Generasjonskløften som forsvant

Det er søndag ettermiddag. I Storsalen menighet er det musikk på anlegget og dempet belysning mens salen begynner å fylle seg opp. På plattformen gjør et band med voksne og et kor med barn og ungdom seg klare til å synge. I benkeradene sitter unge og voksne side om side.

– Istedenfor å sende barn ut til en egen gudstjeneste, er det bra at vi foreldre kan trøkke til og lage et skikkelig godt opplegg sammen med dem, sier Bernt Rune Stray.

Han spiller gitar i bandet og deltar på gudstjenesten sammen med sønnen David (12). Det er pinse og David skal lede en «kahoot»-quiz om Den hellige ånd, som i gudstjenesteliturgien er plassert rett etter de mer tradisjonelle leddene «kyrie» og «gloria» – og før andakt, nattverd og velsignelse. Mellom alt dette er det filminnslag og musikk fremført av Oslo Soul Children.

– Dette er gøy å være med på – bedre enn en vanlig gudstjeneste, sier David.

– Jeg liker at talene setter dagliglivet i perspektiv, sier Sebastian Eriksen (14).

Samler generasjoner

Et år etter oppstarten holdes gudstjenesten til Soul Church Storsalen månedlig. Alt fra musikk og møteledelse, til forkynnelse, bønn og nattverdsutdeling blir både planlagt og gjennomført av foreldre og barna deres – de fleste mellom 8 og 18 år.

– Det har vært et eller annet i bevegelse i forholdet mellom generasjoner, sier Knut Tveitereid, som er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen og som også har lang fartstid som ungdomsprest.

– Vi har spurt: Er det mulig at ungdom og voksne kan feire gudstjeneste sammen?

I et par år har han vært med på å utvikle den nye gudstjenesten, som et samarbeid mellom Oslo Soul Children og Storsalen menighet. Nå har konseptet spredt seg til flere andre byer.

– Vi er i oppstarten, men ser at det kanskje er noe i dette. Noen ganger er det foreldre som trekker med seg ungdom til Storsalen, men vi ser også det motsatte – at ungdom trekker med seg sine foreldre.

På mange måter er Soul Church en respons på utviklingen i samfunnet. Tveitereid viser til at forholdet mellom tenåringer og foreldregenerasjonen har endret seg.

– Voksne har, mer enn tidligere, begynt å søke de unge. Unge har begynt å søke de voksne. Det er ikke lenger slik at den perfekte kveld for en ungdom er å være borte hjemmefra. Det er selvsagt forskjell fra person til person og familie til familie. Men at det finnes et større ønske hos unge om kontakt med eldre – og det samme motsatt vei – enn da jeg var ung, det er helt sikkert, sier Tveitereid.

Soul Church er også et lavmælt opprør mot en grunnleggende forestilling i mange kirker: At ungdom helst vil være for seg selv med sin egen forsamling i kirken, adskilt fra den voksne forsamlingen. Siden 60-tallet har dette vært den dominerende modellen for ungdomsarbeid.

– Jeg tror på et mangfold av ulike ungdomsarbeid. Samtidig tror jeg alle som er glad i ungdom kan la seg utfordre av dette: Er et av de underliggende premissene for kristent ungdomsarbeid i ferd med å endre seg? Ser vi konturene av det som kan bli en ny type arbeid?

Generasjonskløfta har nok ikke helt forsvunnet, men den er betydelig mindre enn på 80-tallet.

—   Viggo Jan Vestel

Endringer i ungdomskultur

Viggo Jan Vestel er ungdomsforsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. Han blir ikke overrasket over å høre om ungdom som drar med seg foreldrene sine på gudstjeneste.

– Jeg synes ikke det er så veldig rart, på bakgrunn av den utviklingen vi har sett. Det speiler at generasjonskløfta har blitt mindre, sier han.

– Hva forteller det deg om forholdet mellom generasjoner i dag?

– Det sier noe om at foreldre og barn har en helt annen type relasjon og at de kan kommunisere bra med hverandre. Religion er en viktig og dyptgående ting for noen. Det at man kan dele det med foreldrene sine høres fint ut.

På 70-tallet hadde Vestel skjegg, hår nedover skuldrene og gikk i en lang militærfrakk han rappet fra faren sin. Han så seg selv som del av en motkultur til det bestående samfunnet.

– Voksne folk rev seg i håret over at gutter gikk med langt hår. Bruk av rusmidler, seksuelle relasjoner, kvinnefrigjøring og ikke minst musikken var en viktig del av generasjonskløften. Man kunne merke det bare ved å gå i gatene, der så man tydelig hvem som tilhørte de ulike generasjonene.

Nå har ungdom blitt mindre opprørske. Man har lenge sett en «skikkelighetstrend», forklarer Vestel.

I 2014 publiserte han forskningsartikkelen «Generasjonskløfta som forsvant» sammen med Tormod Øia. Den tok utgangspunkt i undersøkelsene Ung i Oslo, som ble gjennomført i 1996, 2006 og 2012. I denne perioden så de en tydelig nedgang i bruk av rusmidler, mindre småkriminalitet og høyere trivsel i skolen. Ungdom brukte mer tid hjemme med foreldrene, og var i det hele mer fornøyd med foreldrene sine enn tidligere generasjoner har vært.

Konklusjonen til Øya og Vestel ble at bildet av ungdom som opprørske og i konflikt med voksne ikke lenger stemte.

– Det var overraskende å se. Generasjonskløfta har nok ikke helt forsvunnet, men den er betydelig mindre enn på 80-tallet.

De siste årene har det vært en liten økning i småkriminalitet og bruk av rusmidler blant ungdom.

– Men det er ikke store endringer. I det store og hele har tendensen fortsatt.

Mindre forskjeller

Hva har skjedd? Vestel og Øya peker på flere utviklingstrekk. Blant annet har både ungdomsrollen og voksenrollen forandret seg. Familien er viktigere enn før.

– Verden er blitt mer kompleks med raske endringer. Terroraksjoner og fremvekst av radikale grupper gjør at ting blir urolig. Selv om det alltid vil være friksjoner mellom generasjoner så er det store bildet at familien er en trygg øy, noe å vende tilbake til og holde fast ved.

---

Generasjonskløfta som forsvant

• Begrepet «generasjonskløft» ble lansert i 1970. Den gang ble det brukt for å beskrive den økende avstanden mellom unge og voksne.
• I 2012 meldte ungdomsforskerne Tormod Øia og Viggo Vestel at generasjonskløfta var blitt betydelig mindre.
• Undersøkelsene Ung i Oslo, som ble gjennomført i 1996, 2006 og 2012, viste en tydelig nedgang i bruk av rusmidler, mindre småkriminalitet og høyere trivsel i skolen.
• Ungdom har blitt mer hjemmekjære. Andelen som minst en dag den siste uken var sammen med mor og far hele kvelden økte fra 76 prosent i 1996 til 90 prosent i 2012 og 2018.
• I 2018 oppga 71 prosent av Oslo-ungdommen at de er fornøyd foreldrene sine.
• 
  KILDE: Tidsskrift for ungdomsforskning / Ung i Oslo 2018. NOVA Rapport 6/18. Oslo: NOVA

---

Det er heller ikke like store forskjeller mellom unge og voksne når det gjelder musikk- og klesstil.

– Det som før var fremmed for mange i den eldre generasjonen er ikke lenger så fremmed. Nå er det nesten mer vanlig at voksne går med uformelle klær under store begivenheter enn at ungdom gjør det.

I mange år har det nærmest vært en forventning om at ungdom skal gjøre opprør, skille seg ut og finne på rare ting. Etter foredrag har eldre folk ofte spurt Vestel om det ikke er litt trist at dagens ungdom har så lite futt.

– Det sier litt om hvordan en del henger igjen i oppfatningen av ungdom.

Ungdomsarbeidets historie

Mens kirken snart har eksistert i 2000 år stammer konseptet «kristent ungdomsarbeid» fra 1950-tallet. Da vokste det for første gang fram en distinkt ungdomskultur. Ungdom fikk sine egne filmer, en egen musikk- og klesstil – de ble en egen kommersiell målgruppe i det nye konsumersamfunnet. Siden den gang har ungdomsarbeid vært en av de store trendene i europeiske og amerikanske kirker.

– Kirken har fulgt fremveksten av ungdomskultur med å si at ungdom får holde på med sine ting adskilt fra «voksenkirka», sier Knut Tveitereid.

Den rådende strategien har handlet om å gi ungdom et eget tilbud i kirken. Man har gjerne hatt et eget ungdomslokale, en egen dag for ungdomsmøter, egne ledere, sanger og bøker – alt rettet mot ungdom.

– I denne modellen er kontakten mellom ungdoms- og voksenkirka sparsommelig. I praksis ledes ungdomsarbeidet av en stakkars ungdomsleder og tre ihuga foreldre. Ungdomslederen står i en spagat og argumenterer på den ene siden til ungdommene om at det finnes noe som heter kirke og gudstjeneste. Til kirkens fellesskap argumenterer ungdomslederen for at det finnes noe som heter ungdomsarbeid, sier Tveitereid.

Var det større behov for å gi ungdom et eget tilbud da generasjonskløften var på sitt største?

Gap mellom generasjoner

I 1970 var Arnold Børud 22 år gammel og hadde nylig bosatt seg i Hamar for å studere på lærerskolen. Det var en tid der unge gjorde opprør mot det etablerte, mens voksne ristet på hodet over ungdommenes klesdrakt, musikkstil og livsførsel. Børud ble «headhuntet» av KFUK-KFUM for å jobbe som ungdomsarbeider med ansvar for ungdomsklubben Forum 1 og koret Praising. Det skjedde parallelt med at den såkalte Jesusvekkelsen kom til Norge – og til Hamar.

– Det tok helt av og hundrevis av ungdommer ble involvert i det som skjedde. Ungdomskulturen i kirka var nok mer frilynt enn det som fantes der fra før, selv om det absolutt fantes prester og biskoper som var positive til utviklingen, forteller Børud.

Samtidig var det voksne som bekymret seg for utviklingen. Mange unge ble svært ivrige, noen begynte å tale i tunger. Etter hvert gikk det rykter om at ungdommer i kirken ble døpt med troendes dåp, også kalt «voksendåp».

– Da rant begeret over for en del av den forrige generasjonen. Det ble satt i direkte forbindelse med meg, siden jeg selv var troende døpt. For noen ble det kanskje en mulighet til å kvitte seg med et problem, forteller Børud.

Han mistet jobben i KFUK-KFUM og startet i stedet et tverrkirkelig ungdomskor med øvingslokale i pinsemenigheten Filadelfia Hamar. Siden har han ledet en rekke musikkprosjekter i kristne miljøer. Når han ser tilbake er det mye som har forandret seg i kirken.

– Det var nok en generasjonskløft på den tiden - definitivt. Sammenliknet med vår tid er det som natt og dag.

– Hva er forskjellen?

– Den gang kunne man reagere negativt på noe så banalt som at man kom i jeans på en formiddagsgudstjeneste. Nå er det så fjernt at det høres helt dustete ut, sier Børud.

– Hvor viktig tenker du det er med egne ungdomssamlinger?

– Det er viktig. Men det må være kombinert med møter på tvers av generasjonsgrenser. Hvis ikke driver man på hver sin tue, uten å forstå hverandre.

På ferie med foreldre

Det har vært en enorm pågang til Kristen Idrettskontakt (KRIK) sine familieleirer de seneste årene, forteller familiekoordinator Per Ove Malmin. Til 14 ulike familieleirer kommer 3200 deltakere. Deltakerne er familier med barn fra 0-18 år. Til forskjell fra andre KRIK-arrangementer er det ikke unge, kule ungdomsledere som står i bresjen for opplegget, men foreldrene selv.

– Vi har spurt oss selv om vi burde hente inn unge ledere, siden det er vanlig at ungdomsarbeid styres av ungdom. Men det har fungert godt med voksne ledere, og vi har begynt å se det verdifulle med det, sier Malmin.

På leirene er det egne samlinger for ulike alderstrinn, men også felles idrettsaktiviteter og møter på tvers av generasjoner. Malmin opplever en utvikling i forholdet mellom ungdom og foreldre.

– Vi merker at de har et bedre og nærmere forhold til foreldrene sine. Det overrasker meg at det går greit for en 17-åring å ha mamma eller pappa som leder. Ikke bare går det greit, det er faktisk ønsket. At ungdom vil reise på ferie med foreldrene sine, det gjorde ikke vi da vi var unge – da skulle vi reise selv.

– Hvordan merker du at det er ønsket?

– Vi hadde merket det fort hvis det ikke var greit, hvis opplegget ble avvist eller motsagt av noen. Vi opplever heller at det blir verdsatt. Det er også skriftlige evalueringer etter leirene som viser at folk er positive til de voksne lederne.

For KRIK er det viktig at de voksne ikke står i veien for ungt engasjement. Men så langt har de opplevd kontakten på tvers av generasjoner som noe positivt.

– Jeg tror alle generasjoner har noe å lære av hverandre. Det oppleves godt, fint og riktig å være sammen på tvers. Det opprøret som var mer tydelig før i tiden er kanskje ikke lenger så nødvendig.

Jeg håper at det blir vanskelig å si hva som egentlig er ungdomsarbeid og hva som er gudstjeneste i fremtiden.

—   Knut Tveitereid

Fremtidens ungdomsarbeid

I Soul Church Storsalen ser Knut Tveitereid flere fordeler med mer kontakt mellom unge og voksne.

– I den unge ser den eldre både sin historie og sin framtid: «Sånn var jeg og slik kommer verden til å bli.» I den eldre ser den unge både sin historie og sin framtid: «Sånn var verden før og slik kommer jeg til å bli.» Jeg tror det skjer noe eksistensielt viktig danningsmessig i interaksjonen mellom generasjoner.

– Trenger ikke ungdom en plass for seg selv?

– Det gjør de absolutt, og vi må ikke slutte å legge til rette for det. Jeg tror det kan være mye bra i å ha egne ungdomsarbeid også fremover. Men det skjer noe fundamentalt i forholdet mellom generasjoner som kommer til å prege hvordan vi tilrettelegger for kristent ungdomsarbeid, sier Tveitereid, som påpeker at Soul Church ikke er alene om å ta denne utviklingen på alvor. Også trosopplæringen i Den norske kirke har liknende elementer i seg.

– Hva tenker du utviklingen kan ha å si for ungdomsarbeid?

– Jeg vet ikke. Men i Soul Church prøver vi finne ut av om det kan være noe her. Finnes det en dynamikk mellom generasjonene som vi hittil har oversett eller undervurdert? Kanskje det ikke var tida for dette tidligere, men at det er det nå. Jeg har en fornemmelse av at dette kan hjelpe oss å være kirke fremover.

Det er selve strukturen han setter spørsmålstegn ved, der voksne ofte er en definert gruppe og ungdomsarbeid er en definert enhet.

– Jeg håper at det blir vanskelig å si hva som egentlig er ungdomsarbeid og hva som er gudstjeneste i fremtiden.

Selv har han fått et nytt perspektiv på relasjonen til ungdom. Etter mange år med generasjonskløft har voksne innarbeidet en forventning om at ungdom ikke ønsker kontakt med voksne, tror Tveitereid.

– Om det skulle vise seg å være humbug, alt dette med at generasjonskløfta er borte, så har det uansett vært en berikelse for meg, som pappa, far på et fotballag og voksen i et nabolag, å møte ungdom med en tanke om at «det kan godt hende de ønsker å ha kontakt med meg».

---

Soul Church

• En gudstjeneste for ungdom og deres familier og venner.
• Startet som et samarbeid mellom koret Oslo Soul Children og Storsalen menighet, men har spredt seg til flere byer.
• Gudstjenesten er blant annet utviklet av Knut Tveitereid, Ragnhild Hiis Ånestad og Bernt Rune Stray.
• Soul Children er en del av Acta, Normisjons barne- og ungdomsorganisasjon.

---