Slik vurderer Vårt Land partilederdebatten

Før NRKs avsluttende partilederdebatt fredag kveld advarte programleder Fredrik Solvang om at avbrytelser og krangling var forbudt. Det skapte roligere temperatur når temaene var distrikter og helse, utdanning og skolevalg, integrering og matjord. Og det gjorde godt. De fleste tidligere debatter har vært kranglete og fulle av avbrytelser.

Strategien fredag kveld var tydelig: Å nå ut til kjernevelgerne med sine hovedbudskap.

Men flere av partilederne var tydelig slitne etter en lang valgkamp og slet med å komme i gang. Det står mye på spill i det som er siste politiske debatt før valglokalene åpner søndag og mandag.

Her er Vårt Lands vurdering av de ulike partitoppene: 

Erna Solberg (H)

Statsminister Erna Solberg har en stiv og nølende start på debatten, og hanker ikke inn nye stemmer med denne innsatsen, selv om kurven blir stigende utover i sendingen. Etter hvert er hun i sitt gamle ess.

I diskusjonen om fritt skolevalg er hun på sitt aller beste. Da framstår hun langt mer som en statskvinne, friere i formen og mer kommuniserende. Hun peker på at det går godt i store deler av Distrikts-Norge med lave ledighetstall og høy aktivitet. Derfor kunne hun avvise at tilstanden i norske distrikt er dårlig.

Det er ett ord som går igjen i mange av Solbergs innlegg. Hun snakker om kvalitet – i skole, i tilbudet fra norske kommuner og i fødetilbud. Dette er  hennes knep for å vise at Høyre sitter med makt og styrer Norge.

Men tidvis blir Høyre-lederen for detaljorientert og teknisk. Hun har en tendens til å bli ordrik og oppramsende når hun skal vise hva regjeringen får til.

Solbergs beste øyeblikk: Da hun beskyldte Sp-leder Vedum for å være «den største rådhus-vokteren, som slåss for rådhusene og rådmennene, ikke for tjenestene til folkene»

Jonas Gahr Støre (Ap)

Støre har to prosjekter: Å fortsette å male et bilde av et borgerlig kaos og å markere at Ap er det ansvarlige styringspartiet på venstresiden. Det lykkes han godt med. Han starter med et tydelig budskap til de fagfolkene som daglig står i de vanskelige situasjonene og tar de tunge løftene. Videre banker inn at regjeringen har skapt legekrise og fører en gjerrig sykehuspolitikk i distriktene. Støre er mer tydelig og hardtslående enn i tidligere debatter.

Nytt i denne debatten er at Støre også utfordrer Sp-samarbeidspartner Vedum. Han serverer en rappkjeftet «Du er ikke distriktenes mann i denne saken» når temaet blir pengebruken på Ullevål sykehus. Strategien er forståelig, fordi Ap ser ut til å miste mange velgere til Sp.

Støre lover å bevare høgskolen på Nesna og leverer flere andre distriktshilsener blant annet når han kaller regionreformen for et makkverk. Han er bedre enn Solberg til å appellere til følelser og holder fokuset på enkeltmennesket. Han oppleves også mindre belærende enn henne.

Støre trives bedre i debatter der formen er roligere og blir mer statsmannsaktig når han selv ikke blir bjeffete og avbryter.

Integreringsduellen med Siv Jensen har ingen klare vinnere, men Støre svarer greit for seg og får inn en finte om at kontantstøtten er den store elefanten integreringsdebatten.

Støres beste øyeblikk: «De som er i Snertingdal må dra til Gjøvik for å få dekning på mobilen».

Siv Jensen (Frp)

Siv Jensen har ikke sin beste debatt i kveld. Hun framstår litt ukomfortabel under store deler av debatten. Til tider virker hun mutt.

Integreringsduellen med Jonas Gahr Støre bør være hennes høydepunkt i debatten, men hun klarer ikke å få inn noen fulltreffere, slik vi husker fra tidligere debatter. Og hun lykkes dårlig med å sette Støre på plass, slik hun forsøkte. Det er sjelden å se Jensen framstå famlende, avhengig av manus, stotre og bli for detaljorientert. Hun klarer ikke å gjøre innvandringsdebatten til sin hjemmebane.

Overraskende nok var det under debatten om fritt skolevalg at Jensen glimtet mest til. Særlig da hun gikk ut mot de rødgrønne og sa at det ikke ville bli mindre frafall i skolen dersom elevene ikke får velge skole. Jensen får inn en finte mot Vedum under sykehusdebatten, ved å si at han gjør Ullevål sykehus til et sentraliseringspørsmål.

Jensens beste øyeblikk: Gjentar som i TV2-debatten tidligere denne uka: «Da du satt i regjering, sentraliserte du med begge hender, Vedum».

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Dette blir Vedums debatt. Han gjør de fleste av kveldens temaer til spørsmål om avstander mellom folk og makt, og er i aksjon under hele sendingen. Vedum eier distriktsdebatten uten at han blir så slagordpreget som han tidvis har vært i denne typen oppgjør.

Selv når temaet blir det nye opplegget for fritt skolevalg, døper Vedum det til «den der Oslo-modellen».

Sp-lederen er offensiv og som vanlig smilende overfor seerne også når han selv ikke er i ilden. Han trekker inn alvorlige miner i diskusjonen om helse i nord. Derimot virker han indignert over motstand og boring i spørsmålet om han vil opprettholde alle Nav-kontorene. Det er litt uvanlig å se ham såpass intens og konsentrert.

Vedums beste øyeblikk: I motangrep mot Siv Jensen sa han at «det var dere som la Rjukan sykehus ut på Finn» og beskyldte henne for å reise rundt som «gudmor for store og dyre nye fylkeshus».

Audun Lysbakken (SV)

Audun Lysbakken får dominere store deler av debatten. Han er oppglødd og angriper regjeringspartiene fra start til slutt. Han er blant kveldens beste debattanter og får i flere dueller vist fram brede deler av SVs politikk.

Han snakker om uro i nord og manglende politisk ansvar. Han er den som tydeligst arresterer regjeringen for nedleggelsen av studiestedet Nesna.

SV-lederen er flere ganger på ballen om profitt i velferden og den folkelige uroen han mener dette skaper. Til tross for flere gode debatter har han noen ganger virket masete og avbrytende. Det er han ikke i kveld. Han beskylder regjeringen for å «tjene seg rike på omsorgen for bestemødre og barnevernsbarn», noe som går rett hjem i hans velgergrupper.

Lysbakkens beste øyeblikk: «Det er fake news, Siv Jensen, å påstå at vi har foreslått loddtrekning i Oslo-skolen. Jeg syns du er uærlig, og det syns jeg du skal holde deg for god til».

Trine Skei Grande (V)

Trine Skei Grande virker noe utilpass og litt nervøs ved debattens start, men kommer seg etterhvert. Mye står nå på spill for Venstre, som har levd med krisemålinger store deler av valgkampen.

I distriktsdebatten slipper hun lite til. Men Grande får etter hvert sendt hilsener til grunnfjellet ved å trekke inn betydningen av den gode læreren og viktigheten av gründere og lokalt næringsliv. Da blomstrer hun opp og var langt mer tydelig og aktiv.

Hun kan tidvis snakke noe teknisk og innfløkt da hun forsvarer regjeringens løsninger, både om distriktspolitikk og fritt skolevalg. I den nye grønne partikonkurransen brukte hun sluttappellen til å minne om at Venstre har «vært miljøparti i 40 år».

Grandes beste øyeblikk: At Trygve Slagsvold Vedum har et kontinuerlig ordførerperspektiv på livet. «Rådhuset skal være et sted du ikke trenger å dra til, fordi tjenestene er så gode at du ikke trenger å klage på dem».

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Kjell Ingolf Ropstad har en vanskelig oppgave. I de første debattene i årets valgkamp var han nølende. I kveld er han god når han er på, men har får ordet lite. KrF-lederen er ikke på hjemmebane i kveldens temaer og får ingen dueller i kveld. Men han snakker til kjernevelgerne fra første stund om barnefamilier, lokalsykehus, fritidskort og rødgrønne nedleggelser av helsetilbud.

Han starter litt gutteaktig og sjarmerende, men blir etter hvert mer ujevn. De andre debattantene har mye å ta ham på og får inn flere stikk.

Det blir spontan latter både i sal og panel da han påstår at landbruk var et område som «KrF fikk kontroll på i regjering. Der KrF gjør en forskjell».

Ropstad blir veldig generell i flere av passasjene. Han får dårlig frem hvordan KrF er et annerledes borgerlig parti, gjentar ofte regjeringens politikk og blir i likhet med Grande litt teknisk når han forsvarer den. Sluttpoenget hans, at mange kommuner står i fare for å miste sin KrF-representant, kan nok mobilisere i kjerneområdene.

Ropstads beste øyeblikk: Ropstad mangler one-linere, men er på sitt beste når han snakker om det samfunnet han vil bygge, der folk stiller opp for hverandre og der familien blir styrket.

Une Aina Bastholm (MDG)

Une Aina Bastholm har debattens mest irrgrønne jakke og er den debattanten med en mest aktivistisk tilnærming, men hun er en troverdig aktivist. Hun har gjennom hele valgkampen vært trygg og entusiastisk i paneldebattene og ser ut til å trives i dette formatet.

Hennes budskap i distriktsdebatten er krystallklart: Det hjelper lite at statistikken innen helse er blitt litt bedre hvis enkeltpersoner i distriktet ikke er trygge på at de har tilgang på et godt helsetilbud i nærheten av der de bor.

Hun har fått mer selvsikkerhet også når hun ikke snakker om klima, og er tydelig om utdanning i distriktene. Fremstår med en selvsikkerhet også når hun ikke snakker om kjernesaken til partiet. Er hun litt bakpå i tema, tar hun det inn med engasjement.

Bastholms beste øyeblikk: «Du trenger ikke å ha født et barn selv, for å skjønne at det er farlig å ha lang vei til sykehuset. Da hjelper det ikke at statistikkene viser at det som oftest går bra».

Bjørnar Moxnes (R)

Moxnes får lite taletid i denne debatten og bruker den lite effektivt når han først har ordet. Han er bedre når han snakker om distrikt og sentralisering, der han kan angripe alle uten å stå til ansvar for noe, enn i utdanningsdebatten der budskapet blir ullent.

Kjernevelgerne får sitt når temaet blir fritt skolevalg når han trekker frem at karakterer går arv, at politikken skaper A- og B-skoler, og at det forsterker forskjellene gjennom skoleløpet.

Han er alvorlig litt energiløs og klarer ikke å markere avstand - heller ikke til partiene på venstresiden, fordi mye av det han sier, har allerede Audun Lysbakken sagt, men på en tydeligere måte.

Moxnes beste øyeblikk: «Fjellet Mannen raste i går, mandag vil oppslutningen til Erna rase».