Den nye olja

– Så vidt vi vet har ikke noe annet lagerbygg i verden samme sertifisering, sier Torbjørn Johannson med stolthet i stemmen.

ASKO-direktøren står foran et gigantisk lagerbygg som er i ferd med å reise seg i Sande i Vestfold, på en byggeplass som mest av alt minner om en steinrøys – noe den faktisk er. Da de skulle bygge, fikk de flere tilbud om andre tomter, men de ville ikke bygge på matjord. Valget falt på steinrøysa. Der vokser ASKOs nye sentrallager for Østlandet fram.

Fra utsiden ser det ut som et hvilket som helst annet lagerbygg. Men bygget som reiser seg er bedømt som «outstanding» på den internasjonale BREEAM-skalaen, verdens eldste og best kjente skala for miljøsertifisering.

Prosjekter sertifiseres Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier – for eksempel energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og forurensning.

Insekthage og solceller

I tillegg til svært strenge kriterier for selve byggeprosessen – blant annet til kjemikalier og avfall – gjelder sertifiseringa også det ferdige bygget. Som både skal ha solcellepaneler på taket og et sedumstak. Taket skal dekkes med gress, og materialet gjør at det blir både vannabsorberende og en insektshage.

Bygget skal være selvforsynt med fornybar energi. Inne på lageret foregår det meste automatisert, og alt i henhold til de nyeste miljø- og klimakravene. ASKO, som er grossist og frakter mat ut til alle Norgesgruppen-butikker i Norge, har hatt en ambisjon om å være klimanøytrale helt siden 2008.

– Vi visste ikke helt da hva vi gikk til, men nå har det gått litt sport i det.

– Vår filosofi er å støtte de som er ivrigst, i stedet for å prøve å dytte på de som ikke er så ivrige. De kommer som oftest etter, sier Johannson.

Mange av selskapets klimatiltak har kommet fra ildsjeler i egne rekker – som vindmølleparken i Rogaland.

Selskapets rekke av klimatiltak er mange: først å skifte ut alt fossilt drivstoff i bilene med biodrivstoff, deretter å skifte ut hele bilparken med elektriske og hydrogendrevne biler.

Jordvarmeanlegg for oppvarming.

Krav om plastkutt til leverandører.

Å bli helt selvforsynt med fornybar energi innen 2020.

En ny vind

Da de kom fram til klimanøytalitetskravet i 2008, var det nok en del ute i næringslivet og bransjen som tvilte. Men noe har skjedd, mener Johannson. Han opplever en helt ny interesse for klima- og miljøvennlige løsninger. Leverandører er nå ivrige på å komme i gang, heller enn å prøve å argumentere mot.

LES OGSÅ: I sin tekst om klodens framtid gjør paven det Gro Harlem Brundtland ikke klarte

Johannson er ikke den eneste som har dette inntrykket. Både klimaforskningsinstituttet Cicero og organisasjonen Zero sier næringslivet er mye mer interessert nå enn for noen år siden.

– Det er en erkjennelse av behovet og et ønske om å få det til. I tillegg får vi noe hjelp av markedet, ved at man har gjort fornybare løsninger stadig mer lønnsomme. Markedskreftene blir en del av driverne i riktig retning. I deler av økonomien skjer det nå, sier Zero-direktør Marius Holm.

Marked i bevegelse

Bedriften Borregaard, som i en årrekke har utviklet blant annet alternativer til olje basert på tømmer, merker en helt annen finansinteresse for det de driver med.

– Det som har vært veldig tydelig de siste to-tre-fire årene er at investor- og finansmarkedet har blitt interessert. Den endringa har vært veldig markant, sier samfunns- og kommunikasjonsdirektør Dag Arthur Aasbø.

Han sier flere store fond er mer interessert i bærekraft og grønne løsninger.

– De mener nok at langsiktig er det viktig å investere i noe som har framtida foran seg, ikke bak seg. Gruppa som har kommet kortest er faktisk kundene, Ifølge Aasbø – som for deres del stort sett er bedrifter.

Det er fremdeles pris som styrer for mange.

– På noen områder ser vi at kundesida også verdsetter en grønn profil, men det er nok kundegruppa som har kommet kortest, sier Aasbø – som trekker fram bioetanol basert på norske ressurser som noe kundene faktisk er villige til å betale for.

Oljeerstatning

Borregaard lager kjemiske løsninger og råmateriale som finnes i alt fra maling og byggemateriale til klær og kosmetikk – i tillegg til blant annet drivstoff basert på norsk trevare og restprodukter fra landbruket.

De er også en av svært få produsenter av vaniljesmak, vanilin, som bruker tømmer.

Rundt omkring i verden er det vanlige at det lages av olje.

– Mange tenker ikke over hvor mye vi har rundt oss som er basert på olje. Det er derfor Borregaard har blitt mer og mer interessant, produktene har blitt stadig mer avanserte. Vi er blitt mer aktuelle og har i større grad klart å konkurrere med oljebaserte produkter, sier Aasbø.

Og økonomien er helt sentral.

– Det er alltid noen idealister som kjøper grønt fordi det er grønt, men du får ikke noen stor vekst uten at det er snakk om gode produkter. Derfor satser vi også på forskning og utvikling, nettopp for å kunne kontinuerlig forbedre produktene våre. Det er en forutsetning for at dette skal bli lønnsom virksomhet, at du skaper verdi for kunden, sier han.

LES OGSÅ: Solen skinner på Kinas klimapolitikk

Mange tenker ikke over hvor mye vi har rundt oss som er basert på olje.

—   Dag Arthur Aasbø, Borregaard

Penger i kassa

Direktør Kristin Halvorsen i Cicero sier de merker en større interesse både fra bedrifter som vil ha råd for å bli mer klimavennlige og gjennom datterselskapet Cicero Shades of Green, som vurderer konkrete prosjekter på skala fra ikke grønt til lysegrønt, mellomgrønt og mørkegrønt.

Vurderingene gjør at prosjekter kan smykke seg med klimarangeringa og legge ut obligasjoner i prosjektene i banken.

Interessen er økende, melder både Halvorsen og Johannson – Norgesgruppen har selv benyttet seg av slike grønne obligasjoner.

Halvorsen mener næringslivet begynner å se at det lønner seg.

---

Klimatiltak i næringslivet

• Flere transportselskaper jobber med for eksempel elektrifisering av bilparken sin, å få mer varer over på gods eller å bytte ut bil med sykkel i bynære områder.
• Ny næring som bærekraftig kveiteoppdrett i landanlegg i Sogn. Teinene fylles med sjøvann og fisken vokser naturlig i løpet av fem år.
• Klimaregnskap og konkrete mål om for eksempel kutt i flyreiser, utskifting av plast og lignende tiltak.
• Stadig flere bedrifter gjenbruker varme eller produserer egen, fornybar energi til strøm og oppvarming.
• Flere bedrifter bytter ut emballasjen på sine produkter til mer miljøvennlige alternativer, for eksempel papp i stedet for plast.

---

– Det grønne skiftet kan ikke drives bare av idealisme, det må også drives av hva som er god forretning. Vi merker stor endring etter Paris-avtalen. Fordi investorene, alle bedriftene, vet hvilken retning vi skal i. Det er ingen tvil om at vi skal til et lavutslippssamfunn, spørsmålet er hvor raskt. Så de konkurrerer også seg i mellom, sier hun.

Johannson i ASKO bedyrer at klimasatsinga primært er drevet av engasjement.

– En del av dette er ikke lønnsomt, særlig på kort sikt. Vi jobber slik fordi vi lever i et flott land med fint klima, og vil gjøre noe for dem som kommer etter oss, sier Johannson, som likevel bekrefter at det også ligger økonomiske vurderinger til grunn.

– Vi tror morgendagens forbrukere vil være mer opptatt av bærekraft. Dessuten ser vi at grønne anbud kan være både et konkurransefortrinn og rekrutteringsfortrinn. Det blir lettere å få ekstra mye god arbeidskraft, ungdom er engasjert i klima- og miljøsaken, sier han.

LES OGSÅ: De heller blod i gatene utenfor statsministerens kontor og aksjonerer inne i Stortingsbygningen for klima

På tallerkenen

Klimaekspertene omtaler endringene som det grønne skiftet. Marius Holm kaller det en endring «fra fossilt til utslippsfritt som skjer i form av teknologiendring, markedsendring, politisk endring og holdningsendring hos svært mange mennesker.» Halvorsen peker på en vridning i økonomien fra olje og gass til et lavutslippssamfunn.

Men også forbrukerne må endre sine vaner. Det vil Orklas tørrmatmerke Toro bidra til, ifølge kommunikasjonssjef Johanne Kjus.

Derfor innfører de klimamerking – først på suppene, så grytene og etter hvert annen ferdigmat.

– Resonnementet er at vi vet at en normal middagsporsjon har et CO2-avtrykk på 1,6 kilogram CO2-ekvivalenter, sier hun. En middag med lavt klimaavtrykk er under halvparten av dette, slik de definerer det. Det er det svenske forskningsinsituttet RISE som har regnet på forskjellige retters avtrykk.

Det er en stor jobb, men det er viktig at den er gjort godt og nøye.

—   Johanne Kjuus, Toro

– Vi regner på alt. Vi regner på innhøsting av råvaren og produksjonen, hele transporten til vår fabrikk, prosessering og også det du skal ha i. Det er en stor jobb, men det er viktig at den er gjort godt og nøye, sier Kjuus, som sier selskapet også skal komme med tips på pakka til vegetariske alternativer dersom oppskriften innebærer at du tilsetter kjøtt.

Målet er å få forbrukerne til å velge litt sunnere og tenke over klimaavtrykket fra maten de spiser. Samtidig har selskapet lært utrolig mye som de vil bruke videre, ifølge Kjuus – blant annet at suppene tørkes ved hjelp av kull. Dermed blir det også mulig for dem å ta interne grep.

Etter olja

Alle Vårt Land snakker med er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet: et samfunn der motoren i økonomien er fornybar. Da melder spørsmålet seg: hva skal vi leve av etter olja?

– Hva Norge skal leve av etter olja finnes det nok en million forslag til. Egentlig er det svaret helt riktig – én million forskjellige ting. Man gjør gjerne narr av dem som peker på konkrete ting som det vi skal leve av etter olja, men summen gir mening. De fleste land som gjør det bra økonomisk har levd av flere ting. Som Sverige, sier Holm.

Han mener Norge vil klare seg gjennom omstillinga om man aktivt går inn for å utkonkurrere olja – og kunne stable på beina nye industrier. Cicero-direktør Halvorsen mener omstillinga vil komme før eller senere, uansett.

– Dette forstår næringslivet selv?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det er kanskje den største utfordringa for både norsk økonomi og politiske myndigheter, at den omstillingen går for treigt.

På Borregaard lever de godt uten oljeavhengighet.

– Hele verden er avhengig av olje på en eller annen måte. Men vårt grunnkonsept er å bruke et naturlig råstoff. En stor del av energiforsyninga vår er ikke oljebasert. Og produktene vi lager kan erstatte olje. Det er grunnkonseptet. Om oljeprisene går opp eller ned har ikke så mye å si for oss, sier Aasbø.

LES OGSÅ: Christine er en av de første i Norge som tester et klimavennlig fly

LES OGSÅ: Klimakrisa­ gjev unge ­psykiske ­lidingar