Agders blåtoner

Agder KrF er blått, men blåtonene er mange. Vårt Land dro på roadtrip fra Flekkerøy til Åmli.

Reportasje

Viggo Lütcherath hadde fått en avlysning. Det var 28. september. Han kunne lene seg tilbake i kontorstolen på Sørlandet sykehus og se Knut Arild Hareides tale på direkten.

– Jeg likte første delen, minnes legen og lederen i Kristiansand KrF.

Menneskeverd, verdier, familiepolitikk – partilederen trykket på de riktige knappene. Lütcherath ble begeistret.

Men så bar det galt av sted. Godordene ble mange om rødgrønn side, regjeringspartiene ble snakket ned.

– Han fremstilte de andre partiene skeivt. Da ble konklusjonen som den ble, fastslår Lütcherath.

Blå Agder

Det er ekstraordinære tider i KrF. Ekstraordinære lokallagsmøter avløses av ekstraordinære fylkesårsmøter før avgjørelsen faller på det ekstraordinære landsmøtet 2. november.

Det kjennes lenge siden kameraene forlot Vennesla etter den første sidevalgsdebatten mellom partilederen og nestleder Kjell Ingolf Ropstad for to uker siden.

En uformell avstemning der støttet opp om forestillingen om Agder som KrFs blåeste region. Over halvparten skal ha foretrukket Solberg-regjeringen mens en tredel støttet Hans Fredrik Grøvans forslag om å velge høyresiden uten å bryte løftet om ikke å regjere med Frp.

Siden har Hareides meningsfeller fått vind i seilene med nasjonale målinger på femtallet og over 2.000 nye medlemmer. De siste dagene synes derimot høyresiden mer på offensiven. Utfallet er åpent.

Hva skjer hvis partilederen får viljen sin? Hvorfor er KrF i Agder blått? Vårt Land har møtt et knippe tillitsvalgte og medlemmer. Nesten alle er menn. Flesteparten av lokallagslederne i Agder er det. Vi fant mange blåtoner – og islett av rødt.

Selv de som ikke renner ned kirkedørene, aksepterer at kristendommen betyr noe her.

—   Viggo Lütcherath, leder i Kristiansand KrF

Valgkretsen

John Viste spøker iblant med at han nok har gått ut på dato. Men så klarer han ikke å dy seg. Han må skrive et leserinnlegg.

– Jeg havnet kanskje i motsatt grøft av Hareide, humrer 83-åringen, når han ser over leserinnlegget partilederen utløste.
Innlegget «Nå røyner det på for en gammel KrF-er» er som en bekymret partihistorie sett med konservative, blågule øyne. Her er bekjennelsesparagrafen som forsvant, Geir Bekkevolds vielse av partiets lesbiske kommunikasjonssjef og en hel del om hvordan Ap har «motarbeidet kristendommen».

Signert: John Viste, Flekkerøy.

Ved stortingsvalget kom 1 av 250 KrF-velgere fra denne valgkretsen utenfor Kristiansand. KrF fikk 32 og Høyre 35 prosent av stemmene. Ap er et småparti, SV og Sp utrydningstruet.

Flekkerøy er et kristelig bakvendtland. Der pilene peker nedover nasjonalt, peker de oppover på Flekkerøy. Der kristendom er noe privat andre steder, er den nærværende i samfunnet her. Hvert halvår samler Mannsmøtet på Flekkerøy opp mot 900 mannfolk fra nær og fjern til underholdning, fiskesuppe og forkynnelse.

Mange navn

John Viste, Viggo Lütcherath og lokallagsmedlem Doris Tonheim vet hvilken side KrF hører hjemme i samarbeid med. Utenfor Misjonskirkens barnehage er det skumring. De tre har sunket ned i hver sin sofa.

Hva gjør de hvis Hareide vinner fram?

– Jeg tror jeg kommer til å melde meg ut og stemme Høyre eller Partiet De Kristne, men har ikke bestemt meg, sukker Viste.

– Et politisk parti er ikke en menighet. Jeg vil bli selv om partiet skulle gjøre et valg jeg er uenig, sier Tonheim.

– Kristiansand KrF vil være gjenkjennelig uansett. Dette har vært en inspirasjon og et spark bak. Jeg ønsker å spre den gule politikken og snu anbefalingen, sier Lütcherath.

---

Årsmøtene

  • 26. oktober avholder Agder KrF ekstraordinært fylkesårsmøte for å velge delegater til KrFs ekstraordinære årsmøte 2. november. Der skal partiet treffe sitt sidevalg.
  • Forrige uke besøkte Vårt Land tre lokallag i KrFs trolig blåeste fylke. Nå de tre avholdt sine ekstraordinære lokallagsmøter. Der velges delegater til fylkesårsmøtet.
  • Kristiansand KrF: Sender ingen delegater som vil til venstre.
  • Vennesla KrF: Fem av seks delegater vil til høyre. Det vil lokallagslederen også, som møter på fylkesårsmøtet i egenskap av å sitte i fylkesstyret.
  • Åmli KrF: Begge delegatene vil forbli i opposisjon, men har Solberg-regjeringen som andrevalg. Lokallagslederen vil til venstre og møter også på fylkesårsmøtet.

---

Jeg kommer til å melde meg ut og stemme Høyre eller Partiet De Kristne.

—   John Viste, tidligere bystyremedlem i Kristiansand

Kulturkollisjon

For å forstå hvorfor Agder KrF ser mot blå side i rikspolitikken, må man forstå kulturen på et sted som Flekkerøy, mener de.

– Selv de som ikke renner ned kirkedørene aksepterer at kristendommen betyr noe, er innvevd i lokalsamfunnet her. De kan gå på et lavterskeltilbud som Mannsmøtet. I Oslo ville ikke det skjedd. Fram til få år siden var det vanlig med andakt på korpsøvelsene, utdyper Lütcherath.

Denne kulturen frontkolliderer med en nøytralitetstenkning i venstresidepartiene, mener de tre. I lokallaget er forestillingen om Ap som årsak til en avkristning av Norge levende, ifølge Lütcherath.

– Den sosialistiske tankegangen står i kontrast til KrFs tanke om at folk har ulike behov og ønsker. Når både julegudstjeneste og muligheten for å synge for maten på skolen blir tatt bort, reiser det seg i en sørlending, sier Tonheim.

Men selv ikke på Flekkerøy er bildet entydig:

– I min vennekrets er det mange KrF-ere som nesten ikke tåler å høre navnet Frp, sier Viste.

Tommelfinger

En av valgforskningens pionerer, Stein Rokkan, tommelfingerregler lyder omtrent slik: Der det historisk var små forskjeller, gjør Ap det dårlig og Høyre det godt. Og motsatt. Dette påvirker også KrFs samarbeidssyn fra sted til sted, forklarer professor Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo.

På sørvestlandskysten var næringsveiene flere og forskjellene mindre. I bygdene her var storgårdene færre og forskjellene mindre enn på det røde Østlandet.

Ikke bare nærings-, men også samarbeidshistorikken på et sted spiller inn. Den kristne lekmannsbevegelsen har dessuten preget store deler av Agder. Dermed spiller verdikonservativ kristendom inn, oftest i høyresidens favør. Summen blir en politisk kultur som kan prege et lokallag den dag i dag.

Rødblått

På kontorveggen til Nils Olav Larsen i Vennesla henger portretter av alvorlige menn – og én kvinne. KrFs Torhild Bransdal var ordfører fra 1999 til 2017. KrF har hatt ordførerstolen i innlandsbygda siden 1990, men fra 1915 til 1975 dominerte Ap den tradisjonsrike industrikommunen.

– Jeg kunne endt opp der selv, sier Larsen.

Kanskje bekrefter denne arbeiderhistorikken noe i Rokkans teori? Talen er mer forsonlig om venstresiden her. Larsens hjerte banker for venstresidesamarbeid, lokalt og nasjonalt. Likevel vil han til høyre nå for å få en flertallsregjering.

Han mener KrF ikke er borgerlig og viser til sin avdøde sambygding Jon Lilletun:

– På Stortinget snakket han godt med venstresiden, selv om han var en konservativ mann. Vi vendøler er ikke så opptatt av de båsene.

Ordføreren anslår at Agder er rimelig blått, men langt fra unisont. Selv synes han beint fram lykkelig over partilederens landsstyretale:

– Jeg følger ham i det meste og merker at han tror på det han sier. Hareide har skapt et mye større handlingsrom enn før og vakt et engasjement som aldri ville vært der uten talen.
Larsen ser ikke på Ap som noen kristendomsfiende.

– Ap har ikke et fiendtlig men mer universelt syn – respekt for alle. De vil være enig i kulturarven står ved lag. Høyre har heller ikke mye av det kristne budskapet. Begge sider er ganske like.

Foruten arbeiderbevegelsen, er kristendommen den sterke bevegelsen i Vennesla, forteller han.

– I bygda er det mange frimenigheter, lenger oppe i kommunen er det mer folkekirkelig. Kristenlivet er konservativt, men godt. Kristne verdier som respekt for hverandre og nestekjærlighet har vært viktig. Da er det ikke unaturlig at vi har god kontakt med Ap her.

Vi vendøler er ikke så opptatt av de båsene. Jeg kunne endt opp i Ap selv.

—   Nils Olav Larsen, ordfører i Vennesla

Kommunepolitikeren

Et langt liv i lokalpolitikken synes å ha gjort lokallagsleder Oddbjørn Steinsland til en sindig type.

Han kjører oss forbi den gamle Setesdalsbanen, tømmerrenna som har blitt gangsti, vannkraftverk, gamle industrilokaler. Vennesla vokser. Det «går greit» med kommunen.

Samtalen går ofte over i reguleringsplaner, nye byggefelt, kjøpesentre på Husnøya som truer bygdas nyoppussede gågate med sitt nye kulturhus og bibliotek.

– Sånt holder vi på med. Det stortingsfolket som kan dette med sidevalg. Jeg har tillit til dem, sier Stenisland.

Men han har sine meninger han også, gjemt mellom en mengde «vel» og «nok».

– I styret er de fleste av oss på høyresiden. Medlemmene er nokså konservative og blå. Velgerne og de yngre kan godt være litt mer blanda.

Om Agder er det blåeste fylkeslaget? «Det kan godt være», svarer Steinsland kort. Få i Vennesla er opprørte eller truer med utmelding etter Hareides anbefaling. Laget har fått 20 nye medlemmer og to utmeldelser.

Steinsland kjenner de fleste av dem:

– Jeg tror årsaken er at folk ble så positive av talen, selv om de ikke var enig i konklusjonen. Men folk sier også at å gå til venstre vil gjøre oss til et promilleparti. Selv tror jeg ikke det vil slå så mye ut ved neste stortingsvalg.

SV er venstresidebøygen for vendølene, tror han.

– Om det bare var Ap og Sp ville det stilt seg annerledes. Så spiller nok historien også inn. Den rødgrønne regjeringen svekket kristne verdier – kirken og synet på ekteskapet – som vi ikke er så glad for. For meg er også bioteknologi og Israel vanskelig. Men til sist er det gjennomslaget som teller.

Selv blir han i partiet åkke som:

– Jeg må tåle at det er strømninger som ikke er mine. Vi er alene om å fronte de kristne verdiene. Jeg er bekymret hvis vi forsvinner.

Når både julegudstjeneste og muligheten for å synge for maten på skolen blir tatt bort, reiser det seg i en sørlending.

—   Doris Tonheim, Flekkerøy, KrF-medlem

Skogsbygda

Tidlig i oktober gjorde Fædrelandsvennen en opptelling. Den viste at kun to av Agders 26 lokallagsedere ville i regjering med Sp og Ap. Én av dem var Kurt-Tore Aas i Åmli.

Vi treffer pensjonisten hjemme på Nelaug, et lite stoppested på Sørlandsbanen. I svingen opp fra elva ligger et nedlagt bedehus og en nedlagt barneskole. Der jobbet realfagslæreren i mange år. Åmlis befolkning eldes.
Hareides tale begeistret Aas. Siden har han forberedt seg på ekstraordinært årsmøte i lokallaget. Han har lest partiprogrammer, samarbeidsvedtak, tatt notater.

– Flertallet i Agder vil inn i regjeringen. For mange handler det nok om det de kaller avkristning. I Åmli er mange kristne konservative. Derfor er de mer blå. Jeg er litt mer midt på, men ikke liberal heller. For eksempel i ekteskapssyn.

KrF er i praksis borgerlige, men bør være et sentrumsparti, mener Aas:

– Sp og Ap vil gi et sterkest sentrum. Det er verre å sitte i regjering med et stort Frp enn å søke støtte hos et lite SV.

Vel har SV et problematisk syn på kristendom, men man må se på totalen, mener Aas, som sier KRLE-faget også må speile at samfunnet har blitt mer mangfoldig.

– Det er vanskelig å være adskilt fra Sp, som står nærmest oss i distrikts- og verdispørsmål. Venstre er ikke et sentrumsparti lenger. Høyre er for lite opptatt av fellesskap, fastslår han.

Eldresenteret

Bak bebyggelsen forsvinner veien i retning kommunesenteret. Det er skog så langt øyet kan se.

Ni av 25 medlemmer har møtt opp på det ekstraordinære årsmøtet på eldresenteret. Et av dem er Sveinung Seljås, mangeårig kommunestyremedlem og styreleder i en av Norsk Luthersk Misjonssambands to foreninger i kommunen.

– KrF bør fortsette i konstruktiv opposisjon. Vi holder velgerne for narr med begge alternativer, sier han.

Han opplever større verdifellesskap med høyre- enn venstresiden:

– Handlet det om økonomi, kunne vi stemt Ap. Handlet det om miljø, kunne vi stemt et annet parti. Mitt andrevalg er Sp på grunn av distriktspolitikken. Men det er ikke derfor jeg stemmer KrF. Vi trenger KrF som korrektiv i samvittighetsspørsmål og andre ideologiske spørsmål. Der svikter venstresiden, de tar ikke individets integritet på alvor. Israel-politikken er også et problem.

Han tror mange kristenfolk i Åmli tenker slik. Seljås kaller Åmli en rød kommune, der Sp og Ap dominerer. Kristenlivet er svakere enn i nabokommunene, mer frikirkelig enn folkekirkelig. Likevel heller KrF-erne klart mot høyre, mener han.

– Frimenighetene har tradisjonelt rekruttert fra arbeiderklassen, men de vi rekrutterer derfra er konservative i verdispørsmål, sier Seljås.

Han kaller Hareides anbefaling for et stort eksperiment.

– Vi kan ende opp med 1-3 representanter fra kjerneområdene. Fylkene som vil samarbeide til venstre har lav oppslutning. Det er mye mer alvorlig å bli halvert i Agder enn doblet i Oslo. Det er også mer sannsynlig, sier Seljås, men legger til:

– Jeg synes det er en uting at folk truer med å melde seg inn eller ut alt ettersom vinden snur. De nye medlemmene er nok døgnfluer og ikke noe å bygge på, men de skal få en sjanse.

KrF er et ikke-sosialistisk parti, mener han.

– Borgerlig er et snobbete Høyre-begrep som ikke passer på KrF.

Samtidig nærer få kristne i Åmli varme følelser for Frp, påpeker Seljås, som tror hans syn vil samle størst støtte på årsmøtet.

Sånn ble det også: Seks av ni fremmøtte ville bli i sentrum på ikke-sosialistisk side. To ville inn i regjeringen. Aas sto alene.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje