift med 70 ansatte må du lære å takle frustrasjon, for det er nok å bli frustrert av. Men også kritikk og avvisning, forteller han.

Tøffe tider

Senest i vår måtte Hanvold forsvare en amerikansk gjestepredikant som lovet Guds beskyttelse mot koronavirus til de som ga Visjon Norge penger.

Nylig fikk kanalen en bot på 250.000 kroner­ fra Forbrukertilsynet etter at de reklamerte for «virushemmende» kosttilskudd, og denne uka ble det kjent at tre trofaste sendepartnere trekker seg fra kanalen.

Det hamres hardt på tastaturene når Visjon Norge diskuteres i sosiale medier. «Kutt støtten». «Ta ­avstand». «Legg ned kanalen», sier enkelte.

Hos andre kristne kan det være trangt, mener Hanvold. Men hos Gud er han overbevist om at det finnes rom for alle. Han tror en pastor som ham er viktig for folk. Han vet tross alt hvordan skilsmisse, konkurs og fengsel oppleves.

Og når kritikken hagler, da løfter han blikket.

Opp

– Her er det bare én vei: Oppover. Det sier vi også på vei ned trappa, sier Jan Hanvold muntert.

Han snakker som om han stod på en talerstol. Men vi er på vei opp trappa i TV Visjon Norges nye studio i Mjøndalen, som kanalen overtok i fjor.

Hanvold geleider Vårt Land gjennom studio og kontrollrom. Bygget, som var en gammel svovel- og kullsilo, kringkaster nå kristen-TV til både Norge, Sverige og Europa.

Før han kommer hit om morgenen tar han gjerne en kaffe på jernbanekaféen med sin faste gjeng «mjøndølinger».

– Og det er bare hedninger, sier Hanvold og ler.

De fleste stemmer Arbeiderpartiet, så der får han brynt seg litt, sier han. Men det er viktig for Jan Hanvold å ha kontakt med folk «der ute».

– Folk har masse tanker og fordommer i huet, blant annet om meg. De følger jo med i media, sier han.

De færreste kjenner hele historien om hvordan Jan Hanvold ble Norges mest kontroversielle 
TV-predikant.

Slalåm og LSD

Jan Hanvold vokste opp i Mjøndalen med foreldre som gikk i kirka på julaften. Han ble aldri sendt på noen søndagsskole. Selv om han alltid tok Gud i forsvar blant kameratene sine, regnet han seg «overhodet ikke» som kristen.

– Hvorfor tenkte du at du ikke var det?

– Det var på grunn av livet jeg levde, sier Hanvold.

I tenårene var han hippie og gikk kledd deretter. Han havnet på skråplanet sammen med en gjeng overklassegutter fra Drammen. De drakk alkohol, røykte hasj og spiste LSD «som sukkertøy» da dette nye rusmidlet kom på markedet.

– Vi var ganske gærne folk. Vi kunne stå på slalåm i LSD-rus, forteller Hanvold.

Etter en fest satt han i stua hjemme og så seg selv på kanten­ av et stup.

– Nede i avgrunnen lå Lier sjuke­hus. Bak meg gikk en smal sti oppover. Jeg skjønte at stien var Jesus. En stemme sa til meg: Hittil har du lekt med LSD. Fra nå av kommer LSD til å leke med deg.

Hanvold kuttet LSD tvert, men vurderte ikke å bli kristen. Det virket altfor vanskelig, syntes han.

LES OGSÅ: «Tante Gudnys» krigsfortelling ble dysset ned: – Det kunne blitt et annet liv og en annen historie

---

Jan Hanvold

• Født 29. april 1951.
• Gift med Inger. Har fire barn.
• Bor i Mjøndalen.
• Ansvarlig redaktør og grunnlegger av TV Visjon Norge.

---

Dusjet innvendig

En søndag morgen kjørte han på måfå rundt i Drammen og møtte en gammel kjenning som var rusmisbruker. Han trengte hjelp og Hanvold hadde nettopp lest en artikkel i VG om de kristne hippiene som kom til Norge fra California. Han kjørte kameraten til Norbygata i Oslo, der bevegelsen Guds Fred holdt til.

«Rusavhengighet? Det er ikke noe problem. Det fikser Jesus», sa mannen som møtte dem. Selv hadde han blitt nykter da de kristne hippiene ba for ham.

– Hva er dette for en sekt? tenkte jeg. Samtidig sa jeg til meg selv: Jan, du har prøvd alt. Hva er du redd for?

Hanvold ba en enkel frelsesbønn. Han sa: «Jesus, jeg er en synder. Kom inn i mitt liv og bli min Herre og min frelser».

– Det skjedde en eksplosjon inni meg, det var som om jeg ble dusjet innvendig. Jeg gråt og lo hemningsløst, forteller han.

Etterpå var gresset grønnere og sola skinte klarere. Hanvold hadde både blitt frelst og døpt i Den hellige ånd samtidig.

Guidet av Gud

For kristne er Den hellige­ ånd tredje personen i guddommen. I likhet med mange 
andre, regner Hanvold også Den hellige ånd som sin «guide», som veileder ham i hverdagen. I 1976 ble han guidet til Kvinesdal for å gå på ­bibelskole i Sarons Dal, som var senter for misjonsstiftelsen Troens Bevis.

Frem til da hadde Hanvold prøvd seg som vinduspusser, antikvitetshandler, skraphandler og anleggsgartner. Nå tok han med kona og sin ett år gamle sønn på flyttelasset til Vest-Agder.

Det skulle bli et viktig år. Under en bønnestund i en skoletime sa læreren at hun «følte sterkt at Gud ville bruke noen av elevene i Øst-Europa».

– Det slo tungt ned i meg og jeg begynte å gråte. Jeg skjønte at det var meg det gjaldt, sier Hanvold.

Familien ble guidet videre til München. Herfra smuglet de tusener av bibler over jernteppet til Øst-Europa. Da dette ble vanskelig å kombinere med familieliv, flyttet de til Norge hvor Hanvold reiste som evangelist og startet organisasjonen Intermisjon, som i dag heter Misjon uten grenser.

Så hørte han Den hellige ånd si: «Reis til USA, jeg vil vise deg noe der». Familien fulgte med til Tulsa i Oklahoma hvor predikanten Oral Roberts forkynte om fremgang og helbredelse for de som tror.

Dette ble med Hanvold tilbake til Norge.

LES OGSÅ: Som 12-åring holdt KrFs generalsekretær moren i hånda da hun døde

Store ambisjoner

Allerede på 80-tallet ble Jan Hanvold en kjent figur i norsk media. I 1984 startet han bibelskolen Ny Visjon i Drøbak og Visjonsmenigheten der han var pastor.

Pressen strømmet til da han arrangerte «­Verdenskonferansen for tegn, under og mirakler» med den amerikanske evangelisten T.L. ­Osborn. Ikke så rart. Hanvold hadde tapetsert Oslo med plakater som sa at «døde hadde blitt levende» gjennom Osborns tjeneste.

Ambisjonene var store. Hanvold kjøpte en nedlagt motorsagfabrikk for å huse bibelskolen og leie ut til kontorvirksomhet. På Son i Vestby kjøpte han en 150 måls eiendom som skulle bli et stort mediesenter.

Kanskje fløy han for nært sola.

I 1989 skrev VG følgende om Hanvold:

«Mannen som en gang uttalte at han aldri spurte hva han hadde råd til, men hva han hadde tro til, er kringsatt av kreditorer. Nå er miraklenes tid definitivt forbi.»

Det var børskrakk. Hanvolds leietakere gikk konkurs. Selv hadde han et lån på 40 millioner ­kroner som ikke lot seg betale. Eiendommene hans ble solgt på tvangsauksjon. Pastoren ble slått konkurs.

Samtidig ble han skilt fra kona.

– Hvordan opplevdes det?

– Alt raste og jeg gikk inn i en depresjon. Jeg lå i senga og ba. «Kjære Jesus, ta meg hjem». Det var mitt livs tøffeste periode.

– Du forkynte at Gud gir økonomisk fremgang og velsignelse for den som tror. Tvilte du på dette da du selv gikk konkurs?

– Nei. Det var ikke Gud som hadde bedt meg om å kjøpe eiendommen, så jeg kunne ikke anklage ham for mine dumme disposisjoner. Gud er med gjennom kriser og prøvelser uten å fordømme, men handlingene våre har alltid konsekvenser.

Alt raste og jeg gikk inn i en depresjon. Jeg lå i senga og ba. «Kjære Jesus, ta meg hjem».

—   Jan Hanvold

Spikret paller

Økokrim ble opprettet i 1989. Ifølge Hanvold selv, var han den første personen de etterforsket for økonomisk kriminalitet.

– Det gjorde de i 2-3 år, men fant lite ulovlig annet enn at jeg hadde drevet for kreditors ­regning, sier han.

For dette og for regnskapsrot ble Hanvold dømt til å sone 45 dager i lavsikkerhetsfengslet på Hof i Vestfold.

– Jeg spikra paller, prekte og fikk da noen folk frelst der også, sier han.

De neste fem årene måtte Hanvold betale måned­lige avdrag av en gjeld på 1,7 millioner kroner. Det ble en konstant påminnelse om feilene han hadde gjort.

– Hvem ga deg en ny start etterpå?

– Det var bare Herren, sier Hanvold.

– Hva med andre kristne ledere?

– De har ikke støtta meg, nei. Det er nok fordi jeg har gått min egen vei med Herren. Det å være skilt og gift igjen har heller ikke vært akseptert. Men grasrota har alltid støtta meg, sier Hanvold.

Gjengifte

På slutten av 90-tallet giftet han seg på nytt.

– Det var ikke noe problem for meg teologisk. Jeg tror ekteskapet er til for menneskets skyld, mennesket er ikke til for ekteskapet, sier Hanvold.

Vinden var tilbake i seilene nå. Da NRK2 gikk på lufta i 1996 fikk Hanvold og stiftelsen Visjon Bibel Center (VBC) en times sendetid daglig.

Etter noen år opplevde han at Gud sa: Du skal starte en kristen 24-timers TV-kanal.

– Det gadd jeg ikke. Noen andre måtte gjøre det. Med min fortid var ikke jeg rette person.

Da ingen andre var «gale nok», startet Hanvold TV Visjon Norge i 2003.

– Fra første stund sa jeg til seerne: «Dette er meg. Jeg har gått konkurs. Jeg er skilt, men gift på nytt. Sånn er det bare.» Folk lo og sa jeg ville gå konkurs igjen. Men her sitter jeg over 17 år senere.

Stor skare

Når Hanvold ser tilbake på merittene sine, trekker­ han frem Visjon Norges engasjement i Øst-Europa der de har bygd eldresenter og en barneskole. I Norge når kanalen inn til 96 prosent av norske husstander, forteller han.

– Vi når alle mulige folk, særlig fra grisgrendte strøk uten menigheter. Seerne våre kommer fra alle mulige kirkesamfunn, sier Hanvold.

Visjon Norge er gratis, men livnærer seg på frivillige gaveinntekter fra seere. Kanalens innsamlingsaksjoner har ofte blitt kritisert.

– Hvilket ansvar har dere for å hindre at eldre og syke gir over evne?

– Hvis folk gir over evne, da betaler vi tilbake. Det har kanskje­ skjedd tre ganger i løpet­ av 17 år. Å gi til Visjon Norge er frivillig. At vi utnytter gamle og syke, slik noen sier, det blir for dumt. Folk vet hva de gir til og de vil støtte oss så vi kan være på lufta, sier Hanvold.

Når folk gir til kanalen, hevder Hanvold at Gud vil velsigne de tilbake økonomisk og gjøre mirakler. Men selv om han støtter den såkalte herlighetsteologien, som forkynner at Gud vil gi fremgang og suksess til de som tror, mener han at enkelte forkynnere har gått for langt.

– Når det blir en egosentrisk kristendom der man tror Gud gir deg privatfly og et liv i luksus, da blir det feil. For meg er suksess noe annet. Det handler om å leve i Guds plan og vilje med livet sitt. Det handler om å nå ut med evangeliet så folk blir frelst og fattige hjulpet ut av elendighet.

Demodiktatur

Han er glad det fins alternative medier. Ja, i det hele tatt synes han Norge går langt i å bruke statsstøtte som pressmiddel for å binde folk til en bestemt ideologi. Norge nærmer seg et «demodiktatur», altså et demokratisk diktatur, mener Hanvold.

– Det skjer mer og mer at eliten bestemmer hva jeg skal tro, tenke og mene. Og hvis jeg mener noe annet, så skal jeg dømmes for hatkriminalitet. ­Eller få sykdomsdiagnoser på meg, som at jeg har ­islamofobi eller er homofob, sier han.

Kritikk mot Visjon Norge ønsker han velkommen, men den faller muligens for døve ører. Hanvold sier han aldri leser avisartikler om seg selv og bryr seg fint lite om hva folk tror og mener.

– Alle som får til noe blir kritisert. Hvis man skal la seg lede av kritikk, kommer man ingen vei. Du må tro på det du holder på med, sier Hanvold.

Velsignet

Livet har gitt han noen skrammer. Sånn Jan Hanvold ser det, lever han i det han forkynner: Guds velsignelse.

– Jeg er utrolig velsignet. Tenk å kunne drive en TV-kanal med 70 ansatte som er til enorm velsignelse ute i Moldova, Albania og andre steder. Jeg har familie, et godt hjem og er frisk. Livet blir bedre og bedre for hver dag som går og jeg er så takknemlig til Jesus for at han kan bruke meg.

Hvis folk gir over evne, da betaler vi tilbake. Det har kanskje skjedd tre ganger i løpet av 17 år.

—   Jan Hanvold