Forsvareren: Jesus ville vært en vanskelig klient

Dommen mot Jesus er blitt kalt verdenshistoriens mest kjente justismord. Derfor har vi bedt krimforfatter Jørn Horst Lier, advokat Cathrine Grøndahl, privatetterforsker Finn Abrahamsen og reporter Tomm Kristiansen forestille seg at de er i Jerusalem denne skjebnesvangre påsken, og gjør den jobben de gjør i dag.

I Jerusalem

Det ryktes at Jesus, en ung mann fra Nasaret, har inntatt Jerusalem. Han har visstnok tilhengere og tas snart til fange. Både overprester og skriftlærde er til stede når han føres fram for folkets eldsteråd. De skal avgjøre om han utgjør en trussel eller ikke. «Du er altså Guds Sønn?» spør de. «Dere sier selv jeg er det», svarer Jesus.

– Har en god sak

Advokat Cathrine Grøndahl har fått i oppdrag å forsvare Jesus denne skjebnesvangre påsken. Klienten dømmes til døden. Men kunne hun endret utfallet?

– Jeg mener jeg har en god sak, men har en vanskelig klient. Han vil jo åpenbart bli dømt, sier hun.

Lojalitetskonflikt

Som forsvarer har Grøndahl erfaring med klienter som ikke ser det de kan oppnå i en rettssak som viktigst. Noen følger et kriminelt miljøs egen justis, andre ser mot en høyere domstol.

– For Jesus skjer det på et litt annet nivå. Han skal ofre seg selv for å frelse menneskene, og virker bestemt på det. Som forsvarer blir jeg frustrert over at han går døden i møte uten å ha gjort noe galt.

Hun vil være til stede under avhørene. Hun kan ikke blande seg inn underveis, men kan be om time-out med klienten på bakrommet: Jesus har også ansvar for å forsvare seg, men virker mer skyldig enn han er når han svarer som han gjør, mener Grøndahl.

– Mitt viktigste innlegg blir at Jesus rett og slett ikke har gjort noe han kan dømmes til døden for. Rettssaken fremstår som fiktiv, det er slående. De vil han skal dø, for den religiøse og politiske innflytelsen han kan komme til å få.

Justismord

Dødsdommen over Jesus er blitt kalt verdenshistoriens mest berømte justismord av den kjente høyesterettsadvokaten Johan B. Hjort. Grøndahl påpeker at selv den som får i oppgave å dømme hennes klient, Pontius Pilatus, ikke finner skyld hos ham. Når han likevel bøyer av for folkets krav om korsfestelse, bryter han et viktig prinsipp:

– En domstol skal være uavhengig og dømme opp mot loven. Dette er en ren fallitterklæring.

For å få et annet utfall på saken må forsvareren overbevise folket og makten om at de er i ferd med å begå en stor feil. Hun krever en rettergang for åpne dører for å få vist at mye tyder på at Jesus faktisk er noe utenom det vanlige.

– Jeg vil føre mange vitner. Jesus får sitte taus, mens andre bekrefter mirakler og snakker om hvilket godt menneske han er. Jeg argumenterer selvsagt for full frifinnelse. Mildere straff blir et underkrav.

Gjenopptakelse

Men Jesus dømmes til korsfesting. Oppgaven har vært tøff for Grøndahl, for alt har virket forutbestemt. Som forsvarer er det vanskelig å gå mot Gud.

– Sånn er det å være forsvarere; du «taper» mange saker. Motivasjonen ligger i å stå på de forhattes side, blant dem samfunnet mener har feilet. Det handler om å se mennesket bak handlingene.

Og kampen trenger ikke være tapt etter dommen, hun kan be om gjenopptakelse. For Grøndahl er sikker på at Jesus er uskyldig.

LES MER:

• Skjærtorsdag: Krimforfatteren: – Noen må bli stilt til ansvar for drapet

• Påskeaften: Etterforsker: Gåten med Jesu forsvunne legeme ville blitt løst i dag

• Kommer 1. påskedag: Journalisten: Et skup å avsløre spillet da Jesus ble dømt

Saken ble først publisert påsken 2013.