Fjorten år er gått siden Den bibelske syklus ble vist for første gang i Nidarosdomen.
Hver gang bildene møter en ny katedral, opplever kunstneren at serien gjenskapes.
Denne uka har Gullvåg arbeidet tidlig og seint i dagevis sammen med domkirkeprest Elisabeth Thorsen og kulturrådgiver Knut-Erik Tveit med å velge inn og ta bort blant de tyvetalls bildene som kan inngå i serien.
– Jeg skjønte fort at dette ble veldig annerledes. Vi måtte bruke mellomrommene og dermed lufta mellom tak, gulv og vegger, forteller Gullvåg.
Flagg i luft
Også i St. Magnuskatedralen på Orknøyene måtte maleriene henges på samme måte slik at de nærmest blir flagg.
– Henger de på veggen, forblir de bilder. Henger de i lufta, blir de som tekstiler. Det blir lettere og bildene påstår ikke å være en del av den permanent installerte utsmykningen. De er på besøk, sier Gullvåg.
Hugo Lous Mohr er et navn Gullvåg bare har vært nødt til å forholde seg til.
Domkirkens innvendige tak er ett eneste stort maleri signert Mohr.
– Dette er ikke en utstilling som rykker inn og bruker kirken som galleri. Bildeserien går i dialog med kirkerommet og fortellingen som allerede er her. Noen bilder vil kanskje forstyrre litt, men meningen er at det skal forsterke og peke på det som er her fra før ved å svare på eller parafrasere de samme motivene. I Nidarosdomen fulgte jeg på samme måte programmet til Gabriel Kiellands glassmalerier og kunne peke på en bilderikdom som man nærmest hadde glemt å se på, sier maleren.
– Vi ser fram til å erfare hvordan bildene vil være i dialog med gudstjenester, konserter, lystenning, meditasjon og kirkens takmalerier
— Domkirkeprest Elisabeth Thorsen.
Kaldt i nord
Fordi Hugo Lous Mohr har brutt den vanlige regelen om at kirkens kalde nordside domineres av motiver fra Det gamle testamentet og sørsiden er forbeholdt det nye, har Gullvåg fulgt opp dette ved å sette sammen motiver han aldri har kombinert før.
Det er grunnen til at du kan se bebudelsen ved siden av ofringen av Isak.
– Det er en sterk kobling på linje med det vi gjør foran alteret der Jesu fødsel er koblet med Faraos druknende hær. Det motivet er dirigert av takmaleriet, Hvis ikke vi retter oss etter det, vil det se ut som jeg driver og korrigerer forgjengeren, sier Gullvåg.
– Maler du fortsatt bilder i Den bibelske syklus?
– Ja. Kjerneserien her er med noen unntak, den opprinnelige fra Nidarosdomen i 2005. En versjon i halvt format står på lager i Roma og vandrer til utstillinger i Italia. Jeg har en serie i Warszawa og så holder jeg på med en ny fullformatversjon fordi denne begynner å bli slitt etter å ha vært vist så mange steder. Denne vil jeg frede og snart lagre. En liten syklus er også på lager i Kina sammen med den litterære utstillingen med Ibsen, Hamsun og Wilde. Der ser de på Bibelen som litteratur. Jeg driver altså med litt snikforing av bibel i Kina.
Bildeserien går i dialog med kirkerommet og fortellingen som allerede er her.
— Håkon Gullvåg
Korser seg
En mellomstorsyklus henger også for tiden i Hospitalskirka i Trondheim.
Under Olavsfest i sommer var den 60 år gamle kunstnerens verk å se på tolv forskjellige steder i hjembyen.
– Da lagde jeg også en Mariasyklus til Vår frues kirke som kommer til Galleri Doublog her i Oslo om et par uker. Den er en naturlig konsekvens av Den bibelske syklus med bilder fra Marias liv.
– Er du blitt katolikk?
– Nei, men de har en veldig fin holdning til bildet i det hellige rommet. For katolikker står bildene der som noe i seg selv, nesten i stedet for teksten og forklaringen. Selv om kirkene har lag på lag med fresker, ønskes mine bilder velkommen. Gamle mennesker ser ikke på dem som bilder, men som representasjon for det de forestiller. Når vi bærer et bilde av korsfestelsen inn i kirke eller over parkeringsplassen, går de ned på kne og gjør korsets tegn, forteller Gullvåg.