Han opplevde hjemlandet protestere mot jøder. Da skjønte han at han måtte velge

– Det er skremmende tider, sier Stanislaw Krajewski.

Hatprat er det professoren i filosofi og matematikk merker mest. Det finnes overalt, særlig digitalt, og har blitt en del av dagligtalen.

– Det har til og med endret det politiske språket, også offisielt. Det er mange stygge beskrivelser. Ikke alt er anti-jødisk, men mye er det. Jeg er veldig bekymret.

Tre uker før parlamentsvalget i Polen er han mer bekymret enn på lenge. Det er pause i konferansen han deltar på, og han spiser yoghurt og drikker te på en kafé rett ved universitetet i Warszawa, der han jobber.
Krajewski beskriver det han kaller Polens to ansikter.

– Polens vennlige ansikt er tydelig, og jeg føler meg hjemme her. Men samtidig har det alltid vært et stygt ansikt, og det er mer synlig og aggressivt nå. Høyre-radikale politikere bruker det, og får støtte, sier han.

1968 var noe helt annet i Polen enn i resten av Europa

I Polen er 1968 forbundet med noe helt annet enn Paris-opprøret, hippietida eller Prahavåren og den påfølgende sovjetiske invasjonen.

I Polen er 1968 året for «den største antisemittiske kampanjen i Europa siden Det tredje rikets sammenbrudd» ifølge den polske historikeren, Feliks Tych.

Stanislaw Krajewski var 18 år. Foreldrene var ateister og kommunister, og hadde ikke lært ham jødiske ritualer eller tradisjoner. Året ble et vendepunkt, daværende Krajewski ble bevisst på sitt jødiske opphav.

Protester ble brutalt slått ned

«Mars-hendelsene», som det kalles, begynte som et studentopprør; en protest mot sensur og for akademisk frihet i Polen.

Protesten ble brutalt slått ned av regimet.

Rivaliserende fraksjoner i kommunistpartiet utnyttet uroen, og krisen toppet seg da jøder ble kastet ut av partiet – og videre ut av Polen. Mange jøder mistet jobbene sine, ble tvunget til å oppgi alle sine eiendommer, sitt polske statsborgerskap og til å forlate landet.

– Skjønte jeg måtte gjøre noe

Da forsto Stanislaw Krajewski at det var viktig at han var jøde.
– Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe, jeg måtte velge. Enten avvise det jødiske og fortsette å «bare» være polsk som før. Eller akseptere og finne en måte å leve på. Det var en prosess og det tok tid før jeg forsto at jeg er ansvarlig for at jødisk tradisjon skal leve videre – og at den tradisjonen kommer fra pakten mellom Gud og oss, sier Krajewski.

Han var aktivt med i studentopprøret.

– Polens vennlige ansikt er tydelig, og jeg føler meg hjemme her. Men samtidig har det alltid vært et stygt ansikt, og det er mer synlig og aggressivt nå.

—   Stanislaw Krajewski

LES OGSÅ:  Jødiske gravstøtter ble brukt som gatestein. «Folk gikk på dem. Det er helt grusomt, dette ville de ikke gjort med kristne gravstøtter.»

Jøder i Polen mer usikre enn i andre europeiske land

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse fra 2018. Der svarer drøyt én av ti at de føler seg diskriminert i forbindelse med jobb, skole, bolig eller helsetjenester, og fire av ti sier at de frykter å bli angrepet fysisk fordi de er jøder.

Bare tre prosent oppgir imidlertid å ha blitt utsatt for hatkriminalitet i løpet av de siste fem årene.

– Jøder i Polen føler seg mer usikre enn jøder i andre europeiske land. Og de har mindre tillit til at regjeringen står opp for dem, ifølge Ewa Mork, leder for dokumentasjonsavdelingen ved Holocaust-senteret i Oslo.

– De føler seg ikke trygge på at jødehatet ikke vil blusse opp igjen, sier Mork.

Hun påpeker at antisemittisme ikke er et spørsmål eller tema i valgkampen. Men PiS får støtte fra nasjonalistiske, ytterliggående bevegelser. Og i de miljøene er antisemittismen helt åpen.

Ni av ti polske jøder drept under krigen

Tre millioner – ni av ti – polske jøder ble drept av nazistene under krigen.

Men så seint som i 1968 skjedde den siste bølgen av jødeforfølgelser, ifølge Ewa Mork, som er leder for dokumentasjonsavdelingen ved Holocaust-senteret i Oslo.

Avisene publiserte navnelister hvor folk ble «avslørt» som jøder. Mange jøder mistet jobben eller studieplassen i denne perioden.

– Det var en forferdelig kampanje. At noen jøder orket å bli igjen i Polen, er for meg ubegripelig, sier Mork.
Det er også den siste store utvandringen av polske jøder: Rundt 13.000 jøder forlot Polen i 1968.

«Jøde, kom deg ut»

Nå er polske jøder bekymret for økende antisemittisme. I februar ble lokalene til borgerbevegelsen Polens borgere (Obywatele RP) tilgriset av antisemittisk graffiti. «Jøde, kom deg ut», sto det blant annet.

I mai marsjerte flere tusen polske nasjonalister for å protestere mot at USA ber Polen kompensere jøder som mistet alt under holocaust.

I juni viste polske medier innslag fra byen Pruchnik, hvor innbyggere slår med stokker på en Judas-figur, som deretter halshogges, brennes og kastes i elven. Figuren har stor nese og krøller ved ørene, som en fordomsfull og karikert framstilling av en jøde.

For mange var dette et kroneksempel på at antisemittismen øker, og at man i dag kan gjøre og si ting som for kort tid ville vært utenkelig. Det gamle påskeritualet med å banke Judas-figuren har røtter tilbake til 1700-tallet og ble utført jevnlig fram til 2. verdenskrig. De fleste steder er tradisjonen utdødd, og blir bare gjennomført i noen få landsbyer.

– Regjeringspartiet flørter med ytre høyre

Når polakkene går til valgurnene 13. oktober, er det ikke mange overraskelser i vente. Alt tyder på at Partiet for lov og rettferdighet (PiS) skal gå seirende ut, som de gjorde for fire år siden. Partiet er langt ute på høyresiden og spiller på innvandringsmotstand og nasjonalisme. Siden de kom til makten har de strammet grepet om mediene og domstolene. PiS-regjeringen er i konflikt med EU, som mener de bryter unionens demokratiske prinsipper.

---

Jøder i Polen

• I 1939 bodde det knappe ti millioner jøder i Europa. Seks år senere var om lag seksti prosent av dem drept.
  Halvparten var polske jøder. Ni av ti polske jøder ble drept under krigen.
  I løpet av andre halvdel av 1941 iverksatte tyskerne det de omtalte som den endelige løsningen, hvor målet var systematisk å tilintetgjøre Europas jødiske befolkning.
  Studentopprøret mot det Moskva-støttede kommunistregimet i 1968 var en protest mot sensur og for akademisk frihet, men endte i den største antisemittiske kampanjen i Europa siden krigen.
  Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse fra 2018. Der svarer drøyt én av ti at de føler seg diskriminert i forbindelse med jobb, skole, bolig eller helsetjenester, og fire av ti sier at de frykter å bli angrepet fysisk fordi de er jøder.
  – Jøder i Polen føler seg mer usikre enn jøder i andre europeiske land. Og de har mindre tillit til at regjeringen står opp for dem, ifølge Ewa Mork, leder for dokumentasjonsavdelingen ved Holocaust-senteret i Oslo.

---

Stanislaw Krajewski forteller at regjeringen sier de støtter det jødiske samfunnet, og det gjør de også, offisielt. Men samtidig, når de i realiteten flørter med det mest ekstreme høyre – og kaller dem «gode patrioter» for å få stemmene deres, gjør det ham «svært urolig».
– PiS har blitt en sterk og destruktiv kraft som ødelegger en demokratisk infrastruktur.
I kommunistårene var Stanislaw Krajewski dissident og aktiv i den opposisjonelle fagbevegelsen Solidaritet.

Han og kona Monika har vært sentrale i å bygge opp det jødiske samfunnet i Polen, helt siden 70-tallet.

Den som ville være uavhengig, måtte gå under jorda, for det offisielle jødiske organisasjonen var som det meste annet styrt av kommunistene. Den eneste institusjonen som hadde en uavhengig rolle, var den katolske kirke.

– Jeg var så optimistisk og håpet at alle med jødisk bakgrunn ville engasjere seg etter 1989. Det var en annen illusjon, det var ikke mange som ble med, sier han,

– Vi var naive

Da muren falt i 1989, var det fritt fram å utvikle det jødiske samfunnet i Polen. Men landet som en gang huset verdens største jødiske samfunn, har i dag rundt 10.000.

Krajewski sier at de var naive som trodde at friheten og demokratiet skulle bli normalen i en ny, demokratisk stat. De aktive i det jødiske miljøet i dag er nykommere, unge folk som kommer fra jødisk bakgrunn, men som selv har valgt å være aktive, forteller Krajewski.

– De har fått lite opplæring om det jødiske hjemme, sier han.

Da han selv valgte å bli en aktiv jøde, ble foreldrene overrasket.

– Min far forsto aldri at jeg endret meg. Moren min forsto mer, men ikke helt. De kom på jødiske helligdager etter hvert. Men de følte ikke det var dem, sier han.

– Jeg tror det er typisk for den generasjonen.

Jeg var så optimistisk og håpet at alle med jødisk bakgrunn ville engasjere seg etter 1989. Det var en annen illusjon, det var ikke mange som ble med

—   Stanislaw Krajewski

Hvordan familien overlevde

Moren, onkelen og bestefaren hans overlevde verdenskrigen, av ren tilfeldighet.

I 1939 oppholdt de seg øst i Polen, et område som i dag tilhører Hviterussland. De ønsket seg tilbake til Warszawa, og bestefaren henvendte seg til sovjetiske myndigheter – som hadde inntatt området – om å få reise.

De ble bedt om å komme til togstasjonen med tingene sine, låst inn i en togvogn – og sendt til Sibir. Rundt 300.000 mennesker ble deportert og sendt til arbeidsleire i Sovjetunionen.

– Det var sånn de overlevde. Resten av familien ble drept, sier han.

De kom etter hvert tilbake. Bestefaren og onkelen dro til Israel, mens moren ble igjen i Polen.

– For henne var jødedom irrelevant. Hun ville ha utdannelse, et moderne liv og verdier. Det klarte hun ikke å kombinere med religion. Så møtte hun faren min, som var kommunist. Religion var ikke med i ligningen, forteller han.
For faren, som også var filosofiprofessor, var det uproblematisk. Religion var noe som hørte fortiden til, som det ikke var plass til i en moderne verden.

Tydelig press

Professoren understreker at alle som har styrt i Polen siden 1989 har vært vennlig overfor det jødiske samfunnet, også dagens regjering.

– Samtidig vil de gjerne at det jødiske samfunnet skal oppfylle og støtte den historiske politikken, som de kaller det. De vil skrive fortiden på nytt, og bare vise gode sider av Polen – også når det gjelder jøder, sier han og trekker fram et omstridt lovforslag som senere ble trukket tilbake: Det skulle bli ulovlig og straffbart å hevde at staten eller nasjonen var delaktige nazi-Tysklands forbrytelser.

Forslaget førte til store protester i Israel og USA, og med påfølgende mot-protester fra nasjonalister i Polen, forteller han: «Israelere og amerikanere skal ikke blande seg inn i våre indre anliggender.»

Presset er tydelig, mener Stanislaw Krajewski, som vil understreke at livet er bra. Han møter ikke antisemittisme til hverdags. Men atmosfæren er verre, og han er usikker på hva det kan lede til i en gitt situasjon.

– Regjeringens hoggestabbe nå er LHBT-samfunnet. Men de jobber samtidig sammen med grupper som er anti-jødiske, sier professoren.

– Potensialet for økt jødehat ligger der. Hvis noe går dårlig i samfunnet, en nasjonal krise oppstår. Da kan det skje noe.

• Vil du lese mer om jødene i Polen? Izabela Dahl og Einhart Lorenz forteller i dette heftet en del av historien til de østeuropeiske jødene.  Heftet er utgitt av HL-senteret. Her og her er to andre interessante artikler om jødisk liv i Polen før andre verdenskrig