Juletreets hemmelige symbolikk

Denne julearkeologiske odysseen ble først publisert i Vårt Land julen 2014. 

Kjøpesentrene står ribbet tilbake. Muren av gaver rundt landets stivpyntede juletrær har vokst seg høy. Men hva skjuler seg bak pynten og gaveberget?

– Juletreet er et hemmelig symbol, sier julearkeolog Hans Petter Foss, som i 1996 utga boka ­Adventskrans og julekrybbe sammen med salmedikteren Eyvind Skeie.

Religiøst symbolkappløp, liv og død. Historien kan leses på juletreets greiner, ifølge Foss.

Hedenskap og reformasjon

Det har liksom alltid vært der, juletreet. De færreste tillegger det religiøs betydning. Til nød kan det skvises noen kristne dråper ut av «den blanke stjerne» i toppen. Den skal jo tross alt skinne og «minne oss om vår Gud.»

Andre tror treet er en hedensk skikk, bygget inn i den kristne julefeiringen.

Uvitenheten er stor! Vi skal med andre ord drive juletrearkeologi.

1600-tallets Tyskland: Protestanter og katolikker stod mot hverandre i fysisk og åndelig strid. Juletretradisjonen begynte her, forklarer Foss.

Protestantene ville ha sin egen religiøse symbolikk og sine egne skikker. Katolikkene hadde julekrybbene. Hva skulle en stakkars protestant finne på?

Det var mot dette bakteppet tradisjonen med et eviggrønt tre oppstod, ifølge Foss.

Med «katakomben» i Akersgata i Oslo som åndelig sentrum – nærmere bestemt kultursenteret i kjellerlokalet til bokhandelen Bok & Media (i dag Vivo) – har han i en årrekke arbeidet for å sette nye generasjoner i kontakt med gamle kristne tradisjoner, og deres røtter.

Man gikk ut i skogen og hugget et tre fra roten. Det var symbolsk.

—   Julearkeolog Hans Petter Foss

Et enkelt, nesten litt stusselig tre

– Treet er et symbol på Jesus, sier julearkeologen.

For i Lukas-evangeliet sier Jesus på vei opp til Golgata: «For gjør dere slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?»

Foss forklarer:

– Jesus sammenligner seg selv med det «grønne tre» – livets tre – i motsetning til «det tørre tre» – kunnskapens tre.

Mens katolikkene feiret sine høytider på offentlige plasser, i kirkehus og på torg, tok protestantene livets eviggrønne tre inn i hjemmene sine.

– Tenk deg, man gikk ut i skogen og hugget et tre fra roten. Det var symbolsk. Når Jesus står ute blant alle andre mennesker, er han et flott menneske – noen vil til og med si profet. Men det er først når Jesus kommer inn i hjertet ditt, at han får en helt annen betydning for deg. Og det var nettopp derfor man tok treet inn i stuen, for at han skulle minne om hvorfor vi feirer jul, sier Foss.

Juletreet er altså en dypt protestantisk skikk, konstaterer han.

Hvordan så det så ut? Det var et enkelt, nesten litt stusselig tre, sammenlignet med dagens standard. Et luthersk tre, så å si. Men i den opprinnelige pynten gjemmer det seg en fortelling av, vel, bibelske proporsjoner.

– I gamle dager ble en trefot spikret godt fast på treets fot. Da fikk du symbolikken: Midt mellom korset og Betlehem-stjernen, altså himmelen, er treet. Og det er Jesus, sier Foss.

I sitt julehistoriske graverarbeid fant han at også treets greiner ble pyntet symbolsk. Men i 1600-tallets tyske stuer hang det bare tre ting på juletreet:

– Det ene var epler, som symboliserte frukten på kunnskapens tre som mennesket spiste av i Edens hage. Som motsymbol hadde du de kristne oblatene, slike vi spiser når vi går til nattverd. Oblatene er nåde og tilgivelse, opprettelsen av paradiset på ny, sier han.

Ingen krok var mørk

Det tredje symbolet, som stod mellom de to motpolene synd og nåde, var stearinlys – et symbol på Jesus som «verdens lys.»

– De tente alle lysene i hjemmet og på treet. Ingen krok var mørk på julekvelden. Man hadde ikke råd til å lyse opp annet enn den ene dagen. Lyset er også symbolsk, fordi stearinlys brenner. Lyset gir seg selv for at vi skal få lys og varme, sier Foss.

Og det er ingen steder de tenner så mye lys som i det protestantiske nord, ifølge ham.

– I symbolikken epler, oblater og lys ligger også treenighetens tanke, sier Foss.

Men ett helt vesentlig spørsmål står igjen:

– Hva med gavene, Foss?

– Jeg mangler skriftlig dokumentasjon på når de dukket opp. Men protestantene har nok ønsket å knytte an til den katolske skikken med St. Nikolas, som gir gaver til barna.

På et eller annet tidspunkt dukket i alle fall gaver opp under juletreet.

– Biskop Eivind Berggrav fortalte at julen ikke handlet om kors og død, men om kors og glede. Derfor skulle gavene til barna legges under juletreet, slik at pakkene skjulte korset. Symbolikken lå i at når alle gavene var pakket opp, sto den største gaven igjen, korset som skulle minne de voksne om Jesus som ga seg selv for oss, sier Foss.

Juletrereligionen

Den symbolske knivingen mellom katolikker og protestanter varte ved til langt etter reformasjonens tid, skal vi tro Foss.

– På slutten av 1800-tallet ­kalte de protestantene for «juletre­religionen», fordi de laget et symbol rundt juletreet som fortalte om skapelsen, syndefallet og åpenbaringsboken - at det skal komme en ny himmel og ny jord.

Det var på denne tiden juletreskikken kom fra Danmark til Norge.

– I begynnelsen var det rikmannshjem som hadde juletrær. Det var skolen som brakte juletreet til alle norske hjem. Men da var den gamle historien og symbolikken glemt. Det er synd, for juletreet har virkelig en historie, sier Foss.

Lady Veras juletrepynt

Vårt Land, 1991: «Lady Vera er hun blitt kalt, kvinnen som har skapt seg en livsgjerning av kampen for å få folk til å forstå betydningen av tradisjoner og ritualer i hjemmet, knyttet til kirkeårets jevne rytme».

Vesentlig for nyere, norsk juletrehistorie, er Vera Molland.

– Vera Molland var en viktig pådriver for å få en del av de nye tingene på juletreet, for å skape en sterkere tradisjon utover den gamle hovedsymbolikken, sier julearkeolog Foss om kvinnen som var en slags julens læremester for ham.

Teologiprofessor Einar Mollands kone var av bonde­slekt, ja faktisk i slekt med Jørgen Moe, fortsetter julearkeologen.

Fram til sin død i 1999 forsøkte hun – gjennom bøker, foredrag og kurs – å overlevere bøndenes gamle juletradisjoner til folk flest.

Brødunderet

Julekurvene skulle det naturligvis være tolv av.

– De skulle være fulle av frukt og godteri, som vi ikke hadde så mye av i gamle dager. Så skulle de høstes på slutten av julen. Det var igjen med tanke på brødunderet, sier Foss, og sikter til bibelhistorien der Jesus metter en stor folkemengde med fem brød og to fisk, for så å stå igjen med tolv kurver mat.

Mens vi i dag ofte kjøper pynten, lagde Vera ­Molland den selv, og av et bestemt materiale.

– De hadde jo ikke denne rikdommen i ­gamle ­Norge. Derfor brukte de det de hadde, nemlig «­bondens gull» – halm.

Vera Molland var en viktig pådriver for å få en del av de nye tingene på juletreet.

—   Julearkeolog Hans Petter Foss

Flagg

Fra Danmark fikk vi ikke bare juletretradisjonen, men også flaggene på treet, fortsetter Foss.

Vera Molland dekorerte treet sitt i tråd med tanken bak broderlenkene, forteller han. Hun brukte alle verdens flagg. Nordmenn flest gjør derimot som vi lærte av danskene, dekorerer med vårt eget flagg.