Teologens trekant

Det står tre navn på en av gravstøttene på Hörnli, en gravlund i den sveitsiske byen Basel. Her hviler én mann og to kvinner: Karl Barth, hans ektefelle Nelly Barth, og Charlotte «Lollo» von Kirschbaum, kvinnen som var langt mer enn Barths sekretær.

– Nelly må ha hatt et ­ubegripelig stort hjerte. Så stort, at den dagen Lollo døde, lot hun henne få hvile i familiegraven, sier Klaas Huizing. Han er forfatter og teolog og er nå aktuell med boken Zu Dritt.

Her forteller han om det oppsiktsvekkende privatlivet til en av de mest ruvende teologene 
i moderne tid, Karl Barth (1886–1968).

Liv og lære

Han ble kjent for sitt knallharde oppgjør med ­kulturoptimismen og den ­liberale teologien. Men det var ikke først og fremst ­kontrasten mellom liv og lære hos den ­ellers konservative teologen som ­inspirerte Huizing.

Snarere ville han forstå ­hvordan det var mulig for de tre å leve under samme tak i flere tiår: Gjennom kjærlighet, sjalusi, sinne, forargelse og tilgivelse, i det Barth selv omtalte som en ‘trekant’ og et ‘nødsfellesskap’.

I 1913 hadde Karl og Nelly ­lovet hverandre å holde sammen g­jennom gode og onde dager. De fikk fem barn, før Karl på ­midten av 1920-tallet møtte ­Lollo ved Zürichsjøen, og ­forelsket seg. Han erklærte at han ikke ­kunne leve uten den tretten år yngre ­sykepleieren. Det ble likevel ­aldri til noen skilsmisse med Nelly, selv ikke da Lollo flyttet inn hos familien i 1929.

Utad var hun Barths sekretær. Hun var sjeldent smart, lærte seg flere språk, og jobbet sammen med ham i flere timer hver dag. Men da brevkorrespondansen mellom dem ble offentliggjort for noen år tilbake, var det ikke lenger noen tvil. Det hadde også vært et romanisk forhold mellom Karl og Lollo.

Jeg ville krype inn i disse figurene, og prøve forstå dem. Hvordan reagerer man på en slik situasjon?

—   Klaas Huizing, forfatter og teolog

Lidelsesevne

Huizing kunne ikke slippe fortellingen der. Han måtte skrive romanen.

– I en dokumentar kan man ikke få frem det ­samme ­psykologiske livet som i en ­roman. Jeg ville krype inn i ­disse figurene, og prøve forstå dem. Hvordan ­reagerer man på en slik ­situasjon? Ja, hvordan reagerer man rent kroppslig? Hvordan klarte de å håndtere det? Barth selv har jeg med hensikt satt i skyggen. Jeg ville prioritere de to kvinnene, forteller Huizing, og røper at Nelly ble hans yndlingsperson under arbeidet.

Hun var hjemmeværende, slet med depresjoner, men holdt ut mens hun passet barna og huset.

– Hvordan var det mulig?

– Protestantisk lidelses­evne... Åpenbart hadde hun truffet en beslutning, og den levde hun med livet ut. Og mot slutten av livet opplevde også hun og Karl en større nærhet igjen. Livet fikk slik en bedre avrunding for ­Nelly enn for Lollo, som ble syk og­ ­forsvant inn i sin egen ­verden. Kanskje skyldtes det at hun ­måtte holde ut med et evig stress, og at mye i livet hennes var svært trist.

Ble lykkeprofet

Også ­Lollo fremstår bekymret og sjalu i ­romanen. Huizing beskriver hvordan hun ønsker seg egne barn, men at Karl nekter. Gradvis svinner kreftene hennes i det hun jobber dag ut og dag inn for den kjente teologen, og til slutt flytter hun til et pleiehjem.

Hennes bidrag til den «barthianske» teologien er blitt påpekt av flere. Huizing mener det var avgjørende:

– I sine tidlige år var Barth en ulykkesprofet, men i sine senere år ble han en lykkeprofet. Det sees i hans frelseslære, der han sier alle mennesker er utvalgt til frelse. Og i denne utviklingen tror jeg han har stått under sterk kvinnelig innflytelse. Det er jo ikke sikkert. Men hvorfor skjer det? Verden var ikke noe bedre på 1940-tallet enn den var da han trådte frem på den teologiske scenen like etter 1. verdenskrig. Den er tvert i mot mye, mye mer heslig. På tross av det gjør han denne virkelig helt forbausende vendingen, sier Huizing.

---

Karl Barth (1886-1968)

• • Sveitsisk reformert teolog. Regnes som en av viktigste kirkelige lederskikkelsene på 1900-tallet.
• • Spilte en avgjørende i ­kirkekampen mot nazismen, og regnes som grunnlegger av den såkalte dialektiske teologien, som var et oppgjør med 1800-tallets vitenskapsforståelse og liberale teologi.
• • Barths privatliv er nå ­portrettert i romanen Zu Dritt (Klöpfer&Meyer, 2018) av forfatter og teolog Klaas Huizing (1958–). Dette er den første virkelighets­litteraturen om Barths liv.
• • Forholdet mellom Barth og Charlotte 'Lollo' von ­Kirschbaum er ­dokumentert i flere studier. I 2008 ble også brevvekslingen mellom dem offentliggjort som del av hans samlede verker.

---

Barths posisjon var radikal. Han hadde kjempet knallhardt mot nazismen. Likevel kom han med en konklusjon som betød at selv Hitler måtte regne med å ha del i Guds nåde.

Huizing tror det bare er opplevelsen av menneskelig kjærlighet som kan ligge bak denne slutningen. Barth, som hadde reagert mot alle som prøvde å ta Gud «til fange» og bruke ham til sitt eget formål, forsøkte altså, i følge forfatteren, å bringe sine egne erfaringer overens med det han trodde på.

Fakta og fiksjon

Vårt Land møter Huizing mens han er på ­besøk i Basel for å ­promotere ­boken. Neste dag reiser han ­videre til München i ­samme ærend. ­Romanen, som er ­Huizings ­tiende, ­møter stor ­interesse, men blandede ­kritikker. Språklig ­hylles den, men måten fakta og fiksjon ­tvinnes sammen, faller ikke i god jord hos alle.

Den tidligere kirketoppen Wolfgang Huber sa det slik i ­avisen FAZ: «På f­orbausende vis forbinder Huizings bok ­utførlige sitater fra brev­vekslingen Barth-Kirschbaum og Barths verker, med utflyende seksuelle fantasier og fritt diktete dialoger».

Teologien hans var lingua franca. Den som ikke «snakket Barth» var ganske enkelt en fremmed.

—   Klaas Huizing om Barths posisjon.

– Hva var det mest utfordrende i skrivearbeidet?

– Sexscenene. Man kan ikke skrive en kjærlighetsroman uten å ha dem med. Men man må ­finne det riktige språket. Det går ikke ut på å skulle bryte tabuer, men å få frem at dette ikke var et rent platonsk forhold, slik en del vil ha det til å være. Det er et eventyr som mange dyrker. Jeg ­merker det blant mange mannlige ­teologer i publikum. De er 'hodefotinger'.

Ryktene

Han hevder han kjenner yrkesgruppen. I tillegg til å skrive bøker er Huizing ­professor i systematisk teologi ved universitetet i Würzburg. Han studerte imidlertid i Nederland, ved et universitet der Barth «var selve helten».

– Teologien hans var lingua franca. Den som ikke ­«snakket Barth» var ganske enkelt en fremmed.

– Men du ble ingen ­«barthianer»?

– Nei. Men gammel kjærlighet glemmer man ikke så lett, og jeg har lenge hatt det fore å skrive en roman om ham. Jeg fikk høre om historien ­allerede i studie­tiden.

– Jeg husker en ­kommentar fra ­læreren min. Han snakket om Lollo von Kirschbaum, og sa: «De har ikke bare ­drukket vin sammen». Mer sa han ikke, men ryktene har alltid ­eksistert. Og når historien vekker ­reaksjoner idag, handler det om at Barth har vært en identifikasjonsfigur for en hel generasjon.

Det ondes rot

– Hva ­reagerer du selv på ved Barths teologi?

– Hvordan han undervurderer erfaringen. Han er en ­skrekkelig platonist, noe som kan ­skyldes innflytelse fra hans bror, ­filosofen Heinrich Barth.

– Likevel. Kan man bare hive platonismen ut av teologien?

– Ja, jeg tror sågar det er nødvendig. Fordi platonismen har det problem at den fører til at virkeligheten forveksles med et onde. Fordi virkeligheten aldri kan være den reelle ­oppfyllelsen av en idé. Teologen Paul Tillich har kommet til den absurde ­teorien at skapelsen og synde­fallet sammenfaller. Dette er spennende, fordi det peker ut teologiens grunnproblem, og det som gjør at verden alltid blir til noe usikkert og vanskelig. For det er klassisk platonisme når man sier at «ja, bare i sitt potensiale er skapningen god, men når den er virkelig, må den være fæl».

– Men det er vel ikke mulig å kvitte seg med den, så lenge den er innvevd i bibeltekstene?

– Njaaa... I Septuaginta er det platonisme, men man må si at i bunn og grunn var ikke GT ­preget av platonismen. Men ­frøken ­Lindekleiv, er dette virkelig ­interessant for leserne dine?