En bønn om beskyttelse

– Jeg lengter tilbake til Irak. Til jorden, og til familien min, særlig foreldrene mine. Det er jo der jeg har røttene mine. Men jeg klarer ikke å sove når jeg er i Irak. «Tenk om de dreper oss nå», er alt jeg klarer å tenke, sier Leyla Murad.
Hun var på besøk i hjemlandet for noen måneder siden, for første gang på ni år. Men alt var annerledes. Mange av dem hun er glad i, finnes ikke mer.
– Fetteren min ble nettopp drept. De sier det var en arbeidsulykke, slik de ofte gjør det når jesidier blir drept, men alle vet at det var mord. Folkemordet har ikke tatt slutt, sier Leyla Murad.

Å bli hørt

I en kjeller i Salemkirken i Sandefjord er et titalls kvinner og en skokk med barn samlet til MorBarn-treff. Her har de møttes hver onsdag formiddag i mange år.

En gutt og en jente – begge i tre-fire årsalderen – gjemmer seg bak et hjemmesydd vegg-lappeteppe, før de spretter frem og roper «TITT TEI!»
Lukas på to år samler alle de oransje duploklossene i en haug.
– Han skal bli ingeniør, han, sier damene, og ler.

Etter å ha sunget «Lille Petter edderkopp» og «Bæ bæ lille lam» setter de ned gitaren, og lar ungene leke fritt. Kvinnene har noe å fortelle: Om folket sitt, landet sitt, troen sin, og hva den har kostet dem.

Fredspris

Flesteparten av kvinnene som kommer på Salemkirkens MorBarn-treff er jesidier, den kurdisk-irakiske folkegruppen som ble utsatt for folkemord av IS i 2014. Mens tusenvis av jesidi-menn ble likvidert av IS, ble rundt 7000 kvinner kidnappet som sexslaver. Én av disse, Nadia Murad, mottar mandag 10. desember Nobels fredspris for sitt arbeid mot seksualisert vold i krig.
Da fredsprisvinneren ble offentliggjort i oktober i år, tok lederne på MorBarn-treffet, Kjersti Falk Berg og Jorid Horntvedt, med en kjempebløtkake til damene. «Gratulerer med fredsprisen», sto det på den.

Trenger beskyttelse

Når samtalen kommer inn på Nadia Murad og fredsprisen, blir damene ivrige.
– Vi er så glade for det Nadia gjør. Hennes innsats kan bidra til at verden får øynene opp for det jesidifolket har vært utsatt for, sier Leyla Murad.
På spørsmål om hva de håper fredsprisen skal føre til, kommer svaret unisont og spontant.
– Internasjonal beskyttelse!
Håpet deres er at verdenssamfunnet med dette skal få øynene opp for hvor ille jesidienes situasjon er. Det er fremdeles er svært utrygt å være jesidi i Irak.

Fortvilet

Men selv om noen av kvinnene, som Nadia Murad, synes å klare seg bra, gjelder det langt ifra alle.
– Mange av de som har kommet tilbake fra fangenskap har tatt livet sitt, sier Revin Aswad.
Kvinnene blir stille, helt til ett av barna drar oppmerksomheten deres tilbake til Sandefjord og Norge.
– En dame i landsbyen jeg kommer fra, som klarte å rømme fra IS-fangenskap, giftet seg nettopp! sier Bahar Murad, og viser frem bryllupsbildene på Facebook.
– Er hun ikke fin? Jeg er så glad for at hun fikk bli gift.
Bahar Murad fortsetter å snakke, men nå på kurdisk. Hun hever stemmen; er tydelig fortvilet. De andre kvinnene prøver å roe henne.
– Hun sier at det er krig overalt, og lurer på hvorfor ikke IS tok sine egne kvinner, muslimske kvinner fra Syria eller Irak. Hvorfor måtte de ta våre kvinner, oversetter Revin Aswad.

---

Jesidier

• Forskere estimerer at det finnes mellom 500.000 og 1,2 millioner jesidier i verden i dag.
• Noen jesidier sier de er kurdere, mens andre identifiserer seg som et eget folk.
• Majoriteten bor i det nordlige Irak. En stadig større diaspora bor nå i Tyskland.
• Jesidireligionen har utgangspunkt i zoriastranismen, men er også inspirert av manikeisme, mithraisme, gnostisisme, kristendom, jødedom og islam.
• Jesidienes øverste religiøse leder er Baba Sheikh (85).
• Har et hierarki av prester, og prestetittelen går i arv.
• HL-senteret publiserer søndag en læringsressurs om jesidiene på nett.
• Kilde: Wikipedia

---

Unnslapp

Bahar Murad er den av kvinnene som kanskje har kjent grusomhetene i Irak nærest på kroppen. Hele familien hennes ble fanget av IS.
– Tre pickup-biler hentet familien min, og kjørte dem mot Syria. Men den ene bilen punkterte, og IS-soldatene i de to andre bilene gikk for å hjelpe, mens én ble igjen for å passe på, forteller Bahar Murad.
Hennes gamle mor hørte at den ene gjenværende IS-soldaten var kurder, og bestemte seg for å be om nåde.
Hun gikk på kne foran ham, kysset hendene hans og tryglet ham om å hjelpe dem. Til slutt sa han at han skulle distrahere de andre soldatene, slik at de kunne komme seg vekk.

På grunn av den kurdiske IS-soldatens hjelp, overlevde familien til Bahar Murad. Men nabofamiliene har ikke vært like heldige. Av de 14 nabokvinnene Bahar Murads familie hadde i Irak, har kun én kommet tilbake fra IS-fangenskap.
– Vi aner ikke hva som har skjedd med dem, og vi har ikke hørt noe fra dem. Flere av disse kvinnene hadde fem-seks barn hver, men de er også forsvunnet, sier hun.

Eklektisk

– Hvorfor forfulgte IS akkurat jesidiene?
– Muslimene misforstår oss, og sier vi tilber djevelen, men det er ikke riktig, svarer Revin Aswad.

Jesidireligionen beskrives ofte som en blandingsreligion, en kombinasjon av islam, jødedom, kristendom og zoriastranisme. Det er kanskje ikke så rart, når man tenker på hvor mange av verdensreligionene som gjennom årtusenes løp har inntatt Ninivesletten i Nord-Irak, der jesidiene holder til. Samtidig gir karakteristikken «blandingsreligion» et feilaktig inntrykk. Jesidiene, som karakteriseres som en gren av zoriastrianismen, var nemlig på Ninivesletten lenge før Maria fikk beskjeden fra engelen Gabriel om at hun skulle få en sønn, og enda flere tusen år før muslimene invaderte det daværende Persia på 600-tallet.

Likevel er det et faktum at jesidireligionen er preget av de mange religiøse tradisjonene den har befunnet seg i nærheten av. Jesidiene døper barna sine, slik kristne gjør, men ber fem ganger om dagen, slik muslimene gjør, og omskjærer barna sine, slik både jøder og muslimer gjør.

Den falne engelen

På ett sentralt punkt skiller imidlertid jesidiene seg merkbart ut fra de abrahamittiske religionene: i tilbedelsen av påfugl-engelen Malak-Tāwūs.

Påfuglengelen var ett av temaene da minoritetsforsker på HL-senteret, Ingvill Thorson Plesner, nylig besøkte den irakiske byen Lalish, jesidienes hellige sted, for å intervjue folkegruppens øverste religiøse ledere. Søndag publiserer HL-senteret en ny læringsressurs om jesidiene.
– Selv om de har ulike fortolkninger, er de religiøse lederne jeg intervjuet enige om at påfuglengelen er den viktigste av de syv erkeenglene, og at den kjennetegnes av at den har den største lojaliteten overfor Gud, sier Plesner.

Men det er likevel Gud som er det høyeste vesen for jesidiene, ikke Malak-Tāwūs, forteller hun.
– Påfuglen er et viktig symbol, og har en sentral rolle i templer og i ritualer. Men påfuglen prises på grunn av sin lojalitet til Gud, sier Plesner.

Muslimene misforstår oss, og sier vi tilber djevelen, men det er ikke riktig

—   Revin Aswad

Misforstått 

– Vi tror på Gud, det er det viktigste. Og så tror vi at det er syv engler, og at Malak-Tāwūs er leder for englene, sier Revin Aswad.

Hun beskriver religionen som fredelig og tolerant. Balansen mellom det gode og det onde som finnes i alle mennesker er viktig, forteller hun.
– Ja, og så ber vi til solen, som er et symbol på Gud.  
– Og månen, skyter Wardeshan Oaso inn.

Naturlig

– Jeg blir ofte spurt om jeg kan be for jesidiene som er i fangenskap, forteller Kjersti Falk Berg.
Jesidifamiliene deltar av og til på Salemkirkens internasjonale gudstjenester. De har mye til felles med de kristne. Som dåpen, for eksempel.
– Dåp handler om å markere at Gud gir nytt liv, om å innvie et menneske til menneskeheten. Vi er frie til å være dem vi er, og til å gå i kirken. Men vi er jesidier, sier Revin Aswad.

For Wardeshan Oaso var det naturlig å oppsøke en kirke da hun kom til Norge.
– Jeg har mange gode minner fra de kristne i Irak. De er så rolige og snille. De kristne er vennene våre, for de blir også forfulgt av IS, sier hun.
– Men de kristne fikk likevel et valg, det gjorde ikke vi. De kunne velge om de ville betale skatt til IS, eller om de ville forlate de okkuperte områdene, sier Revin Aswad.

Stemplet som vantro

Ingvill Thorson Plesner karakteriserer jesidiene som et «lettvint bytte» for IS.
– IS stemplet mange grupper som vantro. Men siden jesidismen har en del elementer i seg som kan minne om islam, var de kanskje en særlig utsatt gruppe. IS forvrenger andre religioners lære, og det gjorde de også med jesidiene, som fra før var stigmatisert og isolert.
Jesidienes historie om påfuglengelen har paralleller til profeten Esekiels beskrivelse av kjeruben som blir hovmodig på grunn av sin store skjønnhet og vender seg bort fra Gud i Det gamle testamentet. Kjeruben, som går under mange navn og har blitt tolket på utallige måter i teologien, har i den kristne, folkelige tradisjonen gjerne blitt gitt navnet Satan, den onde, eller fristeren.
En lignende skikkelse finner vi i islamske tekster under navnet Shaitan, Satan, eller Iblis, som betyr «det onde». Koranen beskriver hvordan Iblis skal ha nektet å følge Guds befaling om å bøye seg for Adam, det første mennesket. Ifølge koranisk tradisjon skal Iblis ha protestert mot at et høyere vesen, skapt av ild, skulle bøye seg for et vesen skapt av råtten jord, altså mennesket.

Tilber påfuglengelen

Fortellingen om Iblis har en del likhetstrekk med jesidienes fortelling om erkeengelen Malak-Tāwūs, skriver forskeren Birgul Acikyildiz i boken The Yezidis : The History of a Community, Culture and Religion. Mange muslimer har derfor feilaktig anklaget jesidiene for å være djeveldyrkere.
Men for jesidiene er Malak-Tāwūs den mest lojale av de syv erkeengelene. Derfor har Gud satt ham til å regjere over jorden, og over de andre englene. De lærer at det onde ikke kan komme fra Gud eller fra englene, men kun fra mennesket selv. Ordet «Satan» er tabu, og forbudt å uttale, i jesidismen.  
Akademikere regner påfuglengelen som en representasjon av Gud, forklarer Eivor Lægreid, som i 2016 arbeidet med traumebehandling av jesidier som hadde vært i IS-fangenskap.
– Malak-Tāwūs er en del av det daglige vokabularet. Mange fortalte at de ba til ham for å unnslippe fra IS-fangenskapet, sier Lægreid.

Slukket fortapelsen

Siden jesidiene tilhører en muntlig tradisjon, og ikke har en hellig bok, kan de teologiske fortolkningene variere, forteller Eivor Lægreid.
Mange jesidier mener at Malak-Tāwūs syndet mot Gud da han nektet å følge hans bud, og at han derfor ble kastet ut av paradis en gang i tidenes morgen. Men Gud tilga ham. Og de angrende tårene Malak-Tāwūs gråt i helvete, har slukket ut fortapelsens flammer for godt, lærer jesidiene.
– Men mange sier at de ikke tror på en himmel eller et helvete, men at de mener at det finnes både godt og ondt i menneskets hjerte, sier Lægreid.
Troen har kostet jesidi-folket dyrt. Noen jesidier mener det er forfølgelse som er det fremste kjennetegnet på religionen deres, ikke teologi og riter.

Men det aller alvorligste angrepet på jesidiene – det 73. folkemordet i rekken i deres historie – skjedde i 2014, da IS-soldater inntok Ninivesletten. I forkant av folkemordet delte IS ut propagandablader, de brukte djeveldyrker-anklagen som ideologisk begrunnelse for å voldta jesidier.

Mange jesidier hadde flyktet opp i fjellene i dagene før angrepet den 3. august. Rundt 40.000 jesidier befant seg i huler og fjellsprekker i Mount Sinjar, som etter folketroen skal være det fjellet Noahs ark strandet på etter syndefloden.
IS beleiret fjellet. Jesidiene ville bli drept hvis de prøvde å flykte, men kom til å dø av tørst hvis de ble værende.

Mørke dager

FN estimerer at mellom 5000 og 7000 kvinner ble tatt til fange av IS disse augustdagene. De 5000 mannlige fangene ble henrettet. Blant dem var Nadia Murads seks brødre. Moren hennes, som var for gammel til å være slave, ble også drept.

Sammen med flere tusen andre kvinner ble Nadia Murad ble gjort til sabayaer, altså sexslaver. IS' sharialov ikke bare godtar, men oppfordrer soldater til å voldta sabayaene. I en reportasje fra amerikanske The New York Times beskriver en 15-årig jesidi-jente hvordan IS-soldaten alltid ba før han voldtok henne.
– Han sa det han gjorde mot meg var tilbedelse. Han sa at Malak-Tāwūs er djevelen, og at han kunne gjøre hva han ville med meg fordi jeg tilba djevelen, sier hun.

Eksperter mener angrepet mot Mount Sinjar og kidnappingen av jesidikvinnene var nøye planlagt fra IS' side.
Eivor Lægreid sier jesidiene var et særlig aktet mål for IS-krigerne fordi de anses som hedninger. Selv om IS på ingen måte har behandlet andre minoriteter på en god måte, har jøder og kristne likevel en form for beskyttelse, fordi de anses som «bokens folk», forteller hun.

Høsten 2014 var bekmørk for jesidikvinnene i Sandefjord.
– Det var ikke alltid like lett å synge «Lille Petter edderkopp» da. Men vi kunne ikke snakke om hva som var i ferd med å skje hele tiden heller, det blir umenneskelig å bære, forteller Kjersti Falk Berg, som var leder for MorBarn- treffet også i 2014.
– Jeg klarte ikke å spise på flere måneder, forteller Revin Aswad.

Men selv om IS nå er tilbakedrevet fra Ninivesletten, er situasjonen fremdeles uholdbar for mange av jesidiene som har kommet tilbake fra fangenskap.
Det er dårlig med mat, med klær, med strøm, og ikke minst, med sikkerhet.
– Familien min har ikke en gang et telt å bo i i flyktningleiren, så de må bo på gaten, sier Bahar Murad.
– De kan i alle fall ikke oppleve verre ting enn det de allerede har vært gjennom, sier Revin Aswad lakonisk.

Fremdeles redde

Ingvill Thorson Plesner forteller at mange jesidier fremdeles kvier seg for å flytte tilbake til Ninivesletten, til tross for at IS er drevet ut derfra.
– De oppholder seg heller i det kurdisk-kontrollerte området, der de føler seg trygge. Ninive er fremdeles et urolig område, og selv om IS formelt sett er borte, finnes det fremdeles enkeltstående terrorgrupper der, sier hun.

Enda verre er kanskje tapet av tilliten til den irakiske staten, og til det internasjonale samfunnet.
– Mange jesidier tror ikke de vil bli beskyttet hvis noe lignende skulle skje igjen. Irakiske myndigheter gjør nok så godt de kan. Men mange jesidier har en følelse av at det de har opplevd ikke blir tatt på alvor, sier Plesner.

Nå håper mange jesidier å stille overgriperne for retten. Men det er langt fra sikkert at det kommer til å skje.

Det store sviket

Kvinnene som kommer tilbake fra IS-fangenskap opplever at alt er tapt, forteller Eivor Lægreid.
– Mennene deres er ofte drept eller savnet, og de kan ikke vende tilbake til hjemstedene sine. For å restitueres etter seksuelle overgrep er trygghet veldig viktig. Men trygghet er helt fraværende for jesidiene i dag, sier hun.

Opplevelsen av å ha blitt sviktet, sitter dypt. Mange opplevde at muslimske naboer de hadde kjent hele livet, som til og med hadde vært gudfedre til deres barn, var med på «det store sviket» i august 2014.
– Samtidig var det også mange muslimer som forsøkte å hjelpe jesidiene, og det er de takknemlige for, sier Lægreid.

Trygghet er helt fraværende for jesidiene i dag

—   Eivor Lægreid, har arbeidet med traumebehandling av jesidier

Var heldige

Flesteparten av jesidi-kvinnene i Sandefjord kom til Norge for omtrent ti år siden, mange gjennom familiegjenforening. Det var ikke trygt å være jesidi i Irak da heller.

Bahar Murad og Wardeshan Oasos familie måtte rømme etter å ha fått drapstrusler i posten.
Noe av det siste de husker fra Irak, var at en terroristgruppe halshugget ti jesidigutter på gaten.
– Slike ting skjer hele tiden. Det var, og er, ikke trygt å bo i Irak når man er jesidi. Vi som kom oss ut i 2009 var heldige, og hadde større økonomiske ressurser enn mange av dem som ble igjen, sier Wardeshan Oaso.
– Er dere redde for at jesidienes kultur skal forsvinne når dere blir spredt over hele verden?
– Nei, det er ikke vanskelig å bevare kulturen. Her om dagen spurte datteren min om hun kunne gå på julegudstjeneste. Jeg sa ja, men jeg sa også at den kristne kirken ikke er vår kirke. Det tror jeg var vanskelig for henne å forstå. Men jeg viser ofte videoer fra vårt gudshus i Lalish på YouTube, sånn at de skal se hvordan vår kirke ser ut, sier Wardeshan Oaso.

Barnas fremtid var en annen motivasjon for å dra. Jesidiske barn får gjerne dårligere karakterer enn muslimske, og må ta til takke med dårligere jobber.
– Vi diskrimineres på omtrent alle felt. Iraks reaksjon da Nadia Murad vant fredsprisen er symptomatisk. Hvis det hadde vært en muslim som hadde vunnet, hadde mediene ikke snakket om annet i flere måneder. Men siden hun er jesidi, ble det så vidt nevnt, sier Revin Aswad.

Håp

Klokken nærmer seg ett, og MorBarn-treffet nærmer seg slutten. Nå skal crocksstøvler og rosa og blå boblejakker på før hele hurven skal ut i et vinterkaldt Sandefjord.

Noen av damene skal inn til Oslo for å være med på markeringen av fredsprisen mandag. Revin Aswad har en særlig travel uke foran seg. Hun skal være Nadia Murads tolk på alle arrangementene som skjer i tilknytning til prisutdelingen. Revin Aswad var også tolk da Murad gjestet Norge i 2016.

Nadia Murad, som klarte å rømme fra IS i november 2014 etter å ha vært IS-slave i tre måneder, har blitt et symbol på jesidienes kamp. I 2016 ble hun FNs første goodwillambassadør for overlevende etter menneskehandel.
Murad, og de andre jesidikvinnene som har overlevd IS-fangenskap, representerer håp. Jesidiene har fått et talerør for lidelsen de har gjennomgått.

Denne førjulsdagen faster jesidikvinnene i Sandefjord. Om én uke er det nemlig id etter deres kalender. I år har de bestemt seg for å slå sammen feiringen av id med feiringen av Nobel-prisen.
– Vi skal ha en kjempefest, sier Revin Aswad.