Europa hadde ikke feiret en fredelig jul på fem år. De siste årene hadde julefeiringene vært preget av menn som var fraværende, tomme stoler ved bordet, matmangel, og mangel på julegaver. I den såkalte julevåpenhvilen i 1914 hadde tyske, franske og britiske soldater møttes utenfor skyttergravene og ønsket hverandre god jul. Etter det strammet generalene betraktelig til. De tillot ikke noe julefred ved fronten før freden inntraff.

Våpenlarmen opphørte i november 1918, men fredsavtalene kom langt senere. Flere millioner soldater var fortsatt i tjeneste. Noen få soldater fikk reise hjem. Resten feiret jul langt bak frontlinjene med en enkel julemiddag. De heldige fikk en gave hjemmefra, gjerne sigaretter eller sjokolade.

Rester av krig

De som var fanger kunne bare drømme om julen. Mange hundre tusen var i fangenskap, og framtida deres var ytterst usikker. Frankrike slapp ikke sine tyske krigsfanger fri før 1920.

Soldater som hadde fått perm og kunne dra hjem måtte tilbringe jula på venting i ulike havner og militærleire. Det var rett og slett ikke kapasitet til å få transportert dem hjem. Særlig soldater fra USA og det britiske imperiet var rammet.

Enkelte steder i Europa fortsatte også kampene. De allierte sendte soldater for å okkupere Ruhr-området i Tyskland. Og for å kjempe mot bolsjevikene i den russiske borgerkrigen. I hele Øst-Europa pågikk det fortsatt væpnede konflikter. De var et resultat av at fire store imperier hadde forsvunnet nærmest over natta: Russland, Det osmanske riket, Østerrike-Ungarn, og til slutt Tyskland.

Britisk glede

I England ville folket feire høytiden ordentlig. Handelsstanden nøt gode tider denne jula, på tross av at prisene fortsatt var høye, meldte avisa Leeds Mercury. Det var mangel på kalkuner, slik at mange familier måtte nøye seg med kylling.

Avisene i Storbritannia skrev også om kontrastene: Krigsfanger døde før de kom seg hjem og soldater fortsatt var ved fronten. Avisene gir også et stikk til Tyskland som en tapende part i krigen. Daily Chronicle trykker et korrespondentbrev fra Tyskland som «i år ville utvilsomt bli den mest patetiske siden krigens utbrudd. Nesten alt som kan knyttes til denne største av alle feiringer er fraværende.»

Ikke bare var Tyskland en nedslått og sultende nasjon, det var fortsatt revolusjonsstemning i landet etter at keiseren ble kastet i november. Venstreradikale paramilitære gikk til angrep på bypalasset i Berlin på selve julaften I 1918.

Landbruket lå nede

Over hele Europa var menn og hester blitt tatt fra gårdene sine til militærtjeneste. Derfor var landbruket i elendig forfatning. Hele kontinentet led under varemangel. Verst var det i Tyskland og Østerrike. Vinteren 1916-17 levde de fleste tyskere av kålrot og turnips, som tidligere kun ble brukt til dyrefôr.

De allierte blokkerte fortsatt tyske havner fram til en endelig fredsavtale ble undertegnet. I den forbindelse skrev den tyske journalisten og satirikeren Kurt Tucholsky diktet «Weihnachten». Det forteller mye om situasjonen. Slik ender det (oversatt):

«Jeg stirrer inn i stearinlysene
Hvem har skylden for all elendigheten?
Hvem kastet oss inn i blodet og smerten?
Oss tyskere, med Jobs utholdenhet
Kanonbrødrene lever fortsatt,
Jeg drømmer min gamle drøm
Slå ned, folket, mot krigsbrannstifterne!
Aldri tro på disse mennene igjen!
Da synger vi fritt julesangene
O Tannenbaum, O Tannenbaum
Og videre i alle år»

---

Slutten på 1. verdenskrig

• 1. verdenskrig begynte 28. juli 1914 da Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia. Den regnes vanligvis for å ha sluttet 11. november 1918, da Tyskland og de allierte undertegnet våpenhvile.
• Da krigen var over, hadde fire av Europas store imperier falt sammen – Tyskland, Østerrike-Ungarn, Russland og Det osmanske riket
• Dette førte til at nye stater som Finland, Polen, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia ble selvstendige

---

Norsk deltagelse

Selv om Norge som stat ikke deltok i første verdenskrig, deltok et sted mellom 14.000 og 16.000 norskfødte menn og kvinner i første verdenskrig. De fleste var norsk-amerikanere som deltok på den allierte siden.

Mange av dem kom ikke hjem til jul i 1918. Blant nordmenn som ikke rakk hjem til jul var også norske sjøfolk.

– Slutten av krigen var en lang prosess. Soldatene sto fortsatt i tjeneste, og dette gjaldt nok også handelsflåten i det store og det hele, sier Nikolai Brandal, førstelektor ved Bjørknes Høyskole som har forsket mye på perioden i Norge.

De som klarte å karre seg hjem til Norge, feiret en jul preget av knapphet. Slik hadde det vært i alle krigsårene. Svartebørsen hadde gode tider.

Jobbetid

Soldatene som kom hjem til Norge i 1918 møtte også et samfunn med store utfordringer. Krigen hadde forandret mye. Nøytrale Norge var blitt sterkt påvirket av krigen. 2.000 norske sjøfolk var blitt drept på havet. Men fraktratene hadde steget til værs på grunn av trusselen fra ubåter og miner. De som hadde investert i shippingbransjen tjente derfor gode penger.

Aksjemarkedet gikk også til værs, og Norge tjente godt på eksport av fisk og andre råvarer. Dermed levde de nyrike spekulantene veldig godt. På den andre siden førte den såkalte jobbetida til varemangel og rasjonering. Under krigen hadde lønningene økt med 70 prosent, men det hjalp lite når levekostnadene økte med 140 prosent. Derfor hadde vanlige folk store problemer med å få endene til å møtes.

Køvæsenet

Aftenposten siterte i fjor fra sin avis på julaften i 1918: «I julen 1918 var krigen over, men varemangel og lange køer preget hverdagen. I avisen julaften hadde «En gammel husmor» åpenbart gått lut lei og foreslo streik: «Lad vore sønner og vore mænd komme hjem en dag og finde huset tomt baade for mad og brænde. Saa faar vi se, om de ikke da kan gjøre en forandring med køvæsenet.»

– Det var mye penger i omløp, men lite å bruke dem på, sier Nikolai Brandal.

Han forteller at mangelen på svinekjøtt og oksekjøtt preget debatten i avisene.

– Det var ikke direkte hungersnød, men det var noen grupper som ikke hadde nok mat til å ha et fullverdig kosthold – det gjaldt særlig blant de fattige i byene, forteller han.

I 1918 levde det gamle klassesamfunnet i høyeste grad. Rudolf Nilsen skrev de bitende sarkastiske diktene Arbeidsløs jul og Fred på jord for å protestere mot urettferdigheten. Arbeiderbevegelsen i seg selv var ofte skeptisk til julefeiringen.

– Det var mye skepsis mot det kristne innholdet i jula. Den siste som ble dømt for blasfemi i Norge var Arnfred Olsen, som latterliggjorde den kristne julefeiringen i bladet Fritenkeren i 1912, forteller Kjetil Wiedswang.

Epidemi

Krigen var over, men en annen fiende av folket kastet skygger over julefeiringen i Norge og resten av Europa: Spanskesyken, en dødelig influensaepidemi

– Den kom sommeren 1918, og fortsatte forskjellige steder. En siste bølge brøt ut helt på slutten av året, sier Brandal.

Noen av dem som kom hjem ble altså møtt av sykdom. Alt i alt ble nær 5.000 ekteskap i Norge 1918-19 «oppløst» ved at en av eller begge ektefellene døde i spanskesyken, skriver helseforskeren Svenn-Erik Mamelund i artikkelen «Spanskesyken, en familiehistorie».

Julen 1918 ble ingen god jul. Men den var bedre enn krigsjulene som europeerne hadde lidd seg gjennom i årene før.

Jul for 100 år siden

Juletre i hjemmene var sjeldent. Ribbe til mat? Ikke tale om.

Norsk julefeiring i 1918 var ikke mye ulik dagens, forteller Kjetil Wiedswang. Han er journalist i Dagens Næringsliv, og har skrevet bok om juletradisjoner sammen med sin kone Liv Berit Tessem.

– Den moderne julefeiringen blir til på midten av 1800-tallet, og hadde festet seg godt på begynnelsen av det 20. århundre. Selv om forbruksjula kommer først ut på 20-tallet, hadde man allerede begynt å få masseproduserte, billige julegaver så arbeiderklassen også hadde mulighet til å delta i festen, sier Wiedswang.

Luksusgode

Likevel var det forskjeller på jula i 1918 og i dag. Juletrær var fortsatt et luksusgode, som for det meste fortsatt kun fantes i forsamlingshus og lignende.

– De moderne juletradisjonene kom først til borgerskapet, forteller han.

Den amerikanske julenissen dukket først opp under den amerikanske borgerkrigen, men hadde til gode å bli spredd verden over.

Fugl og fisk

Heller ikke julematen var helt lik for 100 år siden.

– Svineribba som den dominerende juleretten er ganske moderne. Ser man på menyene fra norske restauranter på den tiden var fugl det virkelig luksuriøse. I tillegg var det også da tradisjon for å ha fisk på julaften, sier Wiedswang.