– Egentlig er det en bok om en mislykket politisk rådgiver, sier Emil André Erstad spøkefullt.

Onsdag slipper han, som var Knut Arild Hareides nærmeste rådgiver skjebnehøsten 2018, sin bok om de dramatiske dagene for landet, Hareide og KrF.

Informerte

I boka kommer det fram at Hareide informerte nestlederne sine om at han ville gå av om hans råd ikke ble fulgt alt dagen før han kom med veivalgstalen sin i september i fjor. Likevel forsøkte de å så tvil om dette, mener Erstad.

– Retningsdebatten pågikk som om det var åpent hvorvidt han ble sittende. Var det et spill for galleriet?

– Ja, jeg mener det var et spill for galleriet. Og jeg var uenig med Knut Arild om hvordan vi håndterte dette. Jeg var veldig opptatt av at dette var et så sterkt kort for oss, at det måtte ut.

– Med én gang?

– Jo før, jo bedre. Men nestlederne fikk holde sitt spill veldig lenge. Hvorfor, kan man spekulere i. De hadde åpenbart en strategisk fordel av å si at de ikke visste, sier han.

«Svik»

Erstad mener nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad utnyttet at Hareide ønsket å gjøre veivalgsprosessen så god som mulig. I boka bruker han ordet svik.

Han gjentar ikke dette ordet overfor Vårt Land.

– Det jeg følte var at han ga dem lillefingeren, så tok de hele hånda. Konsekvent.

Emil André Erstad mener det var en plikt å skrive en bok fra innsiden av KrFs veivalg.

– Faktum er at det var et lite flertall i et lite parti som avgjorde hvilken regjering vi skal ha i Norge i tre år. Å få det belyst – fra noen av aktørene som var på innsida - var grunnen til at jeg skrev boken, sier han.

– Ønsker du at det skal gå dårlig med KrF etter veivalget, er boka også en slags hevn?

– Nei, det er ingen hevn. Det var derfor jeg også slet med å skrive boka. Jeg slet med en lojalitet til folk og parti som jeg har samarbeida med i mange år. Jeg ønsker ikke å rippe opp i ting. Men så har det også blitt vanskelig ikke å fortelle historien.

Det jeg følte var at han ga dem lillefingeren, så tok de hele hånda. Konsekvent.

—   Emil André Erstad, om nestlederne Ropstad og Bollesta

Bollestads valg

Noe Erstad peker på som avgjørende i veivalget, er Olaug Bollestads valg om å stå på blå side. De opplevde det som at hun skiftet politisk syn over natten.

– Knut Arild var overrasket over Olaugs valg. Det preget ham. Og hadde hun landet ned på andre sida, hadde vi vunnet.

Bollestad drev ifølge Erstad aktiv trenering av retningslinjene Hareide ville få på plass før landsmøtene.

De var derfor ikke ferdige før årsmøtet i Rogaland KrF, og Bollestad fikk ansvar for å informere delegatene om at ledelsens intensjon var en representativ fordeling.

Erstad mener hun ikke gjorde dette og i virkeligheten jobbet for å få et helblått årsmøte i Rogaland. Noe som ble resultatet.

I en VG-reportasje flere uker etter årsmøtet kom det fram at Kjell Ingolf Ropstads nære venn og rådgiver, Rahim Nicolay Ali, aktivt hadde drevet en kampanje blant annet via Facebook for å sikre helblå delegasjoner. Ropstad har benektet at han har hatt kjennskap til dette. Det mener Erstad er usannsynlig.

– Jeg var Knut Arilds nærmeste rådgiver. I den rollen kunne jeg aldri gjort noe Knut Arild ikke visste om, eller ikke ville akseptert, som jeg ikke fortalte til ham. Og jeg har vanskelig for å tro at det var annerledes på den andre sida.

Hareide fikk nok

Sammenligning  i boka av Hareides veivalgsstale med Jesu bergpreken til tross – Erstad gir flere ganger uttrykk for en frustrasjon over hva KrF-leder Hareide tolererte fra sine nestledere. Han visste om at de hadde møte med Høyre på statsministerens kontor, han lot dem bli med på kampanjemøter.

Men da de trenerte retningslinjene for årsmøtet fikk han nok, ifølge Erstad.

I boka beskriver han en telefonsamtale mellom nestlederne og Hareide kort tid før årsmøtet. Hareide skal blant annet ha advart Ropstad om at «det ville bli en slagmark av et parti å ta over» om nestlederne forhindret representativ delegasjon.

– Knut Arild har aldri vært så tydelig. Og klar. Han var sint, han kjefta.  Vi har sett ham mot Per Sandberg og andre. Det var nok den Knut Arild som trådte fram i den telefonsamtalen.

Paragrafen som endret alt

Utspillet om abortlovens paragraf 2c og tvillingabort skulle vise seg å bli de blås trumfkort, og taktskiftet kom kort etter at Ropstad og Bollestad var i møte med Høyre.

Ropstad mer enn antydet at Høyre ville gå med på deres krav. Nestlederne hadde brutt en uskreven regel i ledertrioen om å ikke forhandle med andre partier mens veivalget pågikk, ifølge Erstad.

– Vi var opptatt av å overholde det prinsippet, vi skulle ikke sette oss ned og forhandle med Ap, og ta forhandlinger på bakrommet. Det var Knut Arild krystallklar på. Men det var dette de andre gjorde.

At de ikke forhandlet med andre partier betyr dog ikke at Hareide sto uten en klar plan for veivalget. Alt i forbindelse med boka Det som betyr noe begynte han og hans nærmeste sirkel å planlegge prosessen.

– Visste Jonas Gahr Støre at dere hadde en plan før Knut Arild holdt sin tale?

– Hva Jonas visste før det, vet jeg ikke. Jeg tror han og Erna ble varslet omtrent samtidig.

Slik jeg kjenner ham er han ikke en kyniker.

—   Emil André Erstad, om Kjell Ingolf Ropstad

Presset

Selv om Erstad mener Høyre tok en aktiv og skadelig rolle i partiets veivalgprosess, og at nestlederne underminerte Hareide ved å ha møter med dem, mener han ikke Ropstad oppførte seg kynisk.

– Slik jeg kjenner ham er han ikke en kyniker, ikke en ondskapsfull politiker på noen som helst måte. Jeg tror han var pressa. Jeg tror presset fra Høyre var stort.

På et tidspunkt skal Ropstad ha sagt til Erstad at han «egentlig ville at Knut Arild skulle vinne». Dette preget de rødes strategi en periode, men likevel påstår Erstad han ikke laster Ropstad for å ha endret mening.

– Jeg tror det kan være han håpet at Knut Arild skulle vinne. Fordi han var usikker på hva han skulle gjøre selv. Men så kommer Høyre og ber på sine knær. Og så gir de ham skyts, falske forhåpninger, som han kan spre rundt i organisasjonen.

Ble syk

Mot slutten av boka kommer Erstad hvordan han brøt sammen på kontoret til Stortingets bedriftslege. Han var rett og slett syk av presset. Den virkelige smellen kom likevel først etter at veivalget var avgjort, forteller han.

– Etter prosessen ble det veldig svart. Da rakna verdensbildet. Du har jobba for et parti, et prosjekt, hatt en motivasjon, og så plutselig er det ingenting.

Både boka og intervjuet bærer preg av at Erstad har vært frustrert over Hareides «veikskap» i veivalgsprosessen. Men han benekter at boka er noe oppgjør med den tidligere KrF-lederen.

Etter veivalget ble det veldig svart. Da rakna verdensbildet.

—   Emil André Erstad

– Nei, det er ikke noe oppgjør. Jeg og Knut Arild er gode venner. Men for å skrive en sånn bok, om en politisk høst, må jeg se kritisk på alle involverte. Jeg ser kritisk på meg selv, og på Knut Arild. Jeg kan ikke bare se kritisk på nestlederne.

– Tror du at om han hadde vært tøffere, så hadde dere vunnet?

– Det er et kjernespørsmål. Om vi hadde gjort slik jeg hadde foreslått, så kunne det kanskje blitt litt for mye hard makt. Vi kunne provosert på oss for mange, og tapt med enda større tall. Det er ikke svart-hvitt.

KrF-
lederne kjenner seg ikke igjen

De anklagede: Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad kjenner seg ikke igjen i Erstads virkelighetsforståelse. 

OBS: Ingen i KrF-ledelsen har ønsket å svare på Vårt Lands spørsmål, men i stedet sendt noen generelle kommentarer via e-post eller sms.

– Alle vet at KrF har vært gjennom et opprivende samarbeidsvalg, det har vært en tøff periode for vårt parti. Tilliten mellom partivenner ble svekket, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Ulik virkelighet

Han sier hans fokus nå er å se framover, bygge opp partiet igjen og jobbe med å få KrF-gjennomslag. Når det gjelder Erstads påstander om hans oppførsel, og om forholdet mellom ham og Knut Arild Hareide, sier han:

– Det er ulike virkelighetsforståelser om hva og hvorfor ting utartet seg som de gjorde i høst. Jeg er glad for den støtten jeg har fått av Knut Arild Hareide.

Annen oppfatning

Også Bollestad har en annen versjon av hva som skjedde enn Erstad.

– Dette er Erstad sin fortelling, hvor han deler sine oppfatninger og opplevelser. Jeg har respekt for at han ønsker å gjøre det, men på en del punkter har jeg nok en annen oppfatning både av hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Det tegnes et bilde som jeg ikke kjenner igjen, sier hun.

Vil ikke dvele

Heller ikke Bollestad ønsker å gå inn i forhold som tas opp i boka og gjelder hendelser under veivalget.

– Det har liten hensikt å dvele ved en opprivende samarbeidsdiskusjon i partiet. Jeg er opptatt av at sammen kan bygge KrF for framtiden og få gjennomslag for våre saker som en bedre hverdag for familier, levende distrikt, bekjempe klimakrisen og internasjonal rettferdighet.

Avstår

Også tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide har både fått boka av Erstad og blitt kontaktet av Vårt Land i forbindelse med vårt intervju med Erstad. Han ønsker ikke å kommentere innholdet.