Romjulsblues

Reportasjen ble publisert første gang 28. desember 2018.

– Juledepresjonen begynner julaften ettermiddag og varer hele romjula. En gang satt jeg på pub på julaften klokka to. Da var det en fyr som begynte å hikstegråte. De måtte bære ham ut. Romjula er tid for ettertanke, og for å slikke sine sår etter en julefeiring som for mange oppleves vanskelig.

Forfatter og poet Bror Wyller tar refleksjonene på stampuben Teddy’s Softbar i Oslo sentrum, slik han pleier.

– Jula er drømmen om det tapte paradis. Jeg har vært på pub hver dag de siste tretti årene. Jeg har sett mye juledeprimerte folk, som er flaue for at de drikker. De drikker fordi de ikke når opp til prestasjonen det er å feire jul.

– Men du er ikke deprimert?

– Nei. Jeg er kjempefornøyd. Jula i år er ikke plagsom for meg. Før første gang. Nå synes jeg den er koselig.

– Hva kommer det av?

– Mye av det er resultatet av en erkjennelsesprosess, sier Wyller, og utdyper ikke hva han mener med det.

– Hva gjorde du på julaften i år?

– Det er privat. Men første juledag var jeg på besøk hos min bror, teologiprofessor Trygve Wyller.

Jula i år er ikke plagsom for meg. Før første gang. Nå synes jeg den er koselig.

—   Bror Wyller, poet og forfatter

Julas tapte mening

Tilfeldighetene skal altså ha det til at vi har støtt på broren til teologiprofessoren vi bare timer tidligere har ringt for en prat om nettopp den vanskelige jula. Romjula er sannelig tiden for det magiske.

Professor Wyller, dekan ved teologisk fakultet, og altså Brors bror, befinner seg på et kjøpesenter med barnebarn på slep. Vi undrer: Hva er det som gjør jula så vanskelig for mange?

Vi vil teste ut en hypotese på professoren. I førkristen tid var julefeiringen en real fest, lagt til den kaldeste tiden på året, en tid der man skulle drikke og spise til ære for gudene. Var det en god idé å legge den kristne feiringen av jesusbarnet til akkurat den høytiden?

Kan det være at den nestekjærlige kristendomstanken, der man skal tenke på de svake og fattige, ødelegger jula for folk? Plages vi av dårlig samvittighet for et juleritual som ikke går i hop, fordi kristendommen har overtatt den tradisjonelle julefeiringen?

– Jeg vil nesten si at det er omvendt, sier Wyller.

– Vi har skyldfølelse for at vi ikke lenger feirer den kristne jula.

Han tenker høyt i telefonen på et kjøpesenter travelt av mennesker i gavebyttemodus. Wyller mener at de vanskelige følelsene i jula delvis kan henge sammen med at nordmenn ikke lenger klarer å koble feiringen med det religiøse budskapet. Presset på å være glad henger igjen, selv om man ikke lenger tror på Jesus. Når folk blir oppfordret til å huske på hva jula egentlig handler om, er det mange som dermed feiler.

– Opprinnelig ga man gaver som en markering av gleden over Jesu fødsel. Men hvis du spør folk på gata, får du ikke det svaret. De tingene henger sammen. Man kan godt tenke seg at nordmenn bærer på en skyldfølelse over at man ikke helt klarer å leve opp til forventningen om at jula skal inneholde en glede over jesusbarnet som er født, den ultimate gaven.

Vi har ringt professor Wyller fordi han har vært med i et tverrfaglig forskningsprosjekt på Universitetet i Oslo om den særegne, skandinaviske skyldfølelsen, som har røtter i den pietistiske protestantismen anbrakt av Martin Luther og Hans Nielsen Hauge.

Selv om nordmenn flest ikke lenger regner seg som kristne, sitter den protestantiske tanken om nøysomhet dypt. Den kolliderer med presset om den perfekte jul. I vår sekulariserte tid handler den perfekte jula først og fremst om en idyllisk familie, materielle goder, dyre gaver og god mat. Og jo mer velstand, jo større kollisjon med vår pietistiske, religiøse arv.

– Men jeg er ikke sikker på om den perfekte jula finnes, annet enn på TV. Førjulsprogrammene på TV er jo en helt komplett pastisj. Det gjør det ikke bedre å ha noen gjester fra Kirkens Bymisjon som sier noe om de fattige, det bare øker skyldfølelsen, sier han.

Vi har skyldfølelse for at vi ikke lenger feirer den kristne jula.

—   Trygve Wyller, dekan ved Teologisk fakultet

Mang slags juledepresjon

Wyller mener folk har mange ulike anledninger til å føle seg juledeprimert.

– På den ene siden har du de som helt reelt havner utenfor i samfunnet. For dem kan disse gavegreiene og presset om den perfekte familiejul være helt forferdelig. Også der har man skyldfølelse over mangel på det religiøse aspektet ved feiringen, som man heller ikke helt får tak i. På den andre siden har du mennesker som intuitivt opplever at det er et gap mellom den grenseløse julemarkeringen og mange menneskers opplevelse av å være satt utenfor. Det er nok en skyldfølelse her, som er særlig knyttet til den protestantiske opplevelsen av at vi lever over evne. Den skyldfølelsen finner vi nok i mange land, men den er kanskje mer knyttet til våre land enn land med andre typer kristne røtter.

Han tenker.

– Men det å ha fire dager i året med samvær med familie, og glede over å ha tid sammen, dele gode måltider og felleskap, det er i utgangspunktet en fin ting, også teologisk. Når det religiøse budskapet forsvinner, klarer man ikke å se at man ikke trenger ha dårlig samvittighet for at man gleder seg over å høre til i en familie, og over å delta i dette livet.

– Tror du man blir mer opptatt av gaver og materielle goder fordi man har forlatt den religiøse dimensjonen ved jula?

– Jeg tror ikke materialismen er det eneste som er igjen - da hadde vi ikke hatt så mye skyldfølelse.

Prestasjonsjula

Et steinkast øst for Teddy’s Softbar ligger Røde Kors-huset i Oslo, og her er også Kors på halsen, Røde Kors’ hjelpelinje for barn og unge opp til 18 år. Jula er høytid, også for pågangen til hjelpelinjen. Vi møter «Else», som vil være anonym av hensyn til barna som tar kontakt. Hun jobber frivillig i romjula for andre år på rad.

– Vi har alltid større pågang i feriene, da har folk mer tid til å føle på ting som ikke er så tydelige når de er travle i hverdagen. Men jula er ekstra vanskelig, fordi den handler så mye om familie. Og særlig i Norge.

Else er ikke født i Norge. Hun opplever nordmenn som ekstremt konforme når det kommer til juletradisjoner. Den norske familiejula er veldig lukket inne i seg selv.

– Jeg har selv kjent at jula i Norge var veldig lang. Akkurat det endret seg da jeg fikk barn. Men juleidyllen jeg kjenner når jeg forlater hjemmet og tar fatt på kjøreturen gjennom en nesten mørklagt Oslo by, den idyllen forsvinner raskt når jeg kommer inn her og tar opp telefonen, sier hun.

– Mange tyr til alkohol og rusmidler for å takle vanskelige følelser og relasjoner i jula, og det opplever barn og unge konsekvensene av. Og mange tilbud for barn og unge er stengt i høytiden.

– Hva vil barna snakke om?

– Det kan være psykisk helse, spiseforstyrrelser, selvskading, selvmordstanker. En utfordring som går igjen, er at barn og unge tror at de ikke er bra nok. For noen er det foreldrene som er problemet, som ruser seg og krangler. Rus handler mye om å opprettholde fasaden, sier hun.

– Ting må være perfekt. Også jula. Det opprører meg at så mange voksne svikter barna. Ikke bare foreldrene, men hele nettverket svikter. Istedenfor å gripe inn, er man redd for å blande seg, redd for å bli uvenner med foreldrene, redd for å lage trøbbel i jula. Ofte vil barna bare ha noen å snakke med. Selv de er redde for å være til bry i jula.

– Så fint at du tar deg tid til å snakke med meg, er tilbakemeldinger jeg ofte får, sier hun.

Ting må være perfekt. Også jula.

—   "Else", frivillig ved Røde Kors' hjelpelinje for barn og unge opp til 18 år