Dokumenterer kirkens plass i endret landskap

Kommunalt planarbeid er den største trusselen mot kirkelandskapet. 
– Planleggere og politikere må ta hensyn til at kirkene er en viktig del av kulturhistorien, sier Lars Ole Klavestad.

Reportasje

Med boka Kirken i kulturlandskapet vil landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad vise de verdiene som er knyttet til kirkene og landskapet rundt. I et årtusen har kirkene vært både samlingspunkt og landemerke. Enkelte steder som ved Tune kirke i Østfold, har nærliggende næringsområder gjort den sentrale ­kirken mindre synlig.
– Nedbygging er ikke til å komme utenom, men det må gjøres på riktig måte. Planleggere og politikere må ta hensyn til at kirkene er viktige bygg og en del av kulturhistorien. At det ikke lenger er så mange som går i kirken, endrer ikke det faktum at kirkebygg og kirkebakke er eldgamle bygdesentra, sier bok-aktuelle Klavestad.

Omringet

– Men lovverket har en 60-meters grense. Er ikke det en sikring god nok?
– Min erfaring er at når det gjelder kulturminnevern og landskap så er reglene mindre viktig. De sikrer for eksempel ikke nødvendigvis at et kirketårn i en by får lov til å rage. Du bør ikke bygge ei høyblokk inn til en kirke. Også ute på landsbygda gjelder det at man ikke bygger kjøpesenter eller lagerhall i synslinja til en kirke, sier Klavestad.

Tune kirke i Sarpsborg er blitt omringet av motorvei og næringsvirksomhet på flere sider. Her har det vært kirkebygg i tusen år som har ruvet i landskapet. Klavestad nevner også Gamle Ski kirke som et eksempel på en kirke som troner øverst på en morene, men som i dag har fått boligbebyggelse tett inn på.
– Kommuneplanene er viktige. Kanskje kan det virke forebyggende at landskapene dokumenteres i denne boka, sier Klavestad.

Også gjengroing av kirke­anleggets mange store trær kan være en utfordring når kirker dekkes til av løvkronene.

– Jeg er glad i trær, gamle trær er levende og binder sammen gammel og ny tid. Samtidig dekker de til. Ved noen kirker er det brukt uheldig vegetasjon som bærtrær tett inn på kirken. Det må skjøtsel til, sier Klavestad.

---

Bok

  • Kirken i landskapet langs pilegrimsledene gjennom Østfold, Follo og Romerike
  • Lars Ole Klavestad
  • Gyldenstierne forlag og Borg biskop og bispedømmeråd

---

Landskapsarkitekten, forleggeren og billedkunstneren har ­fotografert og skrevet om kirkene i Østlands-landskapet. Boka er utgitt i anledning Borg bispedømmes 50-årsjubileum. Det er biskop Atle Sommerfeldt som skriver forordet.

– Kirkene er byggverk, bundet til et bestemt sted og bygget i en bestemt tid, som har gitt mennesker i bestemte lokalsamfunn forankring i generasjonene som har levd der tidligere og som kommer til å leve der i fremtiden, skriver biskopen.

Som landskapsarkitekt har Klavestad jobbet med landskapet rundt kirkene hos fylkes­konservatoren i Østfold. Han har lagt mye arbeid i bildene i boka for å få fram landskapskvalitetene i de monumentale kulturlandskapene.

– Du ser det i Råde med kirken­ på toppen av raet. Sett fra overgangen fra Skinnerflo til Rådesletta virker det som kirken binder sammen jord og himmel. Skjeberg kirke ligger på en hellig kolle som midtpunktet i bygda i synskorridoren mellom raet og Skjebergkilen. Jeg kaller det en hellig kolle også fordi den er omgitt av området rikt på helleristninger, sier Klavestad.

Eldste gjenstand i bruk

De gamle kirkene er nesten uten unntak det eldste bygget i bygda og byen. Inne i kirkene står døpefonten som den suverent eldste gjenstanden som fortsatt er i bruk.

– I ei tid der vi har vennet oss til at gjenstander varer i få år, er døpefonten et hellig unntak, sier forfatter Lars Ole Klavestad.

Politikere må ta hensyn til at kirkene er en del av historien.

—   Lars Ole Klavestad

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Reportasje