Erkeengelen har fått rom i kirketårnet

Tunsberg bispedømmeråd, Haugar kunstmuseum og fem menigheter i Vestfold har i noen år samarbeidet tett om det som nå skjer. I siste fase er 16 kunstnere koblet inn. Høstens storsatsing Peregrinus – Kunst langs pilegrimsleden ble innledet med åpning av Tunsbergleden tidlig i august. I Botne, Larvik, Borre og Nøtterøy kirke har det vært åpningsarrangementer. I morgen går det et pilegrimstog mellom Nøtterøy kirke og domkirken i Tønsberg. Første desember avsluttes prosjektet med lysmesse i Botne kirke i Holmestrand. I alt 43 arrangementer.

Tyveri

Det er gått et tiår siden samarbeidet kom i gang. I 2009 ble et svært verdifullt maleri stjålet fra Larvik kirke. Med et slag gikk det opp for flere enn tyvene at det er i kirkene, og ikke på kunstmuseet, man finner fylkets mest betydelige verk av eldre kunst. Lucas Cranachs bilde La de små barn komme til meg ble gjenfunnet og ble blant hovedverkene i utstillingen Gloria Mundi der Haugar i 2011 presenterte rundt tretti historiske verk. Museet ville gi kirkekunsten den oppmerksomheten den fortjener. Med høstens satsing er veien snudd, og samtidskunsten inntar kirkene. Bare i domkirken kan man se verk fra syv kunstnere.

Erkeengelen

Ulf Nilsen er en av kunstnerne som både er representert på Haugars utstilling Metafysica og i kirken. To år er gått siden han for første gang klatret den bratte tårntrappen i Tønsberg domkirke. Tårnrommet var da i bruk som lager. I rotet så han muligheter. Han hadde hørt om Mikkelsberget (bedre kjent som Slottsfjellet) og at det snart er St Mikaels messe eller Mikkelsmess.
– Alt falt på plass, sier han og legger hånden i en vindusnisje der en speilflate er skåret til for, som han sier, å hente himmelen ned. Foran det store tårnvinduet har han plassert et bord og en stol, begge også utstyrt med speilflater. Ut av rotet har kunstneren innredet erkeengelens arbeidsværelse med utsikt til byen.
Linotrykk er en teknikk han nå har brukt for første gang i framstillingen av en såret engel. Ved en vegg er det plassert et alterbord. Bildene der er verk han har prøvd i ulike utstillinger uten å få dem til å passe inn. I det nye Mikaelsrommet fant de sin plass.
– Plutselig så sang det, sier Nilsen.

Forløsning

Foran domkirkens alter er Hanne Rivrud samtidig i ferd med å vende en projektor mot himlingen. Videoen hun har laget viser en kvinne vri seg i gresset. Kunstneren er opptatt av hvordan undertrykte følelser kan forløses.
– Får man det til, kan det gi seg utslag i voldsomme fysiske reaksjoner som ristinger, brekninger eller gråt, sier hun.
Verket skal vises sammen med hard teknomusikk. Siden Domkirken har vide åpningstider, vil verket kunne oppleves utenom gudstjenestene.

---

Utstilling

• «Peregrinus: Kunst langs pilegrimsleden» omfatter fem kirker Botne, Borre, Nøtterøy og Larvik kirke samt Tønsberg domkirke  som åpnes for samtidskunst.
• 
  Navnet Peregrinus kommer av det latinske fremmed.
• På Haugar Vestfold Kunstmuseum vises utstillingen Metafysica som undersøker hvordan samtidskunsten reflekterer metafysiske spørsmål og forestillinger.
  Norske og internasjonale kunstnere deltar.
• Programmet strekker seg inn mot advent og i dem fem kirkene arrangeres det foruten messer også kunstnersamtaler, foredrag, performance, teateroppsetninger og konserter som skal omhandle troen og åndelighetens rom i dagens samfunn.
• I alt 43 arrangementer.

---

– Kan dette vises mens det feires nattverd?
– Når jeg selv går i kirken søker jeg et rom for kontemplasjon og vil være i fred. Da vil ikke jeg ønsket et slikt påtrengende arbeid, sier Rivrud.
Videoen skal også vises på kunstmuseet. Selv om verket ikke krever en religiøs lesning, synes Rivrud det er knyttet større spenning til å vise det i kirken.
– Jeg har selv brukt kirken mye for å være stille, gråte og tenne lys. For meg er kirken et helt unikt rom vi må verne om, sier hun.

Nord og sør

I Nøtterøy kirke er menighetsrådets leder Ellen Wisløff begeistret og lettet etter at høstens storsatsing kom i gang søndag. Under åpningen vekket kunsten stor nysgjerrighet og mange samtaler. Tre kunstnere er representert i kirken, og Wisløff synes de ulikartede verkene kommuniserer godt sammen og med kirkerommet. Siden menigheten for flere år siden ble invitert, har hun sammen med soknepresten deltatt i idémyldring og planlegging.
– Idéene har vi drøftet i menighetsrådet etter hvert. Vi ønsker å være en kulturkirke og er vant med utstillinger og konserter. De første tankene var luftige, men vi ville være med, sier Wisløff.
Kunstneren Sverre Bjertnæs har det siste halve året vært presentert med en stor utstilling på Haugar. Nå synes det som om to av hans verk nær sagt er kommet hjem. Wisløff åpner kirkedørene til den lyse middelalderkirken og på nordveggen henger maleriet Utdrivelsen fra paradis. På motsatt vegg er motivet Jesus på korset i regnbuens farger.

I kirken søker jeg et rom for kontemplasjon og vil være i fred. Da vil ikke jeg ønsket et slikt påtrengende arbeid.

—   Hanne Rivrud

Christian Houges fem bilder med miljøverneperspektiv viser blant annet en død svanes opphengte flukt, papegøyer i flammer og brannskadede rådyr. Wisløff ser ikke bort fra at noe må dekkes til ved begravelser.

Udødelig hår

Et hjørne framme i kirken er viet kunstneren Gelawesh Waledkhanis stillferdige verk Let My Heart Beat om den dødsdømte, kurdisk-iranske poeten, læreren, journalisten og aktivisten Farzad Kamangar (1978-2010). Etter 33 måneders fengsel og tortur ble han henrettet.

På en monter kan du lese sitater fra hans dagbok som ble smuglet ut av fengslet. Waledkhani har brodert sitatene med sitt eget hår på akvarellpapir. Hun har også brodert hans portrett, og man kan høre ham lese i opptak. Han mente det iranske regimet bruker religion som et middel, uavhengig hvilken religion man har, for å undertrykke menneskelige verdier.
– Jeg bruker min ytringsfrihet og formidler videre det han ikke hadde frihet til å si.Kamangar lever videre gjennom verket. Hår er udødelig materiale. Hans stemme er en av mange tusen undertryktes. Det var hans mål å nå ut i verden. Det synes jeg han har lykkes med, sier Waledkhani.

Under radaren

Tone Lyngstad Nyaas var kurator for Gloria Mundi og er kurator nå. Hun mener Peregrinus-prosjektet skaper en dialog mellom vår felles kulturarv, kirkerommet og samtidskunsten.
– Det er en utrolig berikende prosess som har gitt meg mer og mer interesse for kirkehistorie og den kulturarven kirken representerer. Jeg mener den arven har vært underkommunisert, sier hun.
– I hvilken grad reflekterer samtidskunsten metafysiske spørsmål?
– Kunstnere jobber med det, men jeg synes det har gått litt under radaren. Derfor er det ekstra interessant å lage en arena for kunstnere som jobber reflektert rundt temaene. Historier veves inn i hverandre, og det gir nye forbindelser som viser til det andelige og den religiøse lengselens ulike uttrykk, sier kuratoren.

Helt fra 2013 har hun vært med i en prosjektgruppe på tre som har utviklet Peregrinus sammen. Der har også kunstner Tollef Thorsnes, som også er dosent ved Universitetet i Sørøst- Norge,  og sokneprest Jan Terje Christoffersen deltatt.

–  Vi har gjennom utallige møter, kirkebesøk og diskusjoner utviklet et tverrinstitusjonelt samarbeid. Peregrinus er også forankret i et stort regionalt prosjekt med åpningen av pilgrimsleden gjennom Vestfold og Slottsfjellmuseets utstilling Lux om klosterordener og kirker i middelalderen, forteller Lyngstad Nyaas.