Kan stoppe KrF-seier og Ap-løfter om ideelle

KrFs seier i regjering og Aps mål i Oslo om å øke ideelles andel av helse- og sosialtjenestene står i fare for å ryke. Rødt lys fra ESA lammer politikere og ideelle aktører.

Reportasje

I sommer vant Diakonhjemmet, Kirkens Bymisjon og Diakonissehuset Lovisenberg konkurransen om å få drive fire sykehjem i Oslo. En gladnyhet for alle som ønsker at ideelle aktører skal drive helse- og sosialtjenester, skulle en tro.

Problemet er bare at de ikke har kunnet underskrive kontrakten ennå. Årsaken? Oslo kommune må vente på EØS-tilsynet ESA. Kontrollorganet skal avklare om regjeringen kan gi norske kommuner lov til å ha anbudsrunder der bare ideelle får delta.

– Vårt nye sykehjem er tenkt som en del av en større utbygging og utvikling på Diakonhjemmet. Politikerne gjør sitt beste, men det er krevende for hele satsingen at avklaringen tar så lang tid, sier administrerende direktør ­Ingunn Moser.

Arbeiderpartiets ambisjoner

Spol tre måneder tilbake i tid, til lokalvalgkampen.

Arbeiderpartiets byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, besøker Diakonhjemmets sykehjem på Ammerudlunden sammen med Ap-nestleder Hadia Tajik og Ingunn Moser. Tajik vil at ­ideelle skal overta kommersielle sykehjem i Ap-styrte kommuner ­etter valget.

I Oslo løper kontraktene til ni kommersielle sykehjem ut den kommende perioden. Johansen vil erstatte dem med ideelle eller kommunale. Han vil at bare ideelle skal få konkurrere om noen av kontraktene.

9. september vinner det rødgrønne byrådet gjenvalg. Det har som mål at 25 prosent av sykehjemsplassene skal drives av ideelle innen 2023.

Toget går i Oslo

Nå har politisk gråvær lagt seg over rådhuset i Oslo. Byråd for eldre, helse og innbyggertjenester, Robert Steen (Ap), er bekymret. Han hindres i arbeidet med å innfri valgkampløftet.

I august kom nyheten som bare fagavisen Anbud365 plukket opp: ESAs administrasjon mener regjeringen ikke kan si et generelt ja til anbudsrunder forbeholdt ideelle på helse- og sosialfeltet.

Kontrollorganet ­mener det kan bryte med EØS-rett. I så fall kan det bli langt vanskeligere for kommuner å prioritere ideelle.

Saken er ikke avgjort, men en endelig beslutning fra ESA lar vente på seg. Derfor har Oslo-byrådet etterlyst en avklaring fra regjeringen og ESA.

– For å gjøre plass til flere ­ideelle haster det å få svar på hva som er lov og ikke, sier Robert Steen.

Snart løper kontraktene til flere kommersielle sykehjem ut. Man risikerer at alle havner på kommunale hender i overskuelig framtid.

KrF-seier i fare

Også en av Kriste­lig Folkepartis store seiere fra Granavolden-plattformen står nå i fare for å ryke. Ideell sektor jublet da regjeringsplattformen ble lagt fram i vinter.

Erna Solbergs regjeringstid hadde vært preget av bekymringsmeldinger om at store kommersielle aktører skviser ut ­ideelle som ikke kan konkurrere på pris.

Nå skulle det bli andre boller. KrF hadde fått regjeringen til å programforplikte seg til å «sikre at regelverket for anskaffelse av helse- og sosialtjenester utnytter handlingsrommet til å sikre ideelle aktører».

Allerede i august 2018 hadde regjeringen, etter påtrykk fra ­opposisjonen, sendt et forslag på høring om å forskriftsfeste at det offentlige kan la anbudsrunder på helse- og sosialfeltet være forbeholdt ideelle.

Så ble det stille.

– Utfordringen er ikke KrF, men ESA. Vi følger saken tett, skriver Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder i Stortingets helse- og omsorgskomité i en tekstmelding.

Nå løfter Ap saken i Stortinget

Nå presser Ap på i Stortinget. Tellef Inge Mørland har sendt et skriftlig spørsmål til regjeringen. Han etterlyser en avklaring.

– Jeg håper KrF legger inn tyngde. Regjeringen må presse på for en raskere avklaring og for at Norges handlingsrom blir størst mulig, sier Mørland.

For Ap handler dette om ideologi, forklarer han.

– Ideelle står for viktige verdier og mobiliserer frivillighet. De er å foretrekke fremfor børsnoterte selskap som må betale utbytte fremfor å investere i virksomheten, sier Mørland.

Det er viktig «å sende politiske signaler om at ideell sektor trenger en ekstra støtte», mener ­Ap-politikeren.

– Jeg håper ESA viser så mye fleksibilitet som mulig. På sikt vil det være viktig for oppslutningen om EØS-avtalen at folk ser at vi kan få til gode og praktiske løsninger som EØS-medlem, sier Mørland.

Han understreker at det er klokt at Norge gjør en skikkelig juridisk jobb før adgang til ­reservasjon innføres. Slår ESA ned på en inngått kontrakt, kan det bli svært dyrt for en kommune. Norge har slåss med ESA før og «fått til mer enn i første runde», påpeker Tellef Inge Mørland.

– Men jeg er bekymret for at dette kommer til å dra langt ut i tid.

Dette svarer ESA

Vårt Land har spurt ESA om når avklaringen kommer og hvorfor de fore­løpig har vendt tommelen ned for ­regjeringens ja til anbud forbeholdt ideelle.

ESA-president Bente Angell-Hansen svarer i en e-post at ­diskusjonene mellom ESA og Norge gjelder «måten det skal skje på – ikke om dette skal ­gjøres».

Statssekretær Magnus Thue (H) i Næringsdepartementet sier at de har god kontakt med ESA om saken. Regjeringen har ikke fattet en endelig beslutning om forskriften, fordi ESA har stilt spørsmål ved om «forslaget er i strid med EØS-retten», forklarer han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje