Slik svarer velgerne om homofilt samliv

Regjeringspartiene klarte ikke bli enige om «homoterapi». En stor befolkningsundersøkelse gir en pekepinn om hvorfor.

Reportasje

– Dette sitter dypt i Venstre-folk, sier stortingsrepresentant Grunde Almeland.

Tirsdag kom nyheten om at Høyre, Venstre og Frp overkjører KrF i «homoterapi»-saken.

Likestillings- og diskrimineringsminister Trine Skei Grande (V) varsler utredning av behov for ny lovgivning for å stanse konverteringsterapi – og lovforslag for Stortinget om nødvendig.

Hvorfor endte det slik?

Vårt Land har hentet tall fra KIFOs befolkningsundersøkelse «Religion 2019» fra mai for å belyse saken.

Den viser at Venstre er kjemisk renset for velgere som sier seg uenig eller helt uenig i påstanden «det er ikke galt i det hele tatt at to voksne av samme kjønn har et seksuelt forhold».

I motsatt ende av skalaen finner vi KrFs velgere. 64 prosent av dem sier seg uenig i påstanden.

– Tallene viser at vårt syn i den saken står seg veldig godt i møte med velgerne våre. Man kan absolutt reflektere over hvorfor dette var vanskelig for spesielt ett parti, sier Grunde Almeland.

Han tar seg tid til å tenke over de lange linjene i politikken etter uker med tautrekking om konverteringsterapi med KrF i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

– Venstre var et av de første partiene som kjempet mot straffeforbudet for homofili. Venstres hus var et av få steder som leide ut lokaler til homofile grupper. Dette er tett knyttet til vårt fundament, sier Almeland.

Slik leser KrF tallene

Bare 18 prosent av KrFs velgere sier seg enig i ikke at det «ikke er galt i det hele tatt at to voksne av samme kjønn har et seksuelt forhold». For så godt som alle de andre partienes velgere er andelen fra 80 til godt over 90 prosent.

KrFs Jorunn Gleditsch Lossius skriver i en e-post til Vårt Land at undersøkelsen viser at partiet har velgere fra ulike kirkesamfunn med ulike teologiske ståsted. Dermed har de også ulike «teologiske syn i en undersøkelse som omfatter homofilt samliv».

Lossius stiller spørsmål ved om Kifos tall er relevante i konverteringsterapidebatten.

– KrFs standpunkt i saken om konverteringsterapi er en prinsipiell beslutning. Den handler ikke om teologi eller samlivsetikk. Undersøkelsen spør ikke om konverteringsterapi. Man kan ha et teologisk syn på homofili og ha forskjellig standpunkter i den politiske diskusjonen om konverteringsterapi, skriver hun.

Her kan du lese mer om hva Lossius og KrF mener om saken.

---

Om statistikken

  • I mai gjennomførte KIFO – institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning en stor befolkningsundersøkelse om tro og livssyn.
  • Respondentene svarte på et mangfold av spørsmål om tro og livssyn, men også om politiske stridstema og hvilket parti de ville ha stemt på «hvis det var stortingsvalg i morgen».
  • 4.000 har svart på spørreskjemaet til KIFO. Det er fire ganger flere enn det vanlige for meningsmålinger.

---

Religiøsitet mest avgjørende

To faktorer forklarer hvorfor KrF skiller seg så kraftig ut i Kifos statistikk.

– Jo mer religiøs du er, desto større er sannsynligheten for at du er skeptisk til homofili. På samme måte er det med hvor konservativ du er, sier Tore Witsø Rafoss, forsker ved Kifo.

Konservativ betyr i Kifos tallmateriale at du er lite opptatt av klima, for en streng innvandringspolitikk og mener likestillingen har gått langt nok.

– Den religiøse faktoren er viktigst. KrF skiller seg ut fordi de fanger opp veldig mange kristne velgere som oppgir å være svært religiøse og religiøst aktive. I tillegg fanger KrF opp en veldig stor andel av velgerne som både er veldig kristne og veldig konservative. Disse er klart mest skeptiske til homofili.

Kristne kan også være både opptatt av miljø og innvandringsliberale, men samtidig være skeptiske til homofili, understreker Rafoss.

– Men i noen kristne miljøer blir dette en viktig markør for hvor man står. Det blir del av en teologi, et verdenssyn. Så havner man veldig i utakt med samfunnet.

Medlemmer av frikirker svarer omtrent som KrFs velgere i Kifos tall. Medlemmer av Den norske kirke svarer omtrent det samme som befolkningen som helhet. Her kan du lese mer om forskjellen på fri- og folkekirkemedlemmer i dette spørsmålet. KrF gjør det skarpt blant frikirkelige, men ikke blant medlemmer i Den norske kirke.

– Viser hvor langt vi har kommet

Bare ti prosent av befolkningen sier seg uenig i påstanden om at det ikke er «galt i det hele tatt at to voksne av samme kjønn har et seksuelt forhold»

– Det har vært en veldig stor endring over tid. Det har blitt mye mer akseptabelt, sier Rafoss, som understreker at Kifo ikke har sammenlignbare tall fra tidligere år.

Dette er også inntrykket til Kjell Erik Øie. Han var tungt involvert i homofiles politiske kamp for like rettigheter. Først i forbindelse med partnerskapsloven fra 1993, siden som statssekretær for Arbeiderpartiet da den nye ekteskapsloven ble vedtatt i 2008.

– Jeg synes tallene synliggjør hvor langt vi er kommet, men det er trist at KrF henger etter, skriver Øie i en tekstmelding til Vårt Land.

– Det er ingen overraskelse i at en så normativ lov som partnerskapsloven og den påfølgende felles ekteskapsloven endrer folk holdninger. Loven signaliserer ikke bare aksept, men skaper rammer rundt en positiv feiring av homofilt samliv, skriver han.

Frps konservative velgerminoritet

Fremskrittspartiet var det eneste partiet som sammen med KrF stemte mot den nye ekteskapsloven i 2008. Partiet har fortsatt en konservativ velgerminoritet i spørsmålet.

21 prosent av Frps velgere er uenig i at det ikke er «galt i det hele tatt at to voksne av samme kjønn har et seksuelt forhold». 20 prosent er verken enig eller uenig.

Frps likestillingspolitiske talskvinne, Silje Hjemdal, skriver i en e-post at partiet er for ekteskapsloven i dag.

– Frp er et parti med individualister, og da er det naturlig med en viss variasjon i svar på verdispørsmål, skriver hun.

Frp har beveget seg mye de siste årene, synes Venstres Grunde Almeland.

– Jeg mener å huske at bare 50-60 prosent av befolkningen var for ekteskapsloven da den ble innført. Nå ser vi at holdningene i samfunnet har beveget seg med syvmilssteg, sier han.

Undersøkelsen «Religion 2019» forteller mye spennende om tro, livssyn og politikk i Norge:

Frp er partiet med størst andel velgere som sier: Å være ordentlig norsk er å være kristen

• Knuser myten om Arbeiderpartiet som partiet med flest kristne velgere

• Disse partienes velgere tror mest på spøkelser

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje