Solen skinner på Kinas klimapolitikk

En åsrygg dekket av solcellepaneler er bildet på et nytt og grønnere Kina i emning. Verdens desidert største utslippsnasjon av klimagasser satser tungt på fornybarsamfunnet.

Reportasje

Det kullfyrte Kina har gjort luften så helsefarlig at myndighetene har tatt drastiske grep for å sikre bedre oppvekstvilkår for kommende generasjoner. På få år er Kina blitt verdensledende i å utvikle solkraft og annen fornybar, fossilfri energi.

– Kinesiske myndigheter prioriterer miljøet høyt. Kina er nå i ferd med å etablere seg som et globalt foregangsland for det grønne skiftet, sier seniorforsker­ Gørild Heggelund ved Fridtjof Nansens Institutt.

I fjor økte Kina sin solcelle­kapasitet mer enn hele resten av verden til sammen. Landet er også ledende på vindkraft, og 40 prosent av verdens el­biler finnes i Kina.

Markant forbedring

Siden 1993 har Heggelund forsket på Kinas miljø-, energi- og klimapolitikk. Parallelt har hun kjent endringene på kroppen, etter å ha bodd 16 år i verdens mest folke­rike land:

– Det har skjedd en markant forbedring av luften i mange byer siden jeg kom til Beijing som klima­rådgiver for FN i 2009. I hovedstaden er for eksempel all bruk av kullfyrte kraftverk blitt forbudt, med en 20 prosents nedgang i partikkelforurensing på bare ett år. I stedet benyttes naturgass i økende grad som energi­kilde.

Tiltakene handler om liv og død, i et land der over 1,5 millioner dødsfall hvert år kan knyttes til luftforurensing.

Det handler også om å sikre befolkningens fortsatte tillit til myndighetene og kommunistpartiets makt­monopol.

– Både kinesiske medier og innbyggere setter miljøproblemer høyt på dagsorden, med krav og forventninger om en renere framtid, sier Heggelund.

Kina som motor

Kinas mål om 15 prosent ikke-fossil energi­ innen neste år, og 20 prosent innen 2030, ligger an til å bli overoppfylt.

Postdoktor Marius Korsnes ved NTNU i Trondheim tror Kina framover vil bli en motor i verdens overgang til fornybar energi.

Han sier det handler om en nødvendig omlegging både for landets energisikkerhet, og for å snu den giftige luftforurensingen, men også om myndigheter som ser store økonomiske vekstmuligheter på feltet globalt.

---

Kina

  • • Kina er en sosialistisk, enhetsstatlig folkerepublikk med rundt 1,4 milliarder innbyggere. Hovedstaden Beijing har rundt 21,5 millioner innbyggere.
  • • Kommunistpartiet har styrt landet siden 1947, og det finnes ingen reell opposisjon. Presidenten og statsministeren blir valgt på Den nasjonale folkekongressen, som er statens øverste organ.
  • • Nåværende president Xi Jinping er Kinas mektigste leder siden Mao. Han har vært leder for kommunistpartiet siden 2012 og president siden 2013. I fjor åpnet en grunnlovsendring for at Xi kan bli sittende også etter at hans andre periode utløper i 2023.
  • • Respekten for menneskerettighetene i Kina er liten. Kritikken retter seg særlig mot Kinas okkupasjon av Tibet, mot kravet om at Taiwan bør slutte seg til fastlandet, samt mot behandlingen av den muslimske minoriteten uigurene i regionen Xinjiang.
  • • Mangeårig ettbarnspolitikk for å begrense folkeveksten er myket opp, men har gitt Kina en aldrende befolkning. Den sterke og raske økonomiske veksten har ført til økende forskjeller mellom fattig og rik, og mellom by og land
  • Kilde: FN-sambandet

---

– Jeg er imponert over hvordan Kina har kombinert politiske virkemidler med nyskapende vilje til eksperimentering i utviklingen av fornybare energikilder som sol- og vindkraft. Kina er verdensledende på å teste ut tiltak lokalt i mindre skala, for så å legge full kraft bak å bygge en større industri når tiltakene er effektive og klimavennlige, sier Korsnes.

Presser prisene

NTNU-forskeren tok doktorgraden på havvind i Kina. Han sier at forskning og utvikling på både solkraft og vindkraft nærmest har eksplodert i Kina etter at de for noen år siden valgte å satse.

– Kina produserer vindkraftturbiner med en kvalitet på høyde med de beste i verden, og de lager de mest effektive solcellepanelene i verden. Det er Kinas store satsing på utvikling og produksjon av solcellepaneler som har ført til at prisene har stupt og gjort solkraft mye billigere de siste 10–15 årene, til beste for hele verden, sier Marius Korsnes.

Kina har en rekke store solkraftanlegg, inkludert den enorme 850 megawatt Longyangxia Dam-anlegget på det tibetanske platået, med sine fire millioner solcellepaneler.

Verdens største

Det største solanlegget i verden har kineserne bygget i Tengger-ørkenen, der kapasiteten er mer enn 1.500 megawatt. Det er større kapasitet enn Kvilldal kraftverk i Ulla-Førrevassdragene i Suldal, som er Norges største målt i installert effekt.

Kinesiske myndig- heter prioriterer miljøet høyt.

—   Gørild Heggelund, Fridtjof Nansens institutt

Kina har også bygget verdens største flytende solcelleanlegg, symbolsk nok på en kunstig innsjø i en tidligere kullgruve utenfor byen Suzhou, vest for Kinas største by Shanghai.

– Mange tror at Kina ­støtter utviklingen av fornybar energi­ ved å kaste store penge­beløp etter industrien. Det er langt fra riktig. Kineserne er veldig opptatt av å finne ut hva som er en riktig pris på kraften, og så gå inn med støtte som er såpass god at myndighetene ikke taper masse penger på det, men som samtidig er så god at det virker som et insentiv for industrien til å satse, sier postdoktor Marius Korsnes.

Dødelige hetebølger

Mislykkes verden i klimakampen, vil konsekvensene i Kina bli dramatiske. I fjor sommer advarte en rapport fra Massachusetts Institute of Technology om at dødelige hetebølger kan ramme den tett befolkede nordkinesiske sletten på en måte som gjør det umulig å overleve.

Hvis klimaoppvarmingen fortsetter, kan det mellom 2070 og 2100 utløse så ekstremt varme og fuktige hetebølger der at selv friske mennesker ikke vil kunne­ overleve mer enn seks timer i skyggen.

Det bor rundt 400 millioner mennesker i disse fruktbare ­områdene, hvorav en stor ­andel er bønder som ikke har alternativer til arbeid utendørs. Ifølge professor Elfaitih Eltahir som ­ledet studien, kan fortsatte­ klima­utslipp på dagens nivå dermed begrense mulighetene til fortsatt bosetning i de tettest befolkede områdene i verdens mest folkerike land.

Med sine 1,4 milliarder mennesker utgjør kinesere rundt 18 prosent av verdens befolkning. Alt som skjer med levestandarden til den jevne kineser, har dermed globale ringvirkninger

LES OGSÅ: Astmatiske Eira kan endelig puste fritt

Globale ringvirkninger

Myndighetene er klar over utfordringene og innførte i 2007 begrepet økologisk sivilisasjon, som handler om å skape en miljømessig bærekraftig velstandsvekst, uten enøyd fokus på økonomisk vekst.

Under president Xi Jinping har Kina satt seg som mål å nå et moderat velstående samfunn innen 2020, å nå en grunnleggende moderne økonomi og økologisk sivilisasjon innen 2035, og innen 2050 bli et velstående samfunn.

Satser på elbiler

Velstandsutviklingen betyr blant annet at den kinesiske bilparken vokser i raskt tempo. Dette blir prøvd holdt i sjakk av kvoter og lange­ køer for å få nye bensin- og diesel­biler.

I likhet med Norge har myndighetene satt inn tiltak så flere velger elbiler, men mye av den kinesiske elektrisiteten stammer fra kullkraftverk.

LES OGSÅ: De heller blod i gatene utenfor statsministerens kontor og aksjonerer inne i Stortingsbygningen for klima

– Kina er allerede verdens klart største elbilmarked. Myndighetene har satt inn gigantiske insentiver for å få opp innenlands produksjon av elbiler, og har fått så mange elbilfabrikker at det ligner en bobleaktig overetablering, sier forskningsleder Erik Figenbaum ved Transport­økonomisk Institutt (TØI).

Kineserne er allerede ledende på batteriteknologi- og produksjon, som er helt avgjørende for elbilutviklingen. Figenbaum sier at Kina også har ambisjoner om å bli en stor eksportør av elbiler. Landet har ikke kunnet konkurrere globalt for biler med komplisert forbrenningsmotor, men vil kunne makte det med den enklere teknologien i elbiler.

På norske veier

Seniorkonsulent Ståle Frydenlund i Elbilforeningen tror det bare er spørsmål om tid før kinesiske elbiler ruller i stort antall også på norske veier. Langt over 10.000 nordmenn står på venteliste for Byton M-Byte, en elektrisk SUV fullspekket med datateknologi, som er ventet på markedet i løpet av neste år.

– Vi kommer til å se mange mindre og billigere elbiler fra Kina på norske veier. Og i disse dager ruller de første elektriske vare­bilene fra Kina, Maxus, inn på det norske markedet, sier Frydelund.

Kina er dessuten totalt dominerende på elbussmarkedet, og bygger ut elektrifiserte hurtigtog og T-banesystemer i stor stil.

– Utvikling av kollektivtransporten greier likevel ikke å holde tritt med den raske urbaniseringen. Det er ikke uten grunn at 80 prosent av alle verdens elsykler selges i Kina, påpeker TØI-forsker Erik Figenbaum.

Støtter FNs klimapanel. Samtidig som tiltak for en renere luft er et motiv i seg selv, står Kinas politiske ledelse bak konklusjonene til FNs klimapanel om at menneskeskapte klimagassutslipp er vesentlig for den globale temperaturøkningen.

– Kan Kina ta ledelsen i den globale­ klima­kampen, etter at USAs president ­Donald Trump valgte å trekke seg fra ­Paris-avtalen?

– Kina er allerede en global leder innen fornybar, og er på vei til å bli det på andre klimaområder. De var en viktig pådriver for Parisavtalen, og vil fortsette arbeidet for å få den implementert. Selv om Kina ikke har tradisjon for å ta rollen som global spydspiss og leder, vil de være en aktiv partner med EU og andre som er interessert i framgang i klimakampen, sier seniorforsker Gørild Heggelund ved Fridtjof Nansens Institutt.

---

Kina og klima

  • 1. Kinas brutto nasjonalinntekt per innbygger er mindre enn en tredje­del av USAs, og fortsatt lever mange millioner i dyp fattigdom. Beijing planlegger fortsatt sterk velstandsvekst, noe som krever en kraftig omlegging til utslippsfri energibruk hvis CO2-utslippene skal ned.
  • 2. Fortsatt bygges nye kullkraftverk i høyt tempo i Kina. Likevel har kullets andel av energiproduksjonen gått ned fra 80 prosent i 2010 til 64 prosent i 2015, og andelen skal ned til 58 prosent innen neste år. Kina står nå for 35 prosent av verdens kapasitet på solkraft, og 32 prosent av verdens vindkraft.
  • 3. Som «verdens fabrikk» står Kina for rundt 35 prosent av den globale produksjonen av energiintensive varer. Målet er en omlegging til mer tjenester og hjemlig forbruk. Et raskt skifte til en tjenestebasert økonomi kan redusere energibruken tilsvarende Spanias årlige forbruk.
  • 4. Kina startet i 2013 Belt and Road-initiativet, der enorme investeringer skal bidra til utbygging av infrastruktur i 126 land. Disse landene (minus Kina) utgjør i dag 20 prosent av de globale klimagassutslippene. Dette kan øke dramatisk til to tredjedeler innen 2050, dersom ikke prosjektene blir gjennomført på en klimavennlig måte.
  • 5. I motsetning til USA står Kina ved sine forpliktelser i Parisavtalen fra 2015, som skal holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og helst under 1,5 grader. På G20-toppmøtet i Osaka i Japan i slutten av juni signaliserte president Xi Jinping (t.h.) at Kina vil trappe opp sine bidrag for å oppfylle Parisavtalen.

---

Fra ­nedsoting til grønt håp

Da NTNU-forsker Johan Hustad i 1995 første gang kom til Kina for å se nærmere på luftforurensing og muligheter for norsk industrisamarbeid, kunne han bare glemme å ta på seg hvit skjorte.

– Det var som å komme til et U-land, med lav forventet levealder, utbredt fattigdom og ekstrem forurensing. Under besøk i et distrikt med mye industri og kullkraftproduksjon ble en hvit skjortekrage skittengrå av sotpartikler i løpet av et par timer. Bak åpne togvogner med kulltransport stod støvskyen svart, sier professor Johan Hustad.

De påfølgende 24 årene har han sett en nærmest ekstrem forvandling i «Midtens rike». Det handler om en rask velstandvekst som har fått hundrevis av millioner kinesere ut av dyp fattigdom, og som har forandret kinesiske byer til det ugjenkjennelige.

Gjennomføringskraft

– Det er bygget opp enorme boligområder og byer i takt med urbaniseringen, samt en imponerende infrastruktur med et nett av motorveier og spor for høyhastighetstog. Slike raske endringer er mulig fordi myndighetenes gjennomføringskraft er så enorm, sier Hustad.

Det siste handler om store ressurser, et massivt hjemmemarked og et kommunistparti med maktmonopol som i liten grad trenger å skjele til kortsiktige løsninger for å vinne popularitet.

– Når myndighetene setter seg et mål, settes store ressurser inn for å oppnå raske resultater, konstaterer Hustad.

Samarbeider

Som direktør for NTNU Energi leder han et mer enn tiårig samarbeid med kinesiske forsknings- og utdanningsmiljøer, blant annet med to av Kinas absolutte toppuniversiteter. Han sier at kinesernes interesse for samarbeid er stor på områder som maritim sektor og fornybar energi, blant annet for utvikling av offshore flytende vindmølleparker, der Norge med Equinor i spissen, og forskningsmiljøene i Trondheim, er verdensledende.

Tidligere har mye kritikk vært rettet mot Kina for å kopiere og stjele vestlig teknologi.

– Nå er de langt mer ryddige og innstilt på å inngå lisensavtaler og samarbeid. Det åpner store muligheter også for norske forskningsmiljøer og bedrifter, blant annet i fornybarsektoren på verdens største marked, sier Hustad.

Han påpeker at det er nyttige kontaktpunkter for Norge når kinesere som er utdannet hos oss, får sentrale posisjoner i hjemlandets forskning og industri.

– Når myndighetene setter seg et mål, settes store ressurser inn for å oppnå raske resultater.

—   Johan Hustad

Grønn forskning

Da Hustad for noen uker siden var i Kina ble han igjen slått av hvor enormt trykk det er på «grønn» forskning og utvikling. I byen Nantong nord for Shanghai, med åtte millioner innbyggere, besøkte han et stort, nytt forsknings- og innovasjonssenter som aktivt tiltrekker seg innen- og utenlandske universiteter og ­bedrifter som utvikler miljøvennlig teknologi.

– Kina jobber systematisk for å tiltrekke seg kompetanse på internasjonalt høyt nivå, for å bygge opp sin egen kunnskapsbase. De er selv inne i skiftet til en mer miljøvennlig teknologi og økonomi, og har virkelig skjønt hvordan det globale markedet for dette vil vokse i tiårene framover. Kina kommer definitivt til å bli en stormakt i denne grønne satsingen innenfor energi og andre sektorer, sier Johan Hustad, ­direktør for NTNU Energi.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje