SE VALGRESULTATET DER DU BOR

Det mest paradoksale i denne valgkampen er at bompengeopprøret kan bli stående igjen som den store saken. Valg-­resultatet viser derimot at Bompengepartiet ikke ble et stort parti nasjonalt. De fikk til slutt 2,5 prosent på landsoversikten. Riktignok ga opprøret et politisk jordskjelv enkelte steder, slik som Bergen.

Ikke bredt opprør

Bompengesaken representerer derfor ikke den brede og folkelig ­bevegelsen, slik den ble omtalt av flere. Faktum er at den aldri ble mer enn en viktig lokalsak i enkelte kommuner.

Likevel skapte saken nesten regjeringskrise og gjorde at minst to partier vurderte å forlate regjeringen. Hovedgrunnen er misnøyen i Frp. Mange av ­deres egne mente de hadde mistet ­eierskap til en viktig sak.

Ernas klimasignal

Likevel fikk saken følger for styringspartiet Høyre. Grunnen er at Erna Solberg i praksis viste at bompengesaken var viktig for regjeringen.

Hennes prioriteringer gjorde at kravene fra ungdom som deltok i klimademonstrasjoner i praksis ble nedprioritert. Kravene fra bompengeaktivistene ble derimot løftet opp og fikk tydelige konsekvenser. Statsministeren var villig til å vrake en syv måneder gammel regjeringsavtale og presse Venstre på plass. Hennes ultimatum var at Venstre må aksepterte en bilpakke Frp kunne leve med.

LES OGSÅ: Alt om valget: Rødgrønn bølge og protestvind over landet

Klimasinne

Solberg trosset ikke bare Venstre, som nå har gjort et utrolig dårlig valg. Hun skapte åpenbart et sinne blant mange klimavelgere. Blant dem som opplever klimatrusselen overhengende fikk dette åpenbart en enorm mobiliserende kraft. Blant dem som stemte MDG, var det mange unge.

For selv om MDG har gjort det godt på målinger i flere måneder, fikk de velgertilsig under bompengekrisen i regjeringen utover sommeren. Det interessante er at MDG for alvor fikk et oppsving etter Solbergs ultimatum til Venstre.

Heller ikke Ap og Jonas Gahr Støre tok tydelig side for klimavelgerne. Riktignok kritiserte han regjeringens interne klima-­forlik. Men som flere andre parti-ledere virket han overrumplet over kraften i bompengeopprøret.

Det mange har omtalt som et protestvalg var i praksis et frustrasjonsvalg. Frustrasjon over å ikke nå fram med en dyp klimauro til politikerne som styrer landet. Men dette må også være dypt frustrerende for ungdomspartiene, og mange av dem som har jobbet for at de store partiene, skal ta klimakrisen og klimaendringene mer på alvor.

En klimagåte

Den store gåten er hvorfor de store styringspartiene ikke forsto hvor de virkelig store og folkelige opprørene kom. Både i klimasaken, men også det voksende distriktsopprøret.

Kanskje handlet dette om at disse opprørene har levd lenge. Det er vanskelig å beregne når en ulmebrann tar skikkelig fyr. Klima-­ saken har lenge vært et varslet opprør. Ungdomspartiene har i årevis presset sine egne moderpartier i ulike klimaspørsmål.

Det kan framstå som om de to store styringspartiene nærmest er blitt vaksinert mot ­klima- og distriktspolitisk kritikk. De har opplevd det før, og ikke tatt det på alvor. Kanskje trodde de at denne kritikken ikke ville ramme dem denne gangen heller. Derfor gjorde de ingen store endringer i politisk kurs.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: – KrF vil måtte legge om til en bredere profil for å klare seg

Distrikts-desperasjon

Både Høyre og Ap forsto trolig styrken i distriktsopprøret i siste delen av valgkampen. Men da hadde allerede Sp kapret de nordnorske stemmene og lå høyt på målinger landet rundt. Da var det for sent. Jonas Gahr Støre forsøkte med utspill om utredning av jernbaneutbygging i nord. Han reiste landet rundt, og besøkte mange småsteder i Nord-Norge. Men Trygve Slagsvold Vedum hadde allerede vært der og drukket kaffe med lokalbefolkningen.

Da NRK hadde partileder-­debatt sendte Høyre ut bønn til sine egne om å stemme fram andre dueller enn distrikts-­politikk, slik at Erna Solberg slapp å diskture dette temaet med Sps Trygve Slagsvold Vedum. Det viser hvor vanskelig dette temaet etter hvert ble for Høyre og Erna Solberg.

Styringspartienes fall

Nå er MDG og Sp blitt store og mektige i mange kommuner. Høyre og Ap har derimot falt ned som mellomstore partier. Det har gitt et jordskjelv over hele landet.

Men det kan også gi riks-­politiske konsekvenser. Hva som blir resultatet får vi ser fram til valget i 2021. Men det er ikke gitt at de store partiene greier å endre kurs. Store partier er brede koalisjoner. Slike har en tendens til å opprettholde det bestående. Dersom det skjer kan opprøret gi ytterligere vind i seilene til vinnerne i høstens valg.