Her finnes sannheten om pave Pius

Spente forskere står utenfor Vatikan-arkivets dører i mars 2020. Nå skal de gå gjennom 16 millioner sider med dokumenter, brev og andre papirer.

– Dette er Indiana Jones i Vatikanet, sa en av forskerne til tysk fjernsyn.

Det viktigste spørsmålet de utvalgte forskerne og jødiske grupper skal finne ut av er: Hva visste Vatikanet og Pave Pius om Holocaust, og hva skjedde etter krigen? Fikk nazister hjelp til å flykte?

[ Etter 2. verdenskrig ble mye feid under teppet: – Norge skiller seg ut ]

---

Pave Pius den tolvte

• Pave fra 1939 til 1958. Egentlig navn Eugenio Pacelli.

• Kom fra en familie som hadde vært knyttet til Vatikanet i flere generasjoner.

• I 1930 ble han pavelig statssekretær og ledet pavestolens politikk overfor Tyskland, Italia og Spania. Han var Vatikanets ambassadør i 12 år.

• Hans opptreden under krigen har vært diskutert og kritisert siden hans død. Spesielt at han ikke gjorde mer for å redde italienske jøder fra holocoast. Andre mener at han tvert i mot jobbet i skjul for å redde jøder.

• Vanligvis går det 70 år før Vatikanet frigir arkivet til tidligere paver, og pave Pius XIIs dokumenter skulle dermed ha ligget nedlåst til 2028.

• Pius XII-arkivet anslås å inneholde hele 16 millioner dokumentsider. (Kilde: SNL, BBC)

---

Grep ikke inn

Anklagene mot pave Pius har har blant gått på at han ikke grep inn da Romas jøder ble tatt til fange og deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz i tysk-okkuperte Polen. Vatikanet har avvist disse anklagene og hevder at han tvert i mot både åpnet den katolske kirkens dører for jøder på flukt, og at han på jobbet i skjul for å redde jøder - og oppfordret andre til å gjøre det samme.

Mer enn 1000 jøder, flest kvinner og barn, ble holdt i et militærkompleks nær Vatikanet i to dager før de ble sendt til Auschwitz i okotber 1943. – Paven kunne offentlig ha krevd om at de ble løslatt. Han kunne sendt en privat melding til Hitler. Han gjorde ingen av delene. Jødene ble satt på et tog og sendt i døden. Hva kan arkivene fortelle oss om diskusjonene i Vatikanet og beslutningen om å ikke blande seg? Det skriver forfatteren David I. Kertzer. Han skrev den prisvinnende boka The Pope and Mussolini (2015).

– Kirken er ikke redd for historien, sier pave Frans

– Kirken er ikke redd for historien. Tvert imot, kirken elsker historien og vil gjerne elske den enda mer og bedre, slik Gud også gjør, sa pave Frans da han i fjor kunngjorde at krigsarkivet ville bli åpnet.

Vanligvis går det 70 år før Vatikanet frigir arkivet til tidligere paver, og pave Pius XIIs dokumenter skulle dermed ha ligget nedlåst til 2028.

Men all tvil om Pius sitt forhold til nazismen, antisemittisme, eller hemmelige fluktruter må avklares.

Derfor åpnes arkivet tidligere, noe som er planlagt i mange år.

16 millioner sider å gå gjennom

Arkivet til pave Pius XII inneholder hele 16 millioner dokumentsider. I følge BBC har 20 arkivmedarbeidere jobbet i 13 år med å tilrettelegge alt dette for innsyn, blant annet er mye digitalisert.

– Vi har forberedt oss på dette i over fem år, sa en fornøyd forsker til Det tyske nyhetsbyrået DW da de startet arbeidet.

Nå skal de bruke kanskje like lang tid på å gå gjennom alle dokumentene.

Men arbeidet er forsinket på grunn av korona-pandemien.

Det vil ta to-tre år før ekspertene kan evaluere betydningen og innholdet av de mest viktige dokumentene. Professor Davud Kertzer er en av historikerne som er med fra dag en.

Han sier til nyhetsbyrået AP at arkiv-åpningen har skapt voldsom begeistring i akademia.

På 1920-tallet var paven – da som kardinal Eugenio Pacelli – Vatikanets ambassadør Tyskland, og har sett nazismen vokse. Han var pave fra 1939 til 1958.

– Med tillit til mine forgjengere åpner jeg denne dokumentariske arven for forskere. Håpet er at det kan avklare hvilken rolle Pius XII hadde i perioden under andre verdenskrig, sa pave Frans til det italienske nyhetsbyrået Ansa da nyheten om arkivåpningen kom i fjor.

[  «Husk denne dagen, husk den godt. Du skal fortelle dette i generasjoner». Datoen er 15.juli 1942, og ordene er skrevet i dagboka til den jødiske jenta Renia Spiegel. Hennes 700 sider lange dagbok var borte i nesten 70 år ]

– Paven visste om det

Professor Alan Avery-Peck hevder det er «sterke bevis på at Pius XII visste om jødeutryddelsen». Han fikk informasjon fra mange kilder, blant annet fra den polske ambassadøren i Vatikanet som oppdaterte ham, sier Avery-Peck. Han fortsetter:

– Den jødiske verdenskongressen tryglet paven om å offentlig uttrykke sin forakt for nazisme. Til og med USA informerte Vatikanet i september 1942 at jøder i Warszawa-gettoen ble slaktet.

Det skal finnes dokumenter sendt fra jesuitter med informasjon til Vatikanet om konsentrasjonsleire.

En teori om hans påståtte taushet om nazistenes ugjerninger, er hans motstand mot kommunismen.

Frykten for at kommunismen var trussel mot det kristne Europa, gjorde at han så Tyskland som et bolverk mot Sovjet-kommunismen.

Sterk protest ville gjort det verre

– Han jobbet i kulissene

Men Pius sine forsvarere sier at han og Vatikanet jobbet i kulissene for å kjempe mot nazismen. Han skal ha oppfordret klostre og andre religiøse institusjoner til å gjemme jøder på flukt.

– Pius skal ha trodd at en sterk og direkte protest mot nazist-Tyskland bare ville gjort situasjonen verre for de utsatte og

forfulgte gruppene, har historikeren José M. Sanchez skrevet.

Det var kardinal Jose Tolentino Calaca de Mendonca som åpnet dørene til arkivet. Han er Vatikanets sjefsbibliotekar og sa at alle forskere, «uansett nasjonalitet, tro eller ideologi» er velkommen til å søke om å få komme inn i arkivet.

– Kirken har ingen grunn til å frykte historien, sa han.

[  I 1919 skjønte Alfred Wiener at det kunne gå fryktelig galt for jødene i hans elskede Tyskland. Så startet han å samle beviser for forfølgelsen ]

Nyhetsbyrået i Vatikanet har tidligere uttalt at pave Pius XII møtte mange, inkludert krigsforbrytere, bønder, gruvearbeidere, idrettsfolk, journalister, leger, kunstnere og astronomer. Arkivene vil fortelle om disse møtene.

Historikere vet mye om fluktrutene nazister benyttet seg av etter krigen. Men de vet ennå ikke hvor mye paven visste. Tusener flyktet til Sør-Amerika etter krigen – og det ved hjelp av katolske prester. Den østerriske biskopen Alois Hudal var nazi-sympatisør under krigen, og har senere sagt at mange av de «forfulgte var fullstendig uten skyld» og at han «fjernet dem fra deres plageånder med falske identitetspapirer». Med forfulgte mente han nazister, ikke nazistenes ofre.

– Kirkelige institusjoner og høytstående geistlige gjorde flukten mulig. Det er det ingen forskere uenige om. Men hvordan, og hva visste Vatikanet- og var det noen som prøvde å stoppe dem, sier David I. Kertzer.

Hvor mye paven visste, er også målet til kirkehistorikeren Hubert Wolf. Sammen med kolleger fra hele verden, skal han bruke de fire neste månedene til å tråle dokumenter.

– Dette er en utrolig mulighet til å få svar på disse ubesvarte spørsmålene og samtidig en enorm utfordring. Vi snakker om 300.000-400.000 dokumenter som består av 1000 sider hver, sier han til nyhetskanalen DW.