Tradisjonsforvalterne

– Det koster noe å ta vare på en lang tradisjon. Filologi er krevende å bevare, sier Amund Bjorsnes.

Han er forskningsdirektør ved Norsk Filologisk Institutt (PHI), som ble opprettet i 2003. I høst underviser Bjorsnes i klassisk hebraisk og klassisk arabisk for studenter ved PHI, i samarbeid med UiO og MF. Kursene var så populære at ikke alle som søkte fikk plass, og det måtte opprettes ekstrakurs i klassisk arabisk. Jens Braarvig, tidligere professor i religionshistorie ved UiO, underviser på innføringskursene i sanskrit og sumerisk – verdens eldste kjente skriftspråk.

– Filologiske kurs avhenger av at man er en relativt liten gruppe, ideelt sett tolv eller færre. Da vi så hvor populære kursene var, satte vi et tak på 15. Klassisk arabisk var så populært at vi måtte ha to grupper med over 15 i hver gruppe. Interessen har fortsatt etter at fristen gikk ut 31. august, og vi får stadig henvendelser, forteller Bjorsnes.

Enstemmig svekket

«I tråd med innstillingen fra HF legges sanskrit og moderne hebraisk ned som studiefag ved UiO. (...) Enstemmig vedtatt.» Slik klinger den nøkterne konklusjonen i protokollen fra universitetsstyrets møte 19. juni 2018. Instituttet for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Det humanistisk fakultet (HF) hadde allerede for et år siden trukket samme konklusjon, 7. september 2017. Fra før var både sumerisk og klassisk arabisk lagt ned som studieprogrammer ved UiO. Dermed er det ingen høyskoler eller universiteter i Norge som tilbyr høyere grad i ikke-kristelige hellige språk: hebraisk, klassisk arabisk, og sanskrit.

– Utdanningstilbudet i det man kaller hellige språk er svekket på universitetsnivå, sier Karin Mæland.

Hun er tilknyttet PHI der hun planlegger kurs og underviser i sanskrit. Hun forteller at kristendom i dag er den eneste religionen der man kan utdanne seg helt til doktorgradsnivå med en språklig forankring for originaltekstene på gammelgresk og latin. Innenfor hebraisk finnes det ikke noe tilbud på masternivå.

– Frem til 2017 hadde man utdanning i hebraisk på masternivå, men dette ble nedlagt i fjor. Hinduismen og buddhismens hellige språk, sanskrit, ble nedlagt ved UiO i år, og der finnes det ikke noe tilbud for høyere utdanning, sier Mæland.

Det samme gjelder klassisk arabisk. Man kan ta enkeltstående emner på lavt nivå, men det finnes ikke noe tilbud om å ta en grad i disse fagene.

– Når man legger ned disse språkfagene ved universitetene står man i fare for å miste kontakt med de som kan undervise i språket. Språkkompetansen er viktig for å oppnå en dypere forståelse av litteratur, filosofi og religion i områdene hvor disse språkene er eller har vært i bruk, sier Mæland.

Språklig kunnskap gir oss en bedre forståelse av hva det vil si å være menneske.

—   Amund Bjorsnes

Mister kompetanse

Mæland forteller at nedleggelsen av disse ulike språkfagene, eller «filologiske emner» som de kalles med akademiske termer, er begrunnet blant annet med at interessen var for liten.

– Derfor er det interessant at når man tilbyr kursing for disse språkene så viser det seg at det er stor interesse for å lære dem, sier Mæland.

– Hvorfor tror du folk ønsker å lære disse antikke språkene?

– Jeg tror debatten om avkolonialiseringen av akademia vekker en interesse for disse kursene. De gamle språkene gir oss tilgang på kulturtradisjoner som er utenfor vår vestlige sfære. Dersom vi skal få tilgang til tenkning og kunnskap i den ikke-vestlige verden er språk kanskje det viktigste verktøyet vi har. Generelt tror jeg det er en interesse for å bli kjent med ikke-vestlige kulturer, som indisk filosofi eller Østens filosofi mer generelt, sier Mæland.

Hun tror også yogainteressen bidrar til faglig interesse for indisk filosofi og tekster som er skrevet på sanskrit.

– Hvis man skal studere denne filosofien må man enten kunne sanskrit eller lese oversettelser. Når UiO nå har lagt ned sanskrit mister man kompetansen til å lese tekster på originalspråket. Det hadde jo vært utenkelig at det samme skulle skjedd for andre klassiske språk som gresk og latin, sier Mæland.

Mæland peker på at det i Norge finnes en voksende gruppe andregenerasjons innvandrere som trenger og ønsker kjennskap om egen kulturbakgrunn gjennom lesning av tekster på originalspråket.

– En økende del av befolkingen er interessert i å lese tekster om islam, og da bør det finnes tilbud om studier på universitetsnivå. Hvis man ikke har språklige kvalifikasjoner blir språket en begrensning for å lese originaltekster i religion, filosofi og litteratur. Da blir språket til hinder for å lære om eldre kultur, i stedet for en døråpner, sier hun.

---

PHI

• Norsk filologisk institutt.
• Underviser og holder kurs i indologi, semittiske språk, indo-europeisk.
• Har avholdt ukentlige ­forskningsseminarer i en rekke filologiske disipliner, i samarbeid med universitetsansatte på Universitetet i Oslo. Holder seg strengt til Open Access-prinsippet
• Bred finansiering, blant annet fra Fritt Ord.

---

---

Sanskrit

• Indoarisk litteratur- og kulturspråk, og hovedformidler av indisk oldtids- og middelalderkultur.
• Kildene går tilbake til cirka år 500 f.Kr., språket er fortsatt et av 18 offisielle ­nasjonalspråk i India.
• Da sanskrit ble kjent blant europeiske lærde mot slutten av 1700-tallet, ble grunnlaget lagt for den sammenlignende indoeuropeiske språkvitenskap.
• Kilde: snl.no og Den store danske encyclopædi

---

Samtidsrettet

Men er nedleggelsen av de antikke språkene en del av et større skifte innenfor humaniora? Mæland mener endringen gjenspeiler en vekting av moderne kultur.

– Det er en nedprioritering av humaniora som en bredere tenkningstradisjon som også skal sette oss i kontakt med arven i den intellektuelle, filosofiske og religiøse tradisjonen i andre kulturer, sier Mæland.

Braarvig og Bjorsnes mener språk og historie ikke har vært fremmet som satsningsområder i akademia de siste årene.

– Vi er redd for fagene, og redd for hva dette gjør med universitetet, sier Bjorsnes.

– Vi mener ikke å være polemiske. Vi synes det er trist at språkfagene ikke lenger prioriteres på samme måte som før. Men heller enn å prøve å overbevise HF om å snu utviklingen, ønsker vi å tilby den samme kompetansen til de studentene som ønsker det, sier Braarvig.

Bjorsnes og Braarvig mener det store tilfanget av nye fag ved HF har svekket språkfagenes posisjon.

– Historiske og språklige fag var mye større del av HF tidligere. Nå ser vi en økning av samfunnsfaglige fag på HF. SV-fakultetets faglige tilnærming «smitter» over på de andre fagområdene ved universitetet. Det blir en kunnskapsbygging som først og fremst baserer seg på samtiden, sier Bjorsnes.

---

Sumerisk

• Språk som ble snakket og skrevet av sumererne, et førsemittisk folkeslag i ­Mesopotamia.
• Ved siden av egyptisk er sumerisk det tidligst overleverte språk i verden. De eldste kildene er leirtavler­ med kileskrift fra cirka år 3.000 f. Kr. Sumerisk døde ut som ­talespråk cirka år 2.000 f. Kr., men ble i noen grad fortsatt brukt som religiøst språk.
• Det er ikke påvist slektskap til noe annet kjent språk. Kjennetegnet av et omfattende system av prefikser og suffikser og minst åtte kasus.
• Mesopotamia: Sumerisk ­inskripsjon på en keramikk plakett – fra rundt år 2.600 f.Kr.
• Kilde: Den store danske encyclopædi

---

Morgenstierne

Braarvig mener det ikke alltid er en enkelt kobling mellom hva som er populært og hva som tilbys. Han tror mye handler om hva universitetet ønsker å satse på, og hvordan de ulike fagene forholder seg til hverandre.

– Hva som er populært handler også om hva som er påkrevd i de ulike gradene. Noen fag er obligatoriske, og blir derfor «populære». Det er vanskelig å regne på interesse, sier Braarvig.

Han mener HF-fakultetet har prioritert samtidshistorie fremfor eldre historie.

– Samtidshistorien er også veldig viktig. Men dersom man ikke kan lese de historiske språkene har man ikke lenger tilgang til de historiske kildene. Da blir det umulig å drive historieforskning. Det har bekymret meg i alle år, sier Braarvig.

– Det handler om å ivareta arven fra tidligere. Norsk akademia har hatt en fremtredende filologisk tradisjon, helt tilbake til 1820-tallet. Før Georg Morgenstierne ble et hus på Blindern, var han en kjent sanskritist og iranist. Det samme gjelder Sophus Bugge, som var en storartet språkforsker og kulturforsker. Når vi driver med historiske språk er det ut fra en betraktning om at det er umulig å drive kulturforskning uten å forholde seg til det språklige, sier han.

Unyttig nytte

– Har humaniora lavere status enn før?

– Kritikken mot humaniora handler om at dette fagområdet sliter med å definere sin relevans, og man spør hvilken rolle humaniora skal spille i fremtiden. Utfordringen er at tradisjonen vi står i er evig relevant, men ikke alltid samfunnsaktuell, sier Bjorsnes.

Bjorsnes og Braarvig mener filologien beskytter oss mot ideologiske lesninger av historien.

– Ingen lesning står helt fritt fra ideologiske blindspor. Men en filologisk lesning som er analytisk og objektiv gjør det mulig å åpne opp teksten for flere mulige klare og presise tolkninger. Man kan spørre seg om det finnes andre måter å forstå det samme på, eller om man kan bruke tid på det tvetydige i teksten. Det gjør det mulig å forholde seg kritisk til historien. Slik kan ingen «eie» historien, ved å posisjonere seg som historiens rettmessige arvtakere. Den filologiske lesning av historiske dokumenter utgjør en motkraft til den ideologiske, sier Braarvig.

– Er det slik disse språkene blir nyttige?

– Jeg synes ikke nyttig er så nyttig begrep, sier Bjorsnes og ler.

– Det handler om at skriftarv er viktig for vår kulturhistorie. En dyp historisk og språklig kunnskap gir oss en bedre forståelse av hva det vil si å være menneske, avslutter Bjorsnes.

‘Skiller ikke ­mellom dannelses- og bruksfag’

Eirik Welo mener HF fortsatt tilbyr et bredt faglig tilbud til språkstudenter. 
– Studentetterspørsel inngår i vurderingen av ­studietilbud, sier han.

– Det er viktig for oss å kunne ha sterke fagmiljøer bak de studiene vi tilbyr, og innenfor våre begrensede økonomiske rammer kan vi ikke tilby alle studier. Vi må prioritere. Det at vi ikke tilbyr et fag, betyr ikke at faget ikke er viktig. Studenter med andre faglige interesser enn dem vi kan tilby, har også muligheten til å studere helt eller delvis ved andre universiteter som tilbyr en annen fagportefølje.

Det sier Eirik Welo, prodekan for undervisning ved humanistisk fakultet (HF) ved UiO.

Rammene

– Studentetterspørsel inngår i vurderingen av om vi skal opprette, videreføre eller legge ned studietilbud. Vår finansieringsmodell er hoved­sakelig bygget opp rundt studenter som studerer til en hel grad, ikke enkeltemner.

Welo synes det er positivt at det er interesse for språk.

– HF tilbyr utdanninger i mange­ språk i og utenfor Europa.­ Vi har et sterkt og populært studie­tilbud i arabisk, som altså ikke er nedlagt som språkfag. Vi har også store studentgrupper som studerer kinesisk og japansk. I tillegg har fakultetet studietilbud i hindi, tyrkisk og persisk. Fakultetet har ikke hatt noe eget studieløp i sumerisk.

Han forteller at HF vurderer løpende hvilke studier de skal tilby, men at de for øyeblikket ikke har noen konkrete planer om å revurdere nedleggelsen av sanskrit og hebraisk. Som offentlig utdanningsinstitusjon må HF forholde seg til de rammene som finnes og prioritere innenfor disse,­ sier Welo.

– Har den økonomiske situasjonen blitt trangere de siste årene?

– Økonomien har vært relativt stabil, men visse ting tyder på at det blir litt strammere i fremtiden.

Relevans

– Er det slik at HF nå i større grad prioriterer samfunnsvitenskap innenfor humaniora, fremfor de klassiske dannelsesfagene?

– Det har de siste årene vært noen trender i akademia generelt på verdensbasis. Blant annet har områdestudier og tilnærming til moderne samfunn nå en plass ved siden av den historiske filologien. Men det handler først og fremst om at andre perspektiver­ har kommet i tillegg. Vi tilbyr studieforløp som gir kunnskap om språk, historie og områdestudier. Dette gir studentene en bred kompetanse.

– Kritikken i avkoloniseringsdebatten går på at man har et for ensidig kunnskapstilfang på norske universiteter, med en hovedvekt på vestlig akademisk tradisjon. Ikke-europeiske «hellige» språk kan gi tilgang til østlige filosofiske tradisjoner.

– Hvorfor har dere valgt å legge ned disse studietilbudene?

– Svaret på dette er todelt: HF foretar en løpende vurdering av hva vi kan tilby, og vi har ikke mulighet til å tilby alle typer studier. Vi tilbyr et bredt tilfang av ikke-europeiske språk, blant annet kinesisk. Disse språkene har også en historie.

– Står klassiske dannelsesfag svakere nå enn tidligere?

– Jeg synes ikke det er relevant å skille mellom bruksfag eller dannelsesfag. Jeg tror det er stor mulighet for HF-studenter å bruke det de lærer ute i arbeidslivet. Det er et spørsmål om å vite hvordan arbeidslivet fungerer og vite hva humanister kan bidra med. Det handler om å få frem relevansen i fagene som vi har. Det er ikke meningsfullt å skille og si at noen fag er mer eller mindre relevante.