Den nye sannheten om Smiths venner

Mange mener at tilgivelsen og nåden var oversett i forkynnelsen. Så fant ledelsen noen gamle brev i en safe. Nå må fortellingen om den første tiden skrives om.

Reportasje

Fra den ellers livlige forsamlingen høres ikke et knyst når lyset i den enorme konferansesalen dempes og programmet begynner. På samme tid følger tusener av medlemmer oppmerksomt med gjennom trossamfunnets TV-kanal.

4.500 ungdommer fra hele verden er samlet til påskecamp på Oslofjord Convention Center med aktiviteter, trosoppbyggelse og fellesskap. De tilhører Brunstad Christian Church (BCC), av noen fortsatt kalt Smiths venner. Denne kvelden er helt spesiell.

Både i benkeradene og i hjemmene spørres det: Har vi fått presentert et riktig bilde av grunnleggeren vår? Nå skal de få svaret.

Skjulte brev

Smiths venner har fått kallenavnet sitt fra Johan Oscar Smith. Fra begynnelsen av 1900-tallet ledet han lekmannsbevegelsen som i dag teller 8.500 medlemmer i Norge og har spredt seg til 54 land.

Særpreget deres har blant annet vært overbevisningen om at den troende, ved å følge Jesu eksempel, har mulighet til å seire over synden i eget liv – altså at det er fullt mulig å slutte å gjøre det man vet er galt.

Utbrytere fra trossamfunnet har lenge kritisert menigheten for en hard forkynnelse og for sosial kontroll. De siste årene har det imidlertid skjedd viktige endringer. Ledelsen har tatt et oppgjør med usunn praksis i fortiden. I høst innledet BCC samtaler med Norges Kristne Råd med tanke på fullt medlemskap.

Denne kvelden lanseres boken The Hidden Letters of Smith, med undertittelen 48 brev fra Johan O. Smith. Den tidligere utgaven J. O. Smiths etterlatte brev står allerede i bokhyllen til de fleste av medlemmene og har en viktig plass i menigheten. Nå viser det seg at den utgaven de hittil har kjent ble grundig redigert før utgivelsen for 70 år siden.

SE VIDEO: Utdrag fra filmen "The Hidden Letters of Smith". Vist under Brunstad Christian Church sin påskecamp for ungdom.

Hele brev ble utelatt, ord og uttrykk er endret og deler av tekstene fjernet. Hittil har dette vært ukjent for både medlemmer og ledelse.

– Det skal vi ha slutt på nå, sier Kåre Johan Smith.

Han er øverste leder for kirkesamfunnet og har bestemt at alle originalbrevene etter grunnleggeren skal utgis slik de faktisk var. På plattformen sitter han sammen med tidligere styremedlem Bernt Aksel Larsen, som fikk ideen om å publisere de originale brevene. Under kveldens lansering veksles det mellom samtaler med lederne på plattformen og filmklipp på skjermen med rekonstruksjoner fra Johan O. Smiths liv.

– Jeg tror det kan bli fabelaktig godt at vi lærer å kjenne Smith uten at det er redigert. Vi vil kjenne ham bedre enn de som levde da han levde, sier Smith.

Sammen med mange andre av vennene er han begeistret for oppdagelsen av de originale brevene. Men hva stod opprinnelig? Hvorfor ble de endret?

VÅRT LAND MENER: – Smiths venner kan gå fra å være et utskudd til å bli en kraft i Kirke-Norge

Nåden som forsvant

Det er sommer i 1905. Stortinget har erklært unionen med Sverige for oppløst, og forholdet landene imellom er anspent. Den 34 år gamle Johan Oscar Smith er kanonér i marinen og har ansvaret for krigsmateriellet på basen i Horten. Syv år tidligere omvendte han seg til Gud. Nå ønsker han at den yngre broren Aksel skal få del i den samme troen som han selv har. Den 25. juli skriver han et brev til sin bror med undervisning.

«Gud er en naadig og barmhjertig Gud», skriver Smith, før han utdyper hvordan Gud rettferdiggjør den ugudelige ved sin egen rettferdighet i Kristus. Han forteller at evangeliet ikke er å preke om synd, men å «pege paa det Guds lam, som bærer al verdens synd».

Den siste leddsetningen setter han en strek under. Kanskje for at broren skal vite nettopp dette – at Kristus er det uskyldige lammet som på korset tok et oppgjør med verdens synd.

Senere ble avsnittet fjernet. Hvorfor skjedde dette? Det kan ingen svare på i dag.

---

Brunstad Christian Church (BCC)

  • Brunstad Christian Church, tidligere kalt Den kristelige menighet, oppsto i Vestfold på begynnelsen av 1900-tallet.

  • Fikk sitt uoffisielle navn, Smiths Venner, etter stifteren Johan Oscar Smith.

  • I 1949 ble boken J.O. Smiths etterlatte brev utgitt. Denne bestod av nærmere 300 brev med undervisning og praktisk lære som Smith skrev til slektninger og medarbeidere. I brunstadsstiftelsens vedtekter står det at stiftelsen skal forvaltes etter Johan O. Smiths lære slik det fremkommer i brevene hans.

  • Inntil nylig har BCC trodd at denne boken inneholdt originale tekster som var språklig tilpasset. Nå viser det seg at brevene er grundig redigert. Blant annet er flere avsnitt og setninger om nåde og forsoning fjernet fra brevene.

---

Brevene ble bok

40 år etter at brevet ble skrevet er Smith død. Savnet er stort etter den modige lekforkynneren som etterfølgerne mente hadde en helt spesiell innsikt i Guds ord. Mye har skjedd. Smiths Venner har blitt et kirkesamfunn – riktig nok uregistrert – etter å ha startet som en bevegelse i nær kontakt med pinsevekkelsen og metodistkirken.

Nå har avstanden blitt stor. Smiths Venner ser på andre med skepsis og mener de legger for lite vekt på den troendes helliggjørelse – altså prosessen der man endrer livsførsel og strekker seg etter Guds fullkomne ideal. Andre kirker stirrer mistenksomt tilbake. Mange mener læren deres – særlig det de forkynner om Jesus – plasserer dem på utsiden av klassisk kristen tro.

For å bevare Smiths lære begynner menigheten å publisere brevene hans i menighetsbladet Skjulte Skatter. I 1949 utgis de i bokform. Men her mangler mye. Èn ting er at navn og steder til dels er anonymisert og at trivielle detaljer fra familiens hverdagsliv er utelatt. Men også viktige ord og begreper er endret. Og ett viktig tema har nærmest blitt strøket ut.

– Gledelig

– Da det gikk opp for oss at det var flere redaksjonelle endringer enn vi var klar over, brukte vi en god del tid på å kartlegge og analysere disse. Jeg tror alle som har hatt tilgang til dette materialet synes dette har vært utrolig interessant, forteller Mary Ditlefsen i Skjulte Skatters forlag.

Sammen med flere andre har hun gått gjennom og sortert brevene etter Smith. For to år siden ble de hentet ut av safen på Oslofjord Convention Center og sammenliknet med utgaven fra 1949.

– En del av det Smith skrev om Jesu forsoningsverk er redigert bort. Nå er det gledelig for oss å se at han skrev så mye om dette, sier Berit Hustad Nilsen.

Hun er styreleder i BCC og pressekontakt for kirkesamfunnet. Da de originale brevene ble hentet fram igjen var det ingen av de nålevende lederne som visste at Smith skrev denne typen utsagn:

«Du skal intet gjøre for at frelse faa.»

«Aanden overbeviser os om, at vi er fuldkommen retfærdige i Christus»

«Dersom vi ikke blev ganske retfærdige, saa vilde Kristi død være ufuldkommen.»

I enkelte brev er hele avsnitt om Guds nåde og forsoning fjernet.

– Når vi leser hele brevet i dag, skjønner jeg ikke helt hvordan man kunne forstå brevet uten at dette er med. Den fullstendige teksten gir et mer komplett bilde, sier Nilsen.

For henne er det ingen overraskelse at Johan O. Smith var opptatt av Guds nåde, siden han flere andre steder nevner Jesu forsoning.

– Men omfanget av endringene overrasker oss, sier hun.

– I ettertid kan vi si at arbeidet med bokutgivelsen kunne vært gjort mer profesjonelt med opplysninger om redigering og forkortelser.

Når det gjelder avsnittene som er tatt bort, tror hun det ble gjort for å unngå misforståelser om læren.

– Det kan være at man ønsket å fremheve betydningen av helliggjørelsen som en prosess. Men det er litt vanskelig å si når de som gjorde endringene ikke lever lenger, sier Nilsen.

– I ettertid kan vi si at arbeidet med bokutgivelsen kunne vært gjort mer profesjonelt med opplysninger om redigering og forkortelser.

—   Berit Hustad Nilsen, styreleder og pressekontakt i BCC

- Nedprioritert

Vårt Land har snakket med en rekke tidligere medlemmer av BCC og presentert dem for eksempler på det Smith opprinnelig skrev om nåde og forsoning.

– Det er oppsiktsvekkende og spennende, både i lys av at BCC ønsker å nærme seg de øvrige kirkesamfunnene i dialog, men også for det enkelte medlem av BCC. Her er det mye å oppdage som kan gi stor betydning for det personlige livet med Jesus, sier pastor Sigurd Bekkevold i pinsemenigheten Salt Bergen.

Både han og alle de andre tidligere medlemmene Vårt Land har snakket med forteller at denne delen av forkynnelsen har vært lite vektlagt.

– Nå er det lenge siden jeg var en del av BCC, men etter hva jeg har oppfattet har dette vært nedprioritert fordi man anså rettferdiggjørelse ved tro og syndenes forlatelse for basiskunnskap, og at forkynnelsen burde komme videre fra dette, sier Bekkevold.

– Tror du det har hatt betydning for forkynnelsen at dette har vært utelatt fra brevene hans?

– Det kan ha hatt betydning over tid. Når Guds kjærlighet, nåde og forsoningen i Kristus ikke får plass, er det lett at det Gud har gjort blir lite og det vi skal gjøre blir stort.

Etter oppveksten i BCC begynte Bekkevold å gå fast i et annet kirkesamfunn. Her fikk han høre regelmessig forkynnelse med Jesu frelsesverk i sentrum. Nå gleder han seg over at Smith har skrevet gode tekster om akkurat dette og at det har fått større plass i BCC.

– Jeg synes det er veldig positivt, og tror det vil kunne bringe liv, frihet og ny energi, og kanskje løfte mange byrder av. Det er ikke sånn at helliggjørelse og livet i Kristus er noe annet enn nåde og forsoning. Men ved å komme tilbake til dette i forkynnelsen får man også anledning til å utforske dybdene i alt dette.

Belastende forkynnelse

– At du på et punkt i livet skal begynne med blanke ark, men deretter sørge for at det ikke kommer flekker på det hvite arket, vil innebære at hver og en etter hvert må skjule flekkene og la være å snakke om dem. Jeg tenker det er en vei inn i et liv som blir tungt og ensomt, sier sier psykolog og PhD-kandidat Kari Halstensen ved Modum Bad.

Halstensen har erfaring fra å snakke med tidligere medlemmer av Smiths Venner, men har ikke selv studert forkynnelsen i menigheten. Når det blir stilt urealistiske krav til det å leve riktig, vil det gi psykisk belastning, forteller hun.

– En tydelig forkynnelse om at du kan bli tatt imot med dine feil ville endret vesentlig på dette og gjort det mulig å bearbeide ting som naturlig oppstår i et liv. Alt som hemmer muligheten til å si det som der er, vil være vanskelig for mennesker.

Hun synes det er fint at BCC nå publiserer alle de originale brevene, men ser ikke bort fra at dette kan være utfordrende for medlemmer.

– Hvis det som kommer frem i brevene forteller at de kunne levd med videre rammer istedenfor de trange rammene de faktisk har hatt, så vil det kunne utløse eksistensiell smerte. Det kan skje hvis mennesker har gjort livsvalg basert på forkynnelsen, og så får vite at ting som kunne hatt avgjørende betydning er holdt tilbake.

Samtlige av de tidligere medlemmene Vårt Land har snakket med mener det er oppsiktsvekkende at disse tekstene ble redigert bort. De mener dette viser en annen tone i grunnleggerens forkynnelse enn de selv har opplevd. Noen mener redigeringen er sterkt kritikkverdig. Har brevene rett og slett blitt forfalsket av senere ledere?

- Nærmer seg forfalskning

– Jeg vil være forsiktig med å si at det er historieforfalskning. Men når man tar bort noe som er relevant for læremessige spørsmål, da nærmer man seg det, sier historieprofessor Finn Erhard Johannessen ved Universitetet i Oslo.

Han har ikke selv undersøkt brevene etter Johan Oscar Smith, men får høre om endringene av Vårt Land.

– Er det endringer som er gjort med forsett eller har de vært klossete? Det må man vurdere. Hvis bare én type brev med én type innhold er borte, da tyder det på å være gjort med intensjon.

Å forkorte tekster som publiseres kan være legitimt, så lenge det opplyses om hva som er utelatt og man har gode grunner til å gjøre det, forklarer Johannessen, som synes det er fint at BCC velger å publisere den komplette samlingen i sin originalform.

– Jeg vil være forsiktig med å si at det er historieforfalskning. Men når man tar bort noe som er relevant for læremessige spørsmål, da nærmer man seg det

—   Historieprofessor Finn Erhard Johannessen ved Universitetet i Oslo.

Tvilsom grunn

– En av de mulige forklaringene er at redigeringene ble gjort fordi noe av innholdet kunne bli misforstått. Hva tenker du om en slik grunn?

– Det høres sannsynlig ut, men jeg synes ikke det gjør saken bedre. De som tar bort noe mener da at de vet best selv hvordan det skal forstås. Det gjør saken tvilsom.

Han sammenlikner med Bibelens brev fra Paulus og mener det ville vært «svært kritikkverdig dersom noen endret Paulus sine brev fordi det var noe de mislikte, eller noe som kunne misforstås».

– Da ville man hindret man folk i å gjøre opp sin egen mening.

Det er nettopp dette BCCs ledelse nå ønsker at medlemmene – og ikke minst den oppvoksende generasjonen – skal ha mulighet til. Det uttaler Kåre Johan Smith under presentasjonen av brevene.

Heller ikke han forstår vurderingene til de som redigerte brevene. Om tekstene der Johan Oscar Smith snakker om tilgivelse og forsoning, sier han følgende.

– Jeg skjønner ikke bæret av hvorfor det er tatt bort. Jeg tror det må være ungdommelig dumhet.

Andre kirker

Til sommeren blir avgjort om Johan Oscars Smiths menighet søker medlemskap i Norges Kristne Råd, noe de allerede har startet en prosess rundt. Er BCC i ferd med å nærme seg andre kristne kirker? I så fall kan det være et steg tilbake til opprinnelsen.

I originalbrevene kommer det tydelig fram at Smith hadde utstrakt kontakt med mange av datidens kristenledere. Fra 1908 beskrives et hjertelig møte mellom Smith og blant andre Erik Andersen Nordquelle, Laura Barratt, Agnes Thelle og Dagmar Gregersen.

Nordquelle er i dag kjent som grunnleggeren for De Frie Evangeliske Forsamlinger. Thelle og Gregersen skulle bli pinsebevegelsens første utsendte misjonærer, og Laura Barratts ektemann, Thomas Ball Barratt, var mannen som etablerte pinsebevegelsen i Norge.

Møtet med disse beskrives slik av Smith:

«Det var en vidunderlig stund der inde paa hotellet i Kr.ania. Agnes Thelle graat og talte om sin avsked fra de mange kjære venner. De vinket saa længe de kunde øine os.»

– Det ser ut til at Smith hadde en god kontakt med andre kirkeledere. Tror du vi får se en slik kontakt igjen, Berit Hustad Nilsen?

– Flere av våre ledere, inkludert Kåre J. Smith, har hatt gode samtaler med flere representanter fra Norges Kristne Råd det siste året. Vi setter pris på den gode kontakten og den gjensidige respekten vi opplever i dialogen, og ser med glede fram til videre samarbeid, sier Berit Hustad Nilsen.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje