Nasjonalarven slår sprekker

40 millioner kroner skal sikre våre rundt 160 steinkirker fra middelalderen. – Beløpet mangler en null, sier kirkebyggvernerne Morten Stige og Ove Morten Berge.

Reportasje

Mange verdifulle kirker fra middelalderen står i små kommuner med trang økonomi. Det lovverket de er beskyttet av er i sterk forandring. Den norske kirke er så vidt i gang med å forberede seg. Kirkens kulturarvstrategi skal opp på Kirkemøtet først om to år. Kritisk vedlikehold av kirkene skriker ikke bare etter penger. Det mangler et lovverk og en strategi.

I en serie saker vil Vårt Land belyse hva som må til av penger, håndverk, byggematerialer og kulturminnevern for å sikre den nasjonale kulturarven som landets mange  kirkebygg representerer.

Strategi

Sivilarkitekt Ove Morten Berge er ansatt i Kirkerådet som seniorrådgiver for kirkebygg. Morten Stige hos Byantikvaren i Oslo er ekspert på steinkirker fra middelalderen og har etablert firmaet Fabrica kulturminnetjenester med vedlikehold av gamle steinbygg som spesialfelt.

Begge sitter i ei arbeidsgruppe som utreder Den norske kirkes kulturarvstrategi. De har valgt møtested ved Gamle Aker kirke for å vise at også hovedstadens eneste middelalderkirke også slår sprekker.

Fredag tar Stortinget sommerferie. Før den tid skal ny trossamfunnslov legges fram, bekrefter Barne- og familiedepartementet.

– Det verste som kan skje er at politikere tenker at nå er kirken skilt fra staten så nå må de klare seg selv. Vi må ta på alvor at denne arven er et felleseie, og den tanken må forankres både i og utenfor kirken, sier Morten Stige.

Ny lov før ferien

Da Vårt Land i fjor sommer presenterte syv av våre gildeste steinkirker, ble serien avsluttet med at kulturminister Trine Skei Grande i et intervju lovet å jobbe hardt for å sikre kirkearven. I dag står det 40 millioner ekstrakroner på en konto til vedlikehold og brannsikring av kirkene.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har ansvar for å legge fram ny lov der blant annet kirkeloven vil bli erstattet med en ny lov for tros- og livssynssamfunn. For noen uker siden sa Ropstad at departementet skal utarbeide en strategi for oppussing av kirkene. På spørsmål om hvor langt arbeidet er kommet, viste ministeren til det pågående lovarbeidet.

– Der er også framtidige finansieringsløsninger omtalt. Det er naturlig å se strategien for kirkebygg i denne sammenheng. Jeg tar sikte på å oversende lovproposisjonen til Stortinget før sommeren.

LES MER: Disse kan redde de gamle steinkirkene

---

Kirkevern

  • Riksantikvaren anslår at et bevaringsprogram for kirker bygd før 1650 vil koste tre milliarder kroner.
  • KAs tilstandsundersøkelse viser at det samlede vedlikeholdsetterslepet nå er omtrent på samme nivå som i 2013.
  • Det er middelalderkirkene i stein og 1700-tallskirkene som kommer dårligst ut når det gjelder tilstand på yttervegger, tak og tårn.
  • Over en tredjedel av disse kirkene har mindre bra eller dårlig tilstand.

---

– Når vil strategien foreligge og de 40 millioner kroner bli brukt?

– Når det gjelder bruk av de 20 mill. kronene som ligger i budsjettet for 2019 og de nye 20 mill. som kom i Revidert nasjonalbudsjett, så samarbeider vi med blant annet Den norske kirke, KA og Riksantikvaren om måten å benytte disse midlene på. Mitt ønske og min plan er at fordelingen skal gi et best mulig resultat for de viktigste kirkebyggene, svarer Ropstad.

«Kolla Sverige»

Både Berge og Stige viser gjerne til Sverige på spørsmål om hvordan de ser for seg et vern av den nasjonale arven kirkene utgjør. I Norge er 159 steinkirker og 28 stavkirker fredet.  De utgjør rundt 14 prosent av kirkebyggene. I Sverige er nesten ni av ti kirker fredet. Da kirke og stat skilte lag i år 2000, var avtalen klar: Svenska Kyrkan var sikret et årlig tilskudd for å ta vare på det som ble forstått som Sveriges største helhetlige kulturarv. Det statlige tilskuddet utgjør i underkant av en halv milliard kroner i året. For kirken er det et avgjørende bidrag. Det utgjør imidlertid bare en fjerdedel av de totale kostnadene for vedlikehold og investeringer. Det største bidraget kommer fra kirkens medlemmer gjennom kirkeskatten.

I Norge sier KA at kirkene trenger 12 milliarder og de få steinkirkene aleine kan trenge tre av milliardene. Kommunene bruker mellom 6-700 millioner kroner årlig på å vedlikeholde kirkene. Eksperter Vårt Land har snakket med, betegner 40 millioner som «et spytt i havet». De som vil være positive kaller det en god start.

– Hvor skal man begynne med 40 millioner?

– At selv det er et spørsmål er jo ille. Det er fint med 40, men det mangler en null, sier Morten Stige og Berge er enig.

ARTIKKELSERIE FRA VÅRT LAND: Våre skrøpelige steinkirker

Regnestykke

For å gjøre en tallstørrelse som 12 milliarder kroner begripelig, gjør de en luftig beregning: Staten gir et årlig bidrag på i en størrelsesorden som tilsvarer det svenske på rundt regnet en halv milliard. Legges det til de midlene kommunene bruker i dag, så tror de beløpet i løpet av noen år vil kunne summeres til ti milliarder. Men regnestykket baserer seg altså på å legge til en null til dagens ekstrabevilgning.

I høringsrunden til ny lov blir det lokale eierskapet til kirkene understreket av mange. Menigheten må sitte med ansvaret. Hvor og hvordan de skal søke kompetanse og midler er uklart. Ekspertisen fordeler seg på blant annet Riksantikvaren, Norsk institutt for kulturminneforskning, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, KA, hos de største kirkevergekontorene og kun én mann i Kirkerådet. Bare i denne saken er to statsråder navngitt. Miljøverndepartementet er et tredje mulig departement som kan bli sittende med et ansvar. Noen kaller det som nå pågår for en stollek der alle vil unngå å bli sittende med det tyngste økonomiske ansvaret.

---

Tidslinje

  • 2002 Stavkirkeprogram på 130 millioner kroner blir iverksatt for 28 stavkirker.
  • 2003 KA roper et kraftig varsku om et vedlikeholdsetterslep på 10-12 milliarder kroner i kirkene.
  • 2005 For å stimulere til istandsetting iverksettes en statlig rentekompensasjonsordning hvor kulturhistorisk verdifulle kirker prioriteres.
  • 2005-2009 Tilskuddsordningen fører til at forfallet bremses opp og tilstanden for kirkene blir noe bedre.
  • 2011 Riksrevisjonen konkluderer med at statens innsats for den kulturarven kirkebyggene representerer er for beskjeden og etterlyser statlige tiltak slik at byggene blir vedlikeholdt og sikret.
  • 2015 Stavkirkeprogrammet avsluttes. Stortinget vedtar å be regjeringen «utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker (...) og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå». I tillegg bes regjeringen «vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer etter inspirasjon fra Riksantikvarens Stavkirkeprogram (...)»
  • 2016 Regjeringen varsler Stortinget om mer tid til å utarbeide eventuelle statlige tiltak overfor kirkebygg.
  • 2017 Forslag til ny lov om trossamfunn inneholder ingen spesielle tiltak eller ordninger fra statens side for sikring og bevaring av kirkebygg med store kulturminneverdier.

---

---

  • 2018 Rentekompensasjonsordningen avvikles.
  • 2018 Fra trontaledebatten 4. oktober: «Stortinget ber regjeringen innlede dialog med Den norske kirke, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, KS, relevante frivillige kulturminneorganisasjoner og andre interessenter hvordan en forsterket strategi for vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirker kan utformes.»

---

Het potet

Stige og Berge er enige om at situasjonen er kritisk.

– Får vi ikke på plass en tilskuddsordning nå, blir det mye vanskeligere å få den på plass etterpå. Passer vi ikke på ryker den erstatningen, da sitter kirkene igjen med veldig lite vern, sier Stige.

I tillegg til fredningen av de eldste kirkene, har seks av ti kirker status som listeførte. Det er en ordning som mister sin betydning fordi den kun er en avtale mellom statlige parter.

Når kirken ikke lenger er statlig, må det inn en annen løsning. Hvordan kirker vil bli omtalt i den nye loven og i kulturminnelov, plan og bygningslov og forskrifter er uvisst.

Verdig partner

Den norske kirke har nylig vedtatt at den må styrke sin kompetanse og kapasitet på kulturarvspørsmål. I neste møte i arbeidsgruppa skal de ta for seg spørsmålet hva den kirkelige kulturarven består av – kirkebyggene, inventaret og den immaterielle arven.

---

  • 2018 Ny KA-undersøkelse viser at vedlikeholdsetterslepet nå er omtrent på samme nivå som i 2013. Middelalderkirkene i stein og 1700-tallskirkene kommer dårligst ut når det gjelder tilstand på yttervegger, tak og tårn.
  • 2019 I revidert nasjonalbudsjett tilleggsbevilges 20 millioner kroner til sikring og vedlikehold av steinkirkene.
    Den såkalte «kirkevakta» lanseres av Riksantikvaren og KA (Arbeidsorganisasjon for kirkelige virksomheter) som vil prøve ut et nytt system for regelmessig tilsyn og vedlikehold av kirker.

---

– Er ikke den definert gjennom kulturminneloven?

– Det er finessen – den er definert der, men hvordan kan kirken gjøre den til sin egen? Hvilke verdier vil man da vektlegge og hvilke vil man nedtone? sier Stige.

Målet er at kirken må bli det de kaller «en verdig diskusjonspartner» for Riksantikvaren i spørsmål om hvordan kulturminner best bevares.

– Det er et kulturspørsmål hvor kulturverdiene henger sammen med funksjonsverdier og bruksverdier. Det er og vil sikkert forbli en diskusjon. I den må kirken være en verdig partner, sier Ove Morten Berge.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje