– Det er klart at strømming er enklere

I vår var salget av skjønnlitteratur 13 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Samtidig nyter lydboksalget en ­behagelig vekst. Kanskje ikke så rart, når reklamene er overalt: «Les når du ikke trodde du hadde tid», «Les i mørket», «Et helt bibliotek på mobilen din».

Storytel og Lydbokforlagets Fabel konkurrerer om et stadig voksende marked. Norske Storytel meldte tidligere i år at selskapet­ har rundet 100.000 abonnenter, en dobling fra i fjor. Fabel vil ikke gå ut med antall kunder, men hevder at de har hatt en vekst på 250 prosent fra sommeren i fjor til i år.

Hva er greia med lydbok-appene? Hvorfor er det så populært?

Lese, ikke lytte

Vi er i Kulåsparken i Sarpsborg, på tur med Eva Yssen og hunden Gina. 50-åringen lytter til en lydbok.

– Noe av det fine med å sette på seg disse, er at folk lar deg være i fred. Så da er det bare meg, hundene og lydboka, sier hun og legger hendene på hodetelefonene som ligger rundt halsen.

Hun bruker mye tid til å høre på lydbøker fra mobil eller nettbrett. Yssen har har vært abonnent av Storytel siden strømme­tjenesten for bøker kom i 2014. Akkurat nå hører hun på Victoria Hislop, selv om hun har begynt på fem andre bøker.

Og en serie hun omtaler som «husmorporno».

– Problemet er at det er en serie, og det kommer en ny bok hver måned. Nå leser jeg nummer 80, og jeg må jo bare fortsette, sier hun.

Yssen sier «leser», ikke «lytter», om å strømme lydbøker.

– Mange tror at man ikke har fått det med seg hvis man hører lydbok istedenfor å lese på papir – at lydbøker er en slags bak­grunnsstøy. Men er du ordblind, så blir lyttingen som å lese en bok.

– Har det blitt enklere å lese etter strømmetjenester av bøker kom?

– Det er klart det er enklere. Jeg plukker med alle bøkene jeg vil.

---

Leserundersøkelsen 2018

• 88 prosent av befolkningen leste minst en bok i fjor.
• 38 prosent leser flere enn ti bøker.
• 74 prosent kjøpte minst en bok i bokhandelen i fjor
• 36,3 prosent kjøpte minst en bok på nettet i fjor.
• 15,8 prosent leste minst en e-bok i fjor.

---

Pakk mobilen

Administrerende direktør i Storytel Norge, Håkon Havik, er fornøyd med selskapets vekst.

– Lydbøker er et ferieprodukt, og vi opplever en tydelig vekst i sommermånedene. Det er merkbart at folk tenker «Hva skal jeg ha med meg?» på ferien, og velger mobilen over nettbrett eller bok, sier han.

– Det er ett eller annet som har skjedd i markedet. Kundemassen har forflyttet seg litt, fra papirbøker til strømmetjenester. Men det er vanskelig å påstå at det er en varig endring, sier Ann-Kristin Vasseljen, forlagssjef i Lydbokforlaget.

– Dere er ikke så synlige i bybildet som Storytel. Har dere en annen markedsføringstanke?

– Gjennom året har vi mer fokus på digitale kanaler, og har drevet med aktive kampanjer på TV og radio. Vi har ikke de samme ressursene til å kapre byen som Storytel, og de er fortsatt storebror. Men det er sunt med konkurranse, og på sikt vil vi forsøke å ta dem igjen, sier Vasseljen.
Idealisert stillelesning

Men hvis alle strømmer lydbøker, hva da? Er det slutt på tiden hvor vi tok med oss en tjukk bok til godstolen og fordypet oss i et stille univers?

– Det der er en gjenganger til alle tider. At man peker på nye mediale oppfinnelser som årsak til undergangen for den riktige og gode kulturen, sier Anders Benedikt Jager, førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Vi må rive oss løs fra den forestillingen.

Jager tror stillelesningen blir idealisert som en form for dyp konsentrasjon, og at folk fortier at de lytteleser bøker.

Han tenker seg om.

– Det kan hende det kommer av den protestantiske plikt­etikken. At det er lettvint å gjøre ting samtidig, at man da ikke gjør ting skikkelig, sier han, og fortsetter:

– Hallo, hvor ofte har jeg ikke bladd tilbake i en bok når jeg ikke husker helt hva som har skjedd?

Bedre hos bror

Uansett, for Yssen betyr det mye at lydbøker blir mer tilgjengelige. Fra hun var barn brukte hun Blindeforbundets lydbibliotek. Men ikke alle bøker kom ut i lydbokversjon, og de kom alltid mye senere enn papirboka.

– Jeg hadde ikke en sjanse til å være med på diskusjoner om bøker før, forteller Yssen.

At hun kan det nå, er ikke på grunn av norske Storytel. Yssen skifter innstillingene til svensk, både fordi det er bedre inn­lesninger og for å høre nyutgivelser – også norske.

– I Norge er det ingen regler på at bøkene skal leses inn. Mens i Sverige blir de aller fleste utgivelser lest inn. Jeg har aldri opplevd at en bok jeg har sett anmeldt i svenske medier, ikke har vært tilgjengelig.

Sverige og Norge har to vidt forskjellige innfallsvinkler, ­mener Yssen.

– Det er noe jeg lurer på: Hvorfor finnes det mye mer på svensk enn på norsk? For oss som trenger lydbøker er dette diskriminerende. Blindeforbundets innspillinger kommer mange måneder etterpå, og utvalget er ikke godt nok. Derfor er det fantastisk at Storytel er kommet, og at man kan bruke den svenske versjonen.

«Ingen ond plan»

Det er ikke et alternativ for verken Storytel eller Fabel å strømme nyutgivelser. Begge er med i bokavtalen, som blant annet innebærer en fast utsalgspris på nye bøker.

– Jeg kan forstå at det er frustrerende for lyttere at bøker kommer på svensk før de kommer på norsk, sier Fabel-sjef Vasseljen.

Storytels Havik er enig:

– Det er ingen ond plan om å være slemme. Grunnen til at det går noen måneder før vi legger ut nyutgivelser er at strømmingen­ ikke gir høye nok inntekter til forfatterne. Litt på samme måte som at de færreste musikkartister kan leve av Spotify-inntektene. Musikkartistene kan løse dette ved å se på Spotify som markedsføring, mens inntektene kommer fra konsertene de holder. Men det er ikke like lett for forfattere å gjøre det på samme måte.

Havik peker på at bokprisene generelt er lavere i Sverige enn i Norge, rundt 30 prosent.

– Er framtida for bøker strømming?

– Det er ikke umulig at en del kommer ut først, eller bare, i strømmeutgave etter hvert, sier Havik.

---

Strømming av bøker

• Storytel Norge
  Eies 50 prosent av det svenske lydbokkonsernet Storytel AB, og 50 prosent av forlaget Cappelen Damm.
  Startet opp i Norge 2014.
  Annonserte i sommer at de har 100.000 abonnenter.
• Fabel
  Drevet av Lydbokforlaget, som eies av forlagene Gyldendal og Aschehoug.
  Norsk konkurrent til Storytel
  Etablert i 2017.
  Vil ikke gå ut med antall kunder, men hevder de hadde en økning på 250 prosent fra i fjor sommer til i år.

---

Stressproblem

Er det rett og slett godt for oss at strømme­tjenestene finnes? Det er vel i alle fall bedre å strømme bøker, å lytte til en stemme i flere timer – enn tre minutter på en sang, så kanskje en av de tjue podcastene man abonnerer på, deretter­ litt på radio-appen, så musikk igjen. Eller?

Problemet ligger i at mobilen er tilgjengelig, mener psykolog Gunnar Gjerdmundsen.

– Veldig mange er avhengige av å ha mobilen tett på seg. Dersom vi har boka på mobilen, beholder vi navlestrengen til resten av verden, sier han.

– Det har mange konsekvenser. Som dårlig søvn fordi du aldri får spent av, en stadig stressrespons. Og stresset aktiverer kortisol og adrenalin, og ikke «gode» hormoner som oksitosin – som man får gjennom menneskelig kontakt.

Han er selv en av bokstrømmerne. «It takes one to know one», som han sier. Og da skrur psykologen på flymodus.

– Det er symptomatisk for vår tid at det er en stor kamp om oppmerksomheten. Ergo blir det mindre tid. Det er vanskeligere for mange å sette av to til tre timer for å bare sette seg ned og lese en bok, sier Gjerdmundsen.

– Er det fordi vi har mindre tid, eller fordi vi er rastløse?

– Jeg tror det er fordi vi er rastløse. Vi har ikke objektivt sett så lite tid.

Stemme i øret

Yssen foretrekker radio fremfor å se film. Hun liker å se det for seg.

– Når du lytter, må du tenke. En god bok får deg til å se bilder, enten du leser eller lytter, sier hun.

Ikke alle innlesninger er like gode. Noen får deg til å falle i søvn.

– Gisken Armand er den beste, mener Yssen.

Hun har hørt omtrent alt skuespilleren har lest inn på Storytel.

– Det er noe annet med en stemme på øret, en helt annen intimitet enn å lese en bok. Det blir en illusjon av nærhet, sier Jager.

En god bok får deg til å se bilder, enten du leser eller lytter.

—   Eva Kristin Yssen

Ferdigtygget tekst

Det er spennende å se lyd­bok og bok i relasjon, mener litteraturviteren.

– Når du leser selv, må du ta masse valg som genererer ny mening og skaper ny kompleksitet. En lydbok er derimot en «ferdig tygget» tekst, sier han.

– Opplevelsen av den avhenger veldig av innleseren. På den annen side må man som lytter tolke – hvorfor det er lest raskt her, hvorfor senkes stemmen her? filosoferer han.

– Hvordan skal man lese Tomas Espedal som plutselig har dikt inni teksten?

Professoren strømmer også bøker, og hører når han jogger.

– Funker det? Jeg ville trodd det ga mer ­motivasjon å høre rask techno eller noe?

– Ikke hvis du hører på Tore Renbergs Hylleblomst!

Fylle bevisstheten

Gjerdmundsen tror mange søker mot det auditative fordi hverdagen er fylt med mye visuelle inntrykk. Med øretelefoner er det dessuten mulig å gjøre flere ting samtidig. Er dette løsningen på tidsklemma?

– Med lydbokstrømming kan vi faktisk alltid multitaske?

– Det må jeg understreke med to streker: Vi mennesker kan ikke multitaske, sier psykologen.

Oppmerksomheten vår hopper i stedet mellom inntrykk. Små avbrytelser – pling fra ­mobilen, å sjekke en e-post – svekker konsentrasjons­nivået, forklarer Gjerdmundsen.

Han sier likevel at det «muligens» går an å parallellprosessere når en hører på lydbok. Å kjøre bil mens du lytter, for eksempel, da kan kroppen ta hånd om kjøringa.

– Må vi ha lyd? Spotify, podcaster, Storytel ... Noe i ørene?

– Ja, jeg tror at det er mange som trenger å fylle bevisstheten sin med noe hele tiden. Da slipper vi å være til stede med vanskelige spørsmål som «hvem er jeg?» og «hva er jeg?». Jeg opplever at mange av mine klienter sliter med å være til stede. De opplever en ensomhet, tomhet, kjedsomhet, tristhet. De behøver et element av distraksjon, å rette oppmerksomheten mot noe hele tiden.

Mange putter dessuten ledningene i ørene fordi de har en følelse av å ikke ha gjort nok.

– Burde vi bare la det være stille?

– Det er et stort spørsmål, som nesten­ er ­ideologisk. Da snakker man om ulike tilnærminger til å leve i verden: Skal vi forsøke å skape et samfunn hvor vi er tilstede, eller hvor vi lever i ulike bobler? Hva er et godt liv? Det er et kjempestort spørsmål.

Lyd, lyd, lyd

I morgen skal Yssen med hundene og mannen til Nederland – på verdensmesterskap i hundeshow. Hvis hun hører på Storytel i bilen, setter mannen bare musikken høyere, forteller hun. Er det noe dumt med å alltid gå med høretelefoner, med å være inne i bobla?

Yssen smiler.

– Det er jo lyd overalt!

– Jeg tror alle mennesker, kanskje mer enn tidligere, trenger et sted å bare være själv, som svenskene sier.