Den andre siden av Siri

– Jeg kan snakke på norsk om sokker. Og om mat, den slags ting, forklarer Siri Hustvedt på fin bergensdialekt.

Men hvis hun skal sitere den østerrikske filosofen Wittgenstein, slik hovedpersonen i Hustvedts siste roman gjør i affekt, i en tirade mot en hoven, mannlig professor, da gjør hun det på originalspråket.

Det knitrer i peisen inne i Aschehougvillaen på Frogner, selv om det er midt i juni. Herborg Kråkevik har nettopp vært innom for å spille inn en film i forbindelse med juleheftet sitt. Men nå krøller Siri Hustvedt føttene opp i en myk lenestol. Sokkene har en norsk venninne strikket til henne.