Fra utopi til maktparti

OSLO 21. august 1997: På et langbord sitter fem menn med en mikrofon foran seg. De representerer alle et lite parti: Rettferdighetspartiet, De Grønne, Naturlovpartiet og Fedrelandspartiet. Pressekonferansen de holder er et forsøk på å få slippe til i mediene med sin politikk.

Tre var kledd i hvitt, en i grønn skjorte – og én mann med brodert vest over en lyserød t-skjorte med påskriften «Bevar Svartlamoen». Den siste var Jan Bojer Vindheim, ivrig representant for Miljøpartiet De Grønne.

Brutt lydmuren

22 år senere er tre av partiene historie, men Miljøpartiet er større enn noensinne. Mandag kunne de juble over sitt beste valg. Med 6,8 prosent har de brutt lydmuren og får representasjon i kommuner og fylker over hele landet. I hovedstaden fikk de mer enn 15 prosent av stemmene.

– Nå er bare dere igjen av disse partiene. Hvorfor?

– Fordi vi har tatt tak i framtidas store spørsmål fra start. Alle partier innrømmer nå at vi har en klimakrise og en biomangfoldskrise. Men vi har et annet grunnlag for å ta den debatten, fordi vi har snakket om dette så lenge, sier Jan Bojer Vindheim.

Forut for sin tid

Partiet kom ikke inn på Stortinget i 1997. Bare uker etter pressekonferansen var nederlaget nok en gang et faktum. Først femten år senere kunne Rasmus Hansson innta maktens korridorer på Løvebakken som den første MDG-representanten på Stortinget.

Veien dit startet på et fjellhotell i Rondane 1988. Vindheim var ikke der, men var i stedet opptatt med å starte lokallag i Trondheim senere samme år.

Men Birte Simonsen var der. Hun er representant for MDG i Agder fylkesting, populær politiker i Kristiansand og talsperson for partiet nasjonalt gjennom flere perioder.

– Drømmen da vi stifta partiet var ikke å være perifere, men å ta makt med én gang. Vi tenkte jo at vi ville komme inn på Stortinget og få flertall i 1989. Det var en voldsom optimisme, vi tenkte alle satt og venta på et parti som vårt, og at med én gang vi stilte til valg ville vi få en omveltning i samfunnet. Det viste seg at det ikke var så mange som satt og venta på oss, sier Simonsen tørt.

Mange bekker små

Før MDG ble dannet hadde det i flere fylker og kommuner alt eksistert lokale, grønne lister – som By- og miljøvernlista i Kristiansand, der Simonsen sto til valg. Enkeltrepresentanter ble valgt inn, men det fantes ingen felles plattform, ikke noe enkelt parti.

LES VÅRT LANDS VALGOPPSUMMERING: Rødgrønn bølge og protestvind over landet

Flere steder fortsatte dette også etter at partiet var dannet – som i Asker. Der stilte Askers Grønne Venner til valg i 1995, som en protest mot det de anså som for ekspansiv utbygging i kommunen. Lista fikk inn fire representanter i kommunestyret både da og fire år senere. Artist Maj Britt Andersen var blant de fire som ble valgt inn i 1999.

– For meg handlet det om å ta vare på det grønne i bygda, og matjorda i Asker. Vi var ikke så bevisste på klimaendringene den gangen, sier hun i dag.

Lista av lokale entusiaster for bevaring av grøntområder og bedre miljø besto helt til 2015 – da gikk den formelt inn i Miljøpartiet de Grønne. Andersen er ikke aktiv der, men stilte på 22.-plass for partiet i 2017.

– MDG vil at ting skal skje veldig fort. Jeg kan skjønne at noen mister litt pusten. Men vi har dårlig tid, sier Andersen.

---

Miljøpartiet De Grønne

• • Miljøpartiet (MDG) ble stiftet i 1988
  • Nasjonale talspersoner: Une Aina Bastholm og Arild Hermstad
  • Fikk 6,8 prosents oppslutning ved årets valg. I Oslo fikk de 15 prosent.
  • Første valg 1989: 0,4 prosent
  • Partiet fikk mellom 0,1-0,6 prosent fram til valget i 2011. Da fikk de 1,3 prosent.
  • Ved å bikke én prosent ble de også egen kategori i gallupen.
  • I valgene siden har de fått denne oppslutningen: 2013 – 2,8 prosent, 2015 – 5,0 prosent, 2017 – 3,2 proseng og 2019 – 6,8 prosent.

---

Ung idealisme

Alt i 1990 sang hun om forsøpling av verdenshavene, og gjennom sangene hun sang for Blekkulf-klubben ble miljø- og klimaengasjementet vekket i en hel generasjon. Den gangen, som nå, var det barn og unge som frontet klima- og miljøkampen.

I dag er selve symbolet en svensk 16-åring.

– Fra begynnelsen på 2000-tallet har det kommet en ny giv i partiet, og det har strømmet inn medlemmer, spesielt ungdommer. Det er helt utrolig hvor mange dyktige ungdommer, og spesielt dyktige jenter, som kommer inn. Det er overveldende. Mange er inspirert av Greta Thunberg og klimastreikerne, sier Jan Bojer Vindheim.

Også Birte Simonsen er glad for at partiet er i vekst og på full fart oppover.

LES OGSÅ: «En viktig grunn til dette jordskjelvet er at mange velgere ønsker mer klimahandling»

– Du er ikke redd for at dere blir for «mainstream», at det rett og slett blir trendy å bli med, men politikkgrunnlaget vannes ut?

– Jeg syns de unge som kommer inn virker både seriøse og kunnskapsrike. Om det er noe jeg ikke er redd for er det «motegreier» og at vi skal bli mer overfladiske. Jeg er valgt inn i fylkestinget i Agder og har fått med meg Grønn Ungdom-lederen i fylket. Da får jeg kjørt meg, man blir fulgt med argusøyne av de unge. Jeg tror vi vil bli bedre og bedre, sier Simonsen.

Økologien i bunn

Vindheim og Simonsen beskriver en økologisk tankegang i bunn for partiet: Den handler om å forstå hvordan at alt henger sammen, men den omfatter også kritisk holdning til materialisme og forbruk i stedet for gjenbruk.

Målet, som MDG selv skriver i sitt prinsipprogram, er en livsstil som harmonerer bedre med naturens tålegrenser og økologien. Men tenker de nye medlemmene som kommer inn slik?

– Mange søker nå til MDG for klimasaken. Den krever at vi tenker mange generasjoner framover. Jeg har sittet i programarbeid med nye, unge personer og jeg opplever at de har en helhetstenkning som kan overføres til andre områder. Med solidaritetsbegrepet og den grønne forståelsen i bunn, sier Simonsen.

Vindheim beskriver bakgrunnen for partiet slik:

– Jeg er en gammel hippie, og til tross for alt det stygge som blir sagt om hippiene hadde de en del grunnleggende erkjennelser. For eksempel den om at mennesker er en del av en global helhet. Mennesket inngår som en del av livsløpet. Mange av de som har grunnlagt de grønne partiene har en bakgrunn fra hippiekulturen eller alternativmiljøene, sier han.

LES OGSÅ: MDG-leiar har tre forklaringar på suksessen
BERIT AALBORGS VALGKOMMENTAR: «Ap og Høyre forsto ikke styrken i de to store protestbevegelsene: Klima- og distriktsopprøret.»

Vindheim beskriver et miljø med mange akademikere, folk tilknyttet miljøet rundt universitet i Oslo. Mange av møtene ble holdt på Senter for miljø og utvikling sine lokaler.

Filosofen Arne Næss var en av dem som var tilstede der. Sammen med matematikeren og sosiologen Johan Galtung, var Næss en stor inspirasjon, hevder Vindheim.

– Galtung så at aksen blå/rød var utdatert. Den fungerer ikke fordi mye er likt med både blå og røde partier, de deler en vekstfilosofi. De vurderer ikke klima og miljø som sentrale felt. Da lanserte Galtung grått/grønt-aksen: Rødt og blått blir sammen grått. Den nye aksen har det grønne og det grå som ytterpunkt. Derfor kan du nettopp favne folk som kommer fra begge retninger, sier Simonsen.

De unge som kommer inn virker både seriøse og kunnskapsrike.

—   Birte Simonsen

Fjällräven til Riksdagen

Den grønne bevegelsen er en internasjonal bevegelse, og mange steder oppsto den også som en motreaksjon til 80-tallets forbruksfest og jappetid. I Tyskland ble Die Grünen grunnlagt i 1980, og kort tid senere ble grønne partier grunnlagt i flere land. Bak sto ofte idealister og aktivister.

I løpet av få år gikk flere av partiene fra å være små og litt annerledes til å bli en del av det politiske systemet. I Tyskland er De Grønne et stort parti som har sittet i regjering og er godt representert i Europaparlamentet. Også i Sverige har Miljöpartiet oppnådd suksess.
Simonsen husker første gang hun var på landsmøtet til Miljöpartiet i Sverige. Hun beskriver et møte der folk gikk rundt med Fjällräven-sekk og så ut som de kom rett fra skogen.

– Neste gang jeg var på landsmøtet deres gikk veldig mange rundt i dress. I mellomtiden hadde de kommet inn i Riksdagen, sier hun.

Grønt styringsparti

Nå har MDG selv begynt på samme reisen – fra et miniparti for entusiaster til et masseparti og det som flere omtaler som et «grønt styringsparti».

– Jeg synes ikke vi har mista noe på veien. Vi har gått gjennom både en konstruktiv og god utvikling, med viktig tilvekst av folk som har løfta partiet. Noen av de første som var med vil vel, hvis de skal være ærlige, si at vi har mista mye. De vil kanskje si at det ideologiske grunnlaget var mer fundamentalt den gang, at vi er blitt mer realpolitiske etterhvert. Men det tror jeg er nødvendig, sier Simonsen.

Simonsen sier det også internt er noen myter om hvordan MDG pleide å være, som i blant grenser til det komiske.

– Det finnes myter om den første tiden i partiet, som «vi satt i ring rundt bålet…» Jeg og Jan har ledd mye av dette. Første gang vi hadde landsmøte på hotell var i Kristiansand. Det var nesten umulig å få folk til å komme tidsnok til møtene, for det var så deilig med framsatt frokost. Før hadde vi gjort alt selv, vi hadde ligget på madrasser på gulvet og lagd all maten selv. Det er litt eksotisk å tenke på nå, sier hun.

DET ER LANGT DERFRA TIL PARTIETS HVERDAG I DAG: Slik kan Miljøpartiet bygge seg enda sterkere etter valgjubelen – for etterpå ruller millionene inn

Selv om partiet har utspring i et akademisk miljø, mener Simonsen de ikke er noe overklasseparti.

– Vi har som mål å være et folkeparti. Men mange av områdene vi slåss for har et tilsig av folk som arbeider med feltet. Vi har sikkert høyere grad av naturvitenskapelig orienterte folk. Nå som stemmetallet begynner å bli så høyt, ser det ut som om flere enn bare akademikere ønsker et grønt parti, sier hun.

Hva med fordeling? 

I høst har bompenge­debatten rast, og mange har pekt på bompenger som en ­usosial avgift som rammer helt vanlige folk og folk med dårlig råd.

MDG får kritikk for å glemme ­fordelingsperspektivet i miljøpolitikken.

– Hva tenker du om den kritikken, Vindheim – kan man være «grønn» uten å være solidarisk?

– Vi får ikke til de nødvendige tiltaka uten å tråkke noen på tærne. Det er ikke sånn at det bare er de rikeste som forurenser. Hele vårt samfunn er bygd på kontinuerlig og økende forbruk av begrensede ressurser, sier Jan Vindheim.

Mange av de som har grunnlagt de grønne partiene har en bakgrunn fra hippiekulturen eller alternativmiljøene.

—   Jan Bojer Vindheim, MDG

Simonsen mener det er lett å forstå mye av ­kritikken, men hun mener vi burde snu på det, og heller finne løsninger som svekker behovet for å kjøre langt i hverdagen.

– Det må være en stor politisk vilje til å sørge 
for at folk kan få barnehage, idrettsaktiviteter og annet i nærheten av der du bor. Må foreldre ­nødvendigvis ha barna i et idrettslag på andre ­siden av byen? Du må ha flere tiltak samtidig, som å ­prioriteres i barnehagen i din egen bydel, og så videre. Vi må gjøre andre tilretteleggelser som 
viser at vi skjønner problemstillingen, sier Birte Simonsen.